67th Hunger Games

41

Vi tar heisen ned til nivået hvor vi ble trent. Det har vert en evigvarendes lang tradisjon at vinneren og teamet stiger opp fra scenen. Først preppeteamet, så eskorten, mentorene og til slutt vinneren, som også er stjernen i showet. Da heisen åpner seg, ser jeg teamet mitt. Cashmere, Gloss og Rose, som alle sammen har kledd seg i gull for min skyld. "Unnskyld oss, vi må nett skifte for den store begivenheten!" sier Athenodora og piler til enden av rommet. Preppeteamet og Rose følger etter. Da er det bare meg og mentorene mine igjen. Jeg titter opp på Gloss. Han har fått seg noen seriøse sår, som i verste fall kan bli evig varendes arr. "Unnskyld," sier jeg og gir ham en klem. "Det går fint jenta mi," sier Gloss og klapper meg på ryggen. Til slutt slipper jeg ham, og det oppstår en pinlig stillhet, så jeg begynner bare å fikle med medaljongen. Så kommer jeg på noe å snakke om. "Hvorfor var det du som gidde meg den her?" spør jeg og rekker frem medaljongen. Cashmere stirrer uforståendes på meg. "Å gi deg, preppeteamet mitt sa at det var Paris som festet denne rundt halsen min på arenaen," sier jeg sint til henne. Hun titter opp på Gloss, og Gloss nikker stivt til henne. Hun ser på meg igjen og sier: "Jeg har egentlig ikke lov til å si det her, men spillmakerne ville ikke at du skulle få vite noe om den," sier hun. "Hvorfor det?" spør jeg. "Fordi de er redd for at du kan bli starten på en revolusjon," sier Gloss lavt. "En hva for noe?" spør jeg. Begge to hysjer på meg. "Hvordan fikk dere den tilbake egentlig?" spør jeg. Nå med så lav stemme som jeg overhodet klarer. "Det var ikke lett, overhodet ikke, men til slutt fikk vi den, selvom det var en evig langvarende prosess," sier Gloss. "Tusen takk," er det eneste jeg klarer å si. "Han ville at du skulle ha den så fryktelig mye," sier Cashmere og ser på meg nervøst. Uten at jeg selv er forberedt på det engang, triller tårene ut av øynene mine. "Ikke gråt," sier Gloss og gir meg en klem mens han stryker meg på ryggen. "Jeg kunne bare ønske at dette var ett mareritt," sier jeg og gråter enda mer. Gloss slipper meg og Cashmere gir meg en serviett. "Du er nødt til å kjempe, for Paris sin skyld," sier Cashmere. "I morgen kveld vil du være hjemme igjen i 1, tenk på det," sier Gloss og rekker meg en ny serviett. "Familien din venter på deg." Satin, Velvet. Familien min. Tanken på de gjør meg litt sterkere, så jeg tar meg sammen igjen og tørker bort alle tårene. Akkurat i tide, for der kommer resten av teamet mitt. "Hva har skjedd med sminken din?" hyler Daisy. "Jeg tørket det bort med denne servietten når jeg fikk noe på øyet," sier jeg. Jeg kan selvfølgelig ikke si at jeg har grått. De fikser panisk på sminken min igjen. Fem minutter senere hører jeg publikum trampe og applaudere over meg. Vi går alle for å innta posisjonene våres. Preppeteamet mitt blir heist opp, og salen applauderer vilt når de ser de. Så kommer Rose som har opplevd dette øyeblikket mange ganger før. Athenodora får selvsagt stor jubel etter "Venus, jenta i gull," suksessen og publikum tramper med føttene i minst fem minutter før Cashmere og Gloss blir presentert. Så er det bare meg igjen. Jeg svetter i håndflatene, så jeg tørker svetten av på kjolen min. Jeg kjenner meg livredd, helt til jeg får øye på medaljongen rundt halsen min. Jeg åpner den og får øye på Paris. Han er kanskje ikke her personlig, men han vil for alltid være med meg. Jeg lukker medaljongen og feller en tåre. Kom igjen dumme plate, heis meg opp. Frykten som jeg kjente i kroppen min for bare sekunder er borte nå som jeg har funnet styrke i Paris, som ikke er her mer på grunn av Capitol. Det er likefør jeg tenker på å angripe Caesar Flickerman på scenen foran hele nasjonen, men nok engang setter det dumme brevet meg på plass. Jeg bestemmer meg heller for å ta av meg noen av smykkene og armbåndene mine, og heller gjøre noe litt mindre ut av frustrasjonen min. Jeg kaster de så hardt som jeg bare kan inn i lamper og alt knusendes som jeg ser. Når jeg er ferdig ligger det knuste glass og krystallbiter på gulvet, og jeg må si at resultatet er meget tilfredsstillende. Publikum har sluttet og klappe, og alle venter på meg nå. Ti sekunder senere letter metallplaten.