67th Hunger Games

12

Klokken runder 16:00. Jeg har vært i Skjønnhetssalongen i fire timer. Jeg titter ut av ett lite vindu i rommet. Overalt ser jeg Capitol mennesker hyle og le. Jeg åpner vinduet og sniffer med nesen. Den kjølige vinden dufter jordbær. Døren til rommet åpner seg. Jeg snur meg for å se hvem det er. "Der er du, Venus!" sier en kvinne muntert. Kvinnen har turkist hår, masse tatoveringer, smykker, ringer og armbånd med dyrebare juveler og stener på seg. Disse juvelene kommer fra Distrikt 1, det er jeg sikker på. Det må være Athenodora, utvilsomt. Hun tripper mot meg med preppeteamet på slep. "Se på deg!" sier hun. Hun begynner å fikle med håret mitt. Daisy, Tanya og Lucius står bak Athenodora og bare venter på respons. Athenodora beveger fingertuppene sine på den silkeaktige huden min. "Perfekt," sier hun. Hun snur seg mot preppeteamet og sier: "Dere skuffer aldri!" Preppeteamet mitt smiler fornøyd. "Kan dere hente kostymet?" spør Athenodora vennlig. "Med glede!" sier Lucius, og de piler ut. Nå er det bare meg igjen med dette snåle mennesket. "Så hvordan fikk du navnet Athenodora?" spør jeg for å lette litt på stemningen. Hun smiler og sier: "Jeg er kalt opp etter den greske gudinnen Athene. Du kan uttale navnet mitt som Athen O Dora," sier hun. "O Dora?" spør jeg mistenksomt. "O Dora betyr den store på en måte," sier hun og smiler fornøyd. "Er ikke Athene en gudinne i antikken?" spør jeg. "Korrekt!" sier hun mens hun fikser på sminken i ett håndspeil. Vi lærte på skolen at for mange tusen år siden - fanst det overnaturlige greske guder som menneskene trodde på. I ett skoleprosjekt fikk jeg om Athene. Athene var visst nok gudinnen for krig og handverk, og skulle visst være en klok kvinne. Athenodora er strake motsetningen. Så kommer preppeteamet inn igjen med det jeg anntar er kostymet mitt. En knallsvart kjole som glitrer av juveler, ett par matchendes sko, en svart juvel og en hel boks med smykker og armbånd. Jeg reagerer på en ting. Kjolen er knallsvart. Jeg har aldri sett noen tributter fra 1 bruke svarte klær under paraden. "En svart kjole?" spør jeg og grynter. "Ikke vær redd vennen, du kommer til å se fantastisk ut i kveld!" sier Tanya. "Faktisk, så er vi ikke bare nødt til å farge kroppen din gull," sier Lucius og ser bort på Daisy. Hun tar hintet og sier: "Vi er nødt til å farge håret ditt i gull også," sier hun nervøst og fikler meg fingertuppene. Min første tanke er nei. Jeg stirrer opp på dem. "Å vennen min, gullfargen går bort etter bare 6 timer!" sier Daisy og tripper bort til en av sprayflaskene. Hun tripper tilbake og viser den til meg. Jeg gransker hvær kvadratcentimeter av den. "Fargen skal gå bort etter 6 timer. Gjør den ikke det, får du pengene tilbake," leser jeg stille. Jeg tenker fortsatt nei. Athenodora og preppeteamet ser på meg trist. Jeg biter meg i leppen. Her er det åpenbart fire skrullinger som bare vil hjelpe meg, og jeg er redd for litt gullfarge i håret mitt? Og om jeg er redd for håret mitt, hvordan skal det gå med meg i arenaen? "Okei da," sier jeg så muntert som jeg bare kan. De begynner å smile. "Kom igjen, spray henne inn i gull!" beordrer Athenodora. De ber meg om å ligge helt stille. I en time sprayer de kroppen min med gull. Jeg må ligge helt i ro, for hvær lille bevegelse kan ødelegge gullfargen så de må begynne på nytt. Gullmalingen på kroppen gir meg ett kjølig grøss. "Er dere ferdige snart?" klager jeg. "Snart ferdig!" sier Athenodora muntert. "Vi gjør den siste finpussen," sier Lucius mens han sprayer håret mitt. Jeg titter opp på klokken. Klokken er allerede 18:30. To minutter senere kommanderer Lucius meg opp. Jeg setter meg opp og stirrer inn i ett stort speil som Daisy og Tanya holder oppe. De venter på respons. "Kult," sier jeg. Det var nok ikke den responsen de håpet på, men de begynner raskt å jobbe med meg igjen. Athenodora hjelper meg å få på den svarte kjolen. Jeg titter rundt etter speilet. "Hvor er speilet?" spør jeg. "Du får ikke lov til å se deg selv enda!" hyler Tanya. Jeg skulle vel åpenbart ha visst det. Daisy tar på meg noen svarte høyhelte sko. Skoene er ingen utfordring for meg. Jeg bruker høyhelte sko ofte hjemme. Det verste er smykkene og resten av pynten. Smykkene, armbåndene og ringene er av gull. Alt er av gull. Det går greit å få på meg smykkene, men noen av armbåndene og ringene er for små, så de er nødt til å presse de inn på kroppen min. Jeg skjærer tenner. "Vil du se deg i speilet?" spør Daisy. "Ja, gjerne," svarer jeg og smiler. Jeg går ett skritt, og jeg holder nesten på å falle. Smykkene veier ett tonn, og de påvirker balansen min. Lucius tar meg i hånden. Daisy og Tanya løfter speilet. Personen i speilet har gullhud, gullhår, en svart kjole som glitrer av juveler, svarte sko, smykker, armbånd, og ringer av gull. Jeg ser mye vakrere ut enn det jeg hadde trodd. Lucius og Athenodora står bak meg og venter nok engang på respons. "Det er fantastisk," sier jeg. De sukker av lettelse. "Venus, jenta i gull!" sier Athenodora. Jenta i gull? Virkelig? Men jeg motargumenterer det ikke, for det imaget kan kanskje hjelpe meg å skaffe sponsorer. "Jeg glemte hårpynten!" hyler Athenodora. Ikke noe som veier ett tonn, tenker jeg. Men hårpynten veier bare ett gram. Det er en enkel stor svart juvel som de fester i pannen min. Av plast. "Venus, jenta i gull!" hyler Athenodora nok engang. "Hva er det du har på fingeren din?" spør Lucius meg. Han mener ringen. "Jeg fikk den av bestemor," sier jeg. "Har du noe imot om vi farger den i gull?" spør Lucius mens han sender meg ett beendes blikk. "Safir fargen passer ikke helt inn," sier Tanya. "Neida, selvfølgelig ikke," svarer jeg tilbake og smiler. Så sprayer de ringen min inn med gull. "Du ser helt fantastisk ut!" hyler Tanya. "Enig!" sier Daisy og hyler med. De snakker oppgløgd. Så sier Daisy: "Paraden starter snart!" Vi går ut av rommet, og Athenodora sier nok engang drømmende: "Venus, jenta i gull!"