67th Hunger Games

37

En stund står han bare der og smiler vennlig til meg. "Hva er det du vil?" glefser jeg. "Se hvordan det står til med deg. Jeg beklager for ditt tap," sier han og går mot meg. De slangeaktige øynene hans får meg til å skjelve. Han setter seg ved sengekanten min og stryker meg i håret. Hånden hans er klam og ekkel, men jeg kan ikke annet enn å la ham holde på. "Jeg hørte hva som skjedde med Gloss," sier han og tar bort hånden sin. Jeg titter opp på ham, og ser det alvorlige uttrykket i ansiktet hans. "Jeg beklager virkelig, det var spontant," sier jeg. Han svarer ikke, men jeg vet at han prøver å lese meg. "Vær så snill og ikke gjør noe med familien min," sier jeg. "Selvsagt ikke, men da ønsker jeg noe til gjengjeld," sier han og smiler ett lite smil. "Hva da?" spør jeg. Han tar en muffins fra trallen min, og begynner å småspise fra den. "I Capitol er du blitt ett ikon, og særdeles populær blant menn. Din attraktive skjønnhet vil alle ha," sier han og tar en pause for å la beskjeden trenge seg i gjennom hodet mitt og inn til hjernen. Jeg skjønner hva han vil. Han vil at jeg skal ligge med menn som betaler ham en uhyrlig stor pengesum for å få meg til sengs. Unge menn, eldre menn, hvem vet? Og nå som Paris ikke er i bildet mer, regner han med at det ikke er noe problem. "Jeg kan ikke," sier jeg med skjelven stemme. "Og hvorfor ikke det?" spør Snow meg skarpt. "Fordi jeg har en kjæreste," sier jeg og titter ned i fanget mitt. Ansiktuttrykket til Snow endrer seg fra sukkersøtt til sint. "Ahh, han kjekke gutten som reddet livet ditt på arenaen. Hvorfor bryr du deg om ham? Han er død og ligger i en trekiste på ett kjølerom," sier Snow med ett snev av sinne i stemmen sin rettet mot meg. "Hold kjeft," skriker jeg til ham. Med det samme ordene har forlatt munnen min, kjenner jeg at jeg angrer. Tårene mine begynner og trille, og jeg vet ikke hvorfor. Snow tar hånden sin og begynner å stryke meg igjen. "Ikke gråt miss Define, alt kommer til å gå fint om du bare gjør som jeg sier, ellers blir jeg nødig nødt til å gjøre noe med dine elskede." Han tar hånden sin ned i lommen og finner fram et hologram. Han trykker på noen knapper, og familien min dukker opp. Satin og Velvet, mor, far og bestemor. "Ikke gjør de noe, vær så snill," sier jeg bønnfalendes. "Selvfølgelig ikke, men si meg, hva skal du gjøre for meg hvis jeg ikke skal gjøre familien din noe?" spør han meg og smiler. "Jeg, jeg.." begynner jeg. "Du skal hva?" spør han meg og klistrer øynene sine i mine. "Jeg skal ligge med alle menn som du sier jeg skal ligge med," sier jeg med ustø stemme. "Nettopp," sier han og smiler ondt. Han reiser seg og begynner å gå mot døren. "Forresten," sier han og snur seg. "Seiersintervjuet ditt er i morgen kveld. Ha en god kveld," sier han, åpner døren og går sin vei.