67th Hunger Games

16

Jeg sover en urolig natt. Det perfekte ansiktet til Paris dukker opp. Han gliser med sine kritthvite tenner. Så ser jeg ett dypt kutt i kinnet hans. Blodet renner nedover kinnet, og bare sekunder senere sprer kuttene seg over hele ansiktet. Så gliser han igjen. Det er ikke det vanlige kritthvite smilet. Tennene hans er lyserøde av blod. Han tar frem en stor sagtaggete kniv dekket med blod. Han gliser det blodrøde smilet sitt igjen, venter noen sekunder og stikker kniven i magen min. Jeg våkner med ett rykk. Jeg hyler og vifter panisk med armene. Noen drar meg ned i sengen igjen. Jeg ser de kritthvite tennene hans. Det var bare en drøm, men den virket så ekte. Paris holder armene sine rundt meg og roer meg sakte, men sikkert ned. "Hva er det?" spør han. Han begynner å stryke meg på kinnet. "Bare en drøm," sier jeg med ustabil stemme. "Om hva da?" spør Paris. Jeg forteller ham alt sammen. Om det blodige ansiktet hans, om kniven i magen min. Han lytter. "Så er jeg så skummel? Er jeg ett monster i dine øyner?" spør han meg og ler. Jeg svarer ikke, men jeg gir ham ett langt dveledens kyss. Jeg titter ut av ett lite vindu. Ute i Capitol begynner det å gry av dag. Det er tåke helt ned til de høyeste bygningene i Capitol, men solen titter rett bak tåken. Jeg legger meg ned i sengen igjen og smånusser litt med Paris. De første solstrålene titter gjennom vinduet. Selvom det er tidlig på dag, blir rommet panisk fort varmt. "Jeg er varm," sier jeg som ett barn. Paris reiser seg og går bort til noen knapper. "Air condition," sier han mens han leter etter knappen. "Ahh, der ja." Han trykker på knappen. Små vifter begynner å produsere kjølig kald luft. Jeg sukker. Paris legger seg ned igjen i sengen, og sier: "Nå, hvor var vi?" Jeg tar hintet. Jeg snur ham på rygg og kysser ham. Jeg vet ikke hvor lenge vi koser og smånusser. Til slutt drar jeg leppene mine bort fra munnen hans og sier: "Vi skal ned i Treningslokalene klokken 10 idag," sier jeg. Jeg drar ham opp. Jeg tar på meg en joggebukse og en singlet. Så går jeg for å spise frokost. Paris løper etter meg. Han når meg igjen, og tar hånden min. Cashmere og Gloss er allerede i spisestuen. "Endelig kommer dere, tyvsovere," sier Gloss. Han og Cashmere begynner å forsyne seg med mat. Jeg og Paris setter oss. Jeg laster tallerkenen min med kokte egg, bacon, minipølser, en banan med smeltet sjokolade i og noen skiver med mango. Jeg propper i meg alt sammen i full fart. Det er helt stille. Jeg forsyner meg nok engang til. Nå med en viltgryte med ris og stekte grønnsaker med brunsaus. Cashmere tar en serviett og tørker seg rundt munnen. "Nå, til treningen. Skrem vettet av resten av feltet," sier hun og kaster servietten sin i ett bossbann. "Husk å la tributtene fra 2 ta kontrollen," sier Gloss. "Hvorfor?" spør jeg. Jeg liker ikke å bøye meg i støvet for andre. "Fordi det var det jeg og Cashmere gjorde," sier Gloss. "Det var en vellykket strategi, og derfor sitter vi her," fullfører Cashmere. "Ok," sier jeg stumt. "Sørg for at de andre vet hvem dere er," sier Gloss og stikker ett helt egg i munnen sin. Paris diskuterer videre, mens jeg faller ut av samtalen. I tre dager skal alle tributtene gjøre forskjellige øvelser sammen. Den siste ettermiddagen vil hver tributt få muligheten til å opptre alene foran dommerpanelet. Jeg ser frem til det øyeblikket. Etter at Gloss har tatt sitt livs porsjoner med gryteretter sier han: Møt Rose ved heisen om 20 minutter. Klærne dere skal ha under treningen ligger på badet." Vi nikker kort til dem og går. "Hei, hva skal Cashmere og Gloss nå?" spør jeg Paris. "De skal til Lekenes hovedkvarter og prøve å skaffe sponsorer til oss. Har du ikke fulgt med?" spør Paris meg. "Joda," sier jeg kjapt, men sannheten er at jeg ikke har fulgt med på noe av det der. Vi går ut på badet. Antrekkene våre er hengt opp. Jeg tar den ned og kjenner på de silkemyke stoffet. Det er en slags svart kjeledress, bare uten hette. Jeg tar den på meg. Den veier så og si ingenting. Jeg føler meg naken når jeg tar den på. Jeg ser meg i speilet, og ser at kjeledressen har en glidelås som man kan dra opp og ned helt ned til puppene mine. Jeg drar den helt opp. Jeg kan uansett dra den ned igjen når jeg svetter. Paris står bak meg i speilet. Kjeledressen framhever bare kroppen hans. Du kan så og si se sixpacken, og brystmusklene hans ser ut som halvhevet brød. I tillegg har han de vakre øynene, det karamellfargede håret, smilet og det perfekte ansiktet hans. Jeg må si at han ser veldig attraktiv ut. Jeg hadde håpet på at han kunne dradd gliddlåsen sin helt opp, men han har dratt den helt ned. Noe som bare framhever brystmusklene hans. "Hei, denne må opp," sier jeg og drar gliddlåsen opp. "Hvorfor?" spør Paris. "Fordi jeg blir distrahert bare av å se på deg," sier jeg. Han tar hånden sin og drar ned gliddlåsen. Bare for å irritere meg. Jeg dasker til kinnet hans og drar gliddlåsen opp igjen. "Vi skal møte Rose ved heisen om to minutter," sier jeg og går. "Hei, hva med ett kyss?" spør Paris. Jeg går tilbake og gir ham ett raskt kyss på munnen. Jeg drar ham med meg. Vi møter Rose ved heisen. Hun har på seg en gullparykk, en gullkjole, gullsko, gullhud og masse kostbare smykker laget av gull. Selvfølgelig. Venus, jenta i gull. Jeg sukker av tanken. Rose kysser meg og Paris på kinnet. Hun dufter fioler. Jeg titter opp på Paris, og han himler med øynene. Vi går inn i krystallheisen. Rose trykker på en knapp. Dørene til heisen lukker seg, og vi suser ned.