67th Hunger Games

40

Hele natten er ett mareritt. Jeg ser meg selv drukne, Paris ta selvmord, men det rare er at drømmen går om og om igjen, og Paris død endrer seg fra hver gang. Det er en lettelse når Rose vekker meg fra drømmen. "Opp, opp, opp, det er en stor stor dag!" sier hun og pisker meg opp. Jeg reiser meg opp og gnir meg i øynene mine. Øynene mine svir fordi jeg sovnet med tårer i øynene i natt. "Se på deg, så vakker, nesten like vakker som meg selv!" sier Rose og begynner å gå mot døren. Jeg følger etter som hennes egen skygge. Vi går til heisen og Rose trykker inn knappen som fører oss ned til Skjønnhetssenteret. Hele veien nedover babler Rose om den fantastiske begivenheten i går kveld. Jeg prøver å lukke ørene mine for hva hun sier, men noe får meg til å spisse de. "Venus, alle i Capitol gråter og ber for deg," sier Rose og ser på meg. Jeg stirrer på det overdekorerte ansiktet hennes. "Ikke gråt!" sier hun og gir meg en klem. Hun klemmer meg så hardt at jeg nesten holder på å spy opp maten fra i går, og det er en lettelse når heisen endelig åpner seg. Det første jeg ser er tre mennesker som tripper mot meg når de ser meg. Preppeteamet mitt. "Der er du!" sier Lucius og kysser meg på kinnet. Det samme gjør Daisy og Tanya. "Å, se på deg!" sier Tanya. "Så vakker!" fullfører Daisy og klapper med hendene. "Venus, jenta i gull!" sier de alle i kor. En liten stund lurer jeg på om de faktisk kanskje kan ha øvd disse replikkene inn. "Kom med oss, jenta mi!" sier Daisy og tar hånden min. "Nei, vent!" sier Rose. "Jeg er så stolt av deg!" sier hun og kysser meg engang på hvert kinn. Rose og preppeteamet mitt kysser hverandre noen siste ganger, og Rose går for å gjøre seg klar til den store kvelden i kveld. Som om hun trenger ti timer på det, for intervjuet begynner ikke før 20:00 i kveld, men sånn er det vel å være ett overfladisk menneske. Timevis framfor speilet før en begivenhet skal skje. Preppeteamet mitt drar meg inn på ett rom og begynner straks å arbeide meg. De begynner å klippe håret mitt, arbeide med neglene mine og de skrubber bort alt av møkk på kroppen min. Da de er ferdige med det, tar de på meg en badekåpe. "For en nydelig medaljong!" sier Tanya og tar på den. "Enig, alle i Capitol vil ha en sånn en!" sier Daisy. En liten stund føler jeg meg forvirret. "Hva mener dere?" spør jeg. "Du skjønner jenta mi, alle i Capitol vil ha vinnerens symbol!" sier Lucius. "Spessielt etter at Paris festet den rundt halsen på deg," sier Daisy. "Jeg sverget på at jeg gråt akkurat der og da!" sier Tanya og tørker bort en tåre i øynene sine. "Hele Capitol gråt!" sier Lucius trist. De fortsetter å bable om sitt, men jeg faller i egne tanker igjen. Festet Paris den rundt halsen min før han tok selvmord? Jeg er fristet til å spørre, men så kommer jeg på at det var Cashmere som gidde den til meg når jeg våknet for noen dager siden. Om det preppeteamet mitt sier stemmer, hvorfor hadde Cashmere medaljongen til Paris? Jeg noterer meg bak øret at jeg må huske å spørre henne. Jeg kommer til all sans og samling igjen når stylisten min, Athenodora kommer inn døren. "Der er vinnerjenta mi!" hyler hun. "Jeg har savnet deg sånn!" sier hun og kysser meg engang på hvert kinn. "Jeg har noe med til deg!" sier hun. Hun drar opp en kjole fra en stor svart pose. Kjolen er lang, og den kommer til å nå meg helt ned til bena. Selvfølgelig er den av gull. "Jeg er så glad for at du kom deg ut av arenaen i live," sier Athenodora og begynner å fikle med håret mitt. Preppeteamet sier seg enig. Det er like før jeg flyr på preppeteamet og stylisten min av sinne, men jeg lar være, for nok engang kommer jeg på brevet. I mange timer sitter jeg taust og stille mens preppeteamet og stylisten ordner på kroppen min. Etter noen timers venting tar de endelig på meg kjolen. Preppeteamet hyler. "Du ser så vakker ut!" sier Athenodora. Preppeteamet mumler seg enig. "Oja, det hadde jeg glemt!" sier Athenodora og henter en boks full av smykker og pynt. "Jeg hadde faktisk akkurat dette smykket på meg i går," sier Athenodora og tar på meg ett stort gull smykke. "Husker du alle damene som stirret på deg i går?" spør Tanya. "Ja, det var så uhøflig!" svarer Athenodora. Jeg himler med øynene og lukker ørene mine. Etter en time til med prepping er jeg endelig ferdig. Lucius hjelper meg og ta på skoene av gull. "Er du klar for å se deg selv?" spør Lucius meg. Jeg nikker stivt. "Tada!" sier de alle sammen i kor mens de drar av ett stort laken fra ett gigantisk speil. En lang gyllen gul kjole som glitrer gull og diamanter, kilovis av gullsmykker og pynt, falske øyevipper av gull, negler i gull. Jeg er Venus, jenta i gull.