67th Hunger Games

44

Rose vekker meg og minner meg på at jeg har nok en ny dag i vente. Hurra. Kroppen min er iskald tvers i gjennom, og hodet mitt verker. Jeg er så kald at en avox må masere meg til jeg får varmen i kroppen igjen. Omsider igjen får jeg varmen i kroppen min, så avoxen tar på meg en morgenkåpe og sender meg ut for å spise. Jeg ser etter Cashmere og Gloss, men de sitter ikke ved spisebordet, så jeg blir nødt til å spise helt for meg selv. Jeg fyller tallerkenen min med egg og bacon, og plutselig kommer jeg på at dette var livretten til Paris. Hjemme i Distrikt 1 spiste han nesten alltid egg og bacon til frokost, uansett hva. Av en eller annen grunn kaster jeg i fra meg tallerkenen med eggene og baconet på gulvet, og ender opp med å spise noen rundstykker. Jeg hører heisen åpne seg, og ut kommer Daisy, Tanya og Lucius med klær av alle regnbuens farger. "Har du savnet oss?" hyler Tanya. Egentlig ikke, tenker jeg, så jeg bare lyver til dem og sier til de at jeg har ventet på dem i hele dag. Med engang jeg er ferdig med å spise, kaster de seg over meg og setter i gang. De gjør de samme i dag også. Grer håret, sminker meg, filer neglene, napper øyenbrynene og farger meg inn i gull. I dag setter de håret mitt i en hestehale dekorert med noen gull sommerfugler. Etter noen timer til med prepping og lytting til sladder, kommer endelig Athenodora med kjolen og skoene mine. Nok en gang er kjolen min farget i gull og det samme er skoene mine. Heldigvis er ikke kjolen lang, den når meg bare helt ned til kneet. Lucius hjelper meg med å ta på skoene mine, og de gjør ett siste finpuss før Rose henter meg og eskorterer meg bort til oppholdsrommet hvor jeg skal gjøre mitt siste intervju med Caesar Flickerman. Jeg ankommer rommet og ser Caesar og ett kamerateam stå og vente på meg. Caesar går bort til meg og gir meg en varm klem. "Hvordan går det, Venus?" spør han meg. Jeg stirrer på ham og sier ikke ett ord. "Kanskje det var ett dumt spørsmål av meg, jeg kondolerer virkelig," sier han og klapper meg på skulderen. Teamet mitt kommer inn og setter seg på den første raden som allerede er reservert til de. Jeg setter meg ned i en sofa, en knallrød fløyelssofa denne gangen. En kvinne teller ned, og i neste øyeblikk er jeg direkte på alle TV-skjermer i Panem. Caesar gjør virkelig sitt ytterste for å tilfredsstille meg og få meg til å le, og jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å svare ham frekt og nedlatendes, noe som jeg egentlig har aller mest lyst til. Caesar er virkelig imponert over meg når jeg drepte de isbjørnene, så han stiller meg en hel del spørsmål om de. "Si meg Venus, hva foregikk i hodet ditt?" spør han meg. "Jeg vet ærlig talt ikke hva som foregikk i hodet mitt, Caesar," sier jeg og ler en liten latter. "Det var virkelig noe av det mest spektaktulære vi noen gang har sett, ikke sant?" sier Caesar og vinker publikum opp. Alle reiser seg og gir meg ståendes applaus. Caesar roer publikum og showet ruller og går igjen. Resten av showet dukker det opp detaljerte skildringer av meg som dreper tributter. Siden jeg lå i ett koma den siste delen av Lekene, velger de heller å foksuere på Paris som virkelig var en nådeløs drapsmaskin på det tidspunktet, men jeg legger merke til at de som har redigert, har valgt å klippe bort meg fra siste del av showet så ikke hele Capitol skal gå på gråten igjen. Egentlig like greit. Finalekampen mellom Paris og Kay er blodig og grusom, men i motsetning fra i går viser de detaljerte skildringer. En skade der, og en skade der. Jeg ser Paris bore sverdet i Kay, og kanonskuddet drønner. De runder av der og Panems segl dukker opp på skjermen. Caesar tar hånden min, kysser den og løfter den høyt opp i været og sier: "Mine damer og herrer. Årets vinner, Venus, jenta i gull!" sier han. Publikum jubler og klapper, men de gråter også, særlig fordi de vet den virkelige historien bak det hele. Paris som reddet meg. Gloss kommer bort til meg og gratulerer meg, og Cashmere gir meg ett klapp på ryggen og sier at nå er tingene mine pakket og at vi må skyndte oss til togstasjonen. Jeg gir Caesar en god og varm klem, og vinker mine siste vink til publikum. Jeg, Gloss og Cashmere blir loset inn i en stor bil som er dobbelt så stor som limmoene vi har hjemme i 1. Når folk ser meg på gaten jubler de vilt. Etter ti minutter gjennom gatene i Capitol, ankommer vi togstasjonen. Jeg sier farvel til Athenodora og preppeteamet mitt og takker de for alt. De takker meg for at de har fått lov til å gjøre meg så fin som bare overhodet mulig, og tårene truer meg å piple fra øynene deres. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi de er redd for hva som vil skje med meg hjemme i 1? Rose skal følge meg hjem, og hun sier at som eskorte er det hennes jobb å passe på meg. Cashmere og Gloss skal også følge meg hjem til 1. Vi går inn, og toget setter seg straks i bevegelse. Mengden i Capitol jubler og plystrer for meg. Jeg vinker minst hundre vink før skogen sluker Capitol.