67th Hunger Games

20

Da jeg fylte seks, spurte jeg mor og far om å få lov til å holde ett prinsesse selskap. I måneder drømte jeg om kjolen, kaken, alle presangene jeg kom til å få, men da dagen kom, husker jeg at jeg bare gråt hele tiden. Det var ikke festen sin feil. Vi hadde leid en ponni og mor og far hadde dekorert hagen med roser og fioler. Problemet var meg. Uansett hvor flott festen var, kunne det ikke sammenlignes med det jeg hadde forestilt meg. Det er sånn det er med forventinger. Du blir alltid litt skuffet. Skuffelsen av å få tieren er enorm. Det var ikke det jeg hadde forventet meg, men jeg skal ikke klage. De fleste tributtene får bare en femmer i gjennomsnitt. Skuffelsen går overraskendes fort over. Jeg bryr meg ikke så mye om de andre sine poengsummer, men Chaze får bare en femmer. Gaia, Marcius, Melissa og Kay får alle tiere. Resten bryr jeg meg ikke om, eller jo. Jenta fra 11 får en nier. Så dukker odds tavlen opp på TV-skjermen. Jeg speider etter boksen min. 6-1. Jeg har gått ned i odds. Gaia og Marcius har begge 3-1, Melissa, Kay og Paris har alle tre 5-1. Jeg har lavest av mine følgesvenner, eller Chaze har falt ned til 15-1, men jeg teller ikke med ham. "Tror dere at vi har noen sponsorer nå?" spør Paris. "Det må dere ha," sier Gloss og smiler. "Jeg er den med lavest odds av oss. Jeg er hele tre siffer bak Gaia og Marcius," sier jeg og sukker. "Det har nesten ingenting å si. Du skjønner, jeg vant Lekene selvom jeg bare hadde 7-1 i odds," sier Cashmere. "Stol på meg, vi har garantert noen sponsorer!" sier Rose muntert. "Vi henter de inn igjen under intervjuene!" sier Athenodora. "Ja, Venus, jenta i gull!" hyler Gwenda. "Vi har virkelig noe spessielt til dere i år!" sier Athenodora. "Det sier de hvert år," sier Gloss og sukker. Jeg fniser. Athenodora og Gwenda snakker oppglødd om kjolen min som jeg skal ha på meg under intervjuet. Selvfølgelig er den av gull. Jeg titter opp på odds tavlen og sammenligner meg selv med Gaia. Jeg har 6-1 i odds, hun har 3-1 i odds, men vi har begge treningspoengsum 10, så hvorfor ligger jeg så langt bak? "Hei, hvorfor ligger jeg og Paris lengre bak enn Gaia og Marcius når vi alle sammen har en tier?" spør jeg. Jeg titter opp på Paris. "Det har du rett i. I tillegg så gjorde jo vi ett bedre inntrykk under paraden," sier Paris og hever øyenbrynene sine. "Det skjer hvert år," sukker Rose. "Hva mener du?" spør jeg. "Dere skjønner, Distrikt 2 er favorisert av Capitol," sier Cashmere mens hun fikser øyenbrynene sine. Under krigen for 67 år siden var Distrikt 2 det eneste distriktet som forble lojale til Capitol. Det har lønnet seg for distriktet i senere tid. "Du skjønner, Capitol og Distrikt 2 har ett tett bånd sammen," sier Rose mens hun fikser på den mandarin oransje parykken sin. Caesar, Claudius, Commodus, Gaia, Marcius. Alle navn fra det gamle Roma. Dag blir til kveld. De andre snakker fortsatt om forskjellige saker, men jeg har for lengst falt ut av samtalen. Jeg grubler over de neste dagene. I morgen kveld vil intervjuene foregå, det kan være avgjørendes for sponsorer. Morgenen etter der igjen er det klart for å entre arenaen. Jeg kjenner at jeg gruer meg. Ikke for min skyld, men for Paris sin skyld. Jeg vil bare ikke miste ham. Jeg er nødt til å redde ham. Kanskje jeg kan prøve å overtale Cashmere og Gloss til å gjøre alt de kan for å redde Paris, men når? Jeg leter etter alternativer, men de neste dagene kommer det til å bli hektisk. Jeg finner ut at i kveld er den beste muligheten min, men jeg må gjøre det uten at Paris får vite om det. Jeg er nødt til å vente til Paris sovner, men det er alltid jeg som pleier å sovne først av oss. "Jeg har sovet så dårlig de siste dagene," hører jeg Gwenda si. "Jeg også, men jeg bruker sovetabeletter. De gjør underverker. Jeg sovner på ett minutt!" sier Athenodora. Virkelig? Sovepiller for å sovne? Sovepiller! Jeg er nødt til å dope ned Paris. Jeg titter opp på klokken. Det er allerede sent på kveld. "Er du tørst?" spør jeg Paris. Jeg lener meg opp mot munnen hans. "Litt," sier han og kysser meg. Jeg lener leppene mine fra leppene hans. "Jeg skal hente noe å drikke til oss," sier jeg. Jeg reiser meg og går bort til spisesalen. "Hvor skal du?" spør Cashmere meg. "Hente noe å drikke," sier jeg og blunker til henne. Hun stirrer uforståendes på meg. "Det er ikke din jobb å gjøre det," sier Rose. Jeg ignorerer henne. Jeg går bort til en Avox. "To glass med mineralvann," sier jeg. Hun nikker. "Og noen sovepiller og en skje," tilføyer jeg. Hun nikker en gang til og går for å hente det. Ett minutt senere kommer hun tilbake med to store krystallglass med krystallklart vann. "Takk," sier jeg. Jeg tar skjeen og knuser sovepillene til sand. Jeg heller det oppi ett av glassene og rører med skjeen slik at pulveret ikke skal være så synelig. Jeg skynder meg tilbake til dagligstuen. Når jeg kommer tilbake, ser jeg at Athenodora, Gwenda og Rose har dratt hjem for å legge seg. Jeg går bort til sofaen, og gir glasset med sovepulveret til Paris. Det andre glasset tar jeg selv. Jeg titter opp på Paris og bare venter på at sovepillene skal virke. Etter noen minutter med venting, kan jeg se at det perfekte ansiktet hans får ett søvnig uttrykk. Han kjemper for at ikke øyelokkene hans skal gli igjen. Jeg setter i fra meg glasset og setter meg på fanget til Paris. "Du må legge deg," sier jeg og kysser ham. "Kanskje det ja," sier han søvnig. Han reiser seg. "Blir du med?" spør han meg. "Jeg kommer om ti minutter," sier jeg og gir ham ett godnatt kyss. Cashmere og Gloss ønsker ham en god natt. Han begynner å gå sakte mot rommet. Ett minutt senere kan jeg høre snorkingen hans.