Alle drar tilslutt

Kapittel 5

Nate og den blonde gutten står og snakker. Den blonde gutten veier med armene som om han prøver å slå bort en irriterende veps. Nate peker på bilen jeg fremdeles sitter i, på gutten og på seg selv før han peker på gutten igjen. Gutten nikker og kommer mot bilen. Han åpner opp døren for meg og jeg går fort ut.

"Du kan gå. Jeg trenger deg ikke mer" sier han og lukker bildøren så fort jeg er ute. Han setter seg inn foran og suser bortover veien. Jeg snur meg mot Nate som står og ser ned i bakken.

"Takk" smiler jeg til han og han ser litt opp på meg og trekker på skuldrene.

"Kunne ikke la han gjøre noe" Jeg nikker og det blir en liten pinlig stillhet mellom oss. Jeg kremter lavt.

"Jeg må bort på butikken nå så.." sier jeg og peker nedover veien mot butikken og Nate nikker til meg.

"Ses på skolen i morgen" sier han og jeg nikker.

"Ja, ses" Jeg snur meg og går nedover mot butikken. Jeg lurer på hva Nate sa for at gutten lot meg gå. Det hadde ikke virket som at de skulle begynne å sloss eller noe, de bare snakket. Hadde det vært Lukas som hadde kommet, hadde den blonde gutten vært så godt som død nå. Hvis han ikke var det, skulle han i alle fall ønske at han var det.

"Jeg er hjemme igjen" roper jeg inn til broren min som fremdeles ligger i samme stilling i sofaen og ser på tv-en. Han spretter opp når han hører at det er jeg som kommer og går inn på kjøkkenet til meg.

"Kjøpte du noe til meg?" spør han og jeg rister på hodet.

"Du sa at jeg ikke skulle kjøpe noe. Du hadde jo ikke lyst på" sier jeg han slår meg svakt i overarmen.

"Dust" mumler han og jeg ler.

"Det skjedde noe ekkelt på vei til butikken" sier jeg og legger vannmelonen inn i kjøleskapet, mens jeg åpner pakken med nøtteblandingen i. Jeg har tenkt å fortelle Lukas om det som skjedde med fyren i bilen i sted. Og om at Nate hjalp meg.

"Hva skjedde?" spør han og ser bekymret på meg. Jeg åpner munnen for å svare, men blir avbrutt av at pappa sin stemme høres igjennom huset.

"Hallo" roper han og kommer inn med en pose i hånden. "Har du allerede vært på butikken?" spør han meg og setter posen opp på benken og begynner å pakke ut.

"Ja. Vi hadde ingen ting som fristet så jeg tok meg en liten tur ut" Jeg begynner å spise av nøttene mine og pappa tar pakken fra meg og tar noen til seg selv. "Takk" sier jeg ironisk når jeg får tilbake nøtteblandingen min.

"Bare hyggelig" sier han spiser alt i et jafs.

"Jeg fikk kjøpt juice til deg" Jeg smiler til pappa.

"Takk" sier jeg og ser at han tar ut en kartong med juice og en med melk. Pappa og Lukas  drikker kun melk, men jeg er liker best juice. Jeg føler at jeg blir mer opplagt av det. 

Jeg sitter i sengen min med brillene på og leser i boken min da Lukas kommer tuslende inn på rommet mitt og setter seg på sengekanten. "Du skulle fortelle meg hva som skjedde på vei til butikken" sier han og ser på meg med et bekymret blikk. Jeg hadde helt glemt at jeg skulle fortelle han om det. Jeg hadde ikke glemt det som skjedde, for det kom jeg ikke til å gjøre på en stund, men jeg hadde glemt at jeg skulle fortelle broren min om det.

"Det var en fyr som stoppet ved siden av meg på gaten og når jeg gikk, kjørte han ved siden av meg" sier jeg og Lukas gir meg et blikk om at jeg skal fortsette å fortelle. "Han kom med kommentarer om hvordan jeg så ut og at jeg skulle sette meg inn i bilen hans" sier jeg og Lukas ser både sint og sjokkert ut.

"Du satt deg vel ikke inn" sier han og puster tungt.

"Da hadde jeg vel ikke sittet her nå" Jeg gir han et dumt blikk før jeg fortsetter igjen. "Men han dro meg inn i bilen når jeg ikke ville og når jeg ble sint på han. Nate, en fra skolen, kom og stoppet han og gutten fra bilen slapp meg ut igjen" Lukas sitter og ser ut av vinduet med et sint utrykk over ansiktet.

"Jeg skal faen meg drepe han fyren" sier han sint og jeg rister på hodet.

"Nate hjalp meg sa  jeg jo. Dessuten aner du ikke hvem han er!" Lukas snur seg mot meg.

"Jeg vil bare beskytte deg søs! Du vet at jeg er glad i deg" Jeg nikker.

"Jeg er glad i deg også Luk" sier jeg og gir han en god klem. "Takk for at du er den broren du er" Han nikker og rufser til håret mitt.

”Jeg vil alltid beskytte deg” sier han med et smil om munnen som om jeg skulle vært 5 år igjen. ”Jeg kommer til å beskytte deg selv når du er 50” Jeg ler litt og han kysser meg på hodet før han går ut av rommet mitt og jeg fortsetter å lese til jeg så vidt orker å holde øynene åpne lengre.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

God påske alle sammen. Håper dere får en fantastisk fin påske og koser dere masse sammen med dem dere er glad i. Jeg vet ikke om det kommer til å komme så mange oppdateringer ettersom at det er ferie og jeg vil bruke tiden sammen med familien min.