Alle drar tilslutt

Kapittel 21

Nate sitter på panseret på bilen sin når jeg kommer mot han. Han hopper ned å smiler til meg. ”Hvordan gikk det?” spør han meg og gir meg et kyss.
”Bra” Han nikker.
”Skal jeg kjøre deg til sykehuset?” spør han meg og jeg rister på hodet.
”Jeg skal ikke ditt i dag” Han smiler og legger hendene sine på midjen min.
”Vil du at jeg skal kjøre deg hjem da?” Jeg nikker med et smil om munnen.
”Ja takk” Han kysser meg mykt på leppene før vi setter oss inn i bilen. Turen er som vanlig stille, men jeg liker det. Det blir ingen pinlig stillhet når jeg er med Nate, noe jeg er glad for. Han stopper utenfor huset mitt og jeg tar av meg setebeltet. ”Vil du bli med inn? Pappa kommer ikke hjem enda uansett” spør jeg han og han nikker.
”Ja” Jeg lukker opp døren og tar med meg baggen ut før jeg går bort til Nate som står foran bilen alt. Han låser den før han følger etter meg bort til trappen. Jeg låser opp ytterdøren og legger fra meg baggen innenfor døren. Nate og jeg tar av oss skoene og jeg går opp trappene med han rett bak meg. Vi går inn på rommet mitt og jeg setter meg på sengen min. Han står foran sengen min litt og ser ned på meg.
”Hva?” spør jeg han.
”Det er akkurat som sist” smiler han og jeg gir han et blikk for at han skal skjønne at jeg ikke forstår hva han mener. ”Sist jeg var hjemme hos deg når du lå i sengen og hadde blåmerker og jeg kom på besøk. Det er som nå” Jeg ler litt og han setter seg ved siden av meg i sengen. ”Hvordan var det i Norge?” spør han meg og jeg ser opp på han.
”Annerledes” sier jeg. ”Jeg var populær, hadde mange venner og jeg var nesten aldri hjemme. Det er kaldt der i forhold til her og ja. Ingenting er som det var” Han nikker og ser ned på meg.
”Du hadde vel mange gutter etter deg også da?” Jeg trekker på skuldrene.
”Noen” mumler jeg. Det var mange som var etter meg av gutter i Norge, men det var kun av en grunn. Å komme i buksene på meg. Ingen ville ha meg, eller likte meg for den jeg var. Jeg ser bort fra Nate og han legger seg oppå meg.
”Jeg håper de behandlet deg bra” sier han og jeg biter meg i leppen og ser opp på han. Han lener seg ned mot meg og kysser meg mykt på leppene mine. Jeg tar hendene mine bak nakken hans og koser med håret hans. Kyssingen går over til sakte klining og han knepper opp blusen jeg har på meg. Jeg fjerner hendene mine fra nakken hans og uten å slippe kysset, reiser jeg meg opp nok til å kunne ta av meg blusen. Jeg legger meg ned igjen og napper i Nate sin t-skjorte. Han avbryter kysset og vrenger den av seg før han lener seg ned mot meg igjen. Han tar hånden sin under singleten min, men jeg stopper han. Han trekker seg litt unna meg.
”Er det noe galt?” spør han og jeg rister på hodet.
”Jeg vil bare ikke” sier jeg. Sannheten er at jeg er redd. Jeg er jomfru enda, noe som ikke mange vet, og jeg er redd for å miste den. Jeg er redd for at det skal gjøre vondt og jeg er redd for at jeg kommer til å angre. Jeg er i alle fall ikke klar nå. Nate lener seg ned mot meg igjen og kysser meg mykt.
”Det går bra” Jeg smiler til han og han legger seg helt ned oppå meg. Jeg sukker tungt og prøver å dytte han av meg.
”Du er tung Nate” klager jeg, men han rikker seg ikke. Han ligger helt stille oppå meg. ”Gå av” Jeg dytter litt meg i han og omsider legger han seg ned ved siden av meg.
”Wow. Du er så sterk” sier han og holder seg til brystet. ”Du dyttet nesten pusten ut av meg” sier han sarkastisk.
”Veldig morsomt” sier jeg og han ler litt.
”Sorry Mathilda, men du må nok trene litt mer for å dytte meg av” sier han og kysser musklene sine. Jeg slår han svakt i overarmen.
”Dust” mumler jeg og legger hodet ned på puten igjen. Han lener seg på albuen sin og ser ned på meg.
”Tenker du noen gang på å flytte tilbake?” spør han meg og jeg nikker.
”Ja, men jeg vil ikke dra fra California” sier jeg og stryker han på overarmen.
”Vil du dra fra meg?” spør han forskrekket og legger den andre armen sin på venstre side av brystet. Jeg ler litt og rister på hodet.
”Selvfølgelig ikke” Han smier fornøyd og stryker meg over kinnet.
”Det er bra” Han lener seg ned mot meg og leppene våres er millimeter i fra hverandre. ”Jeg vil ikke at du skal dra fra meg” Han legger de myke leppene sine på mine. Mobilen min plinger og jeg sukker høyt. Jeg trekker meg bort fra Nate og tar mobilen ut av lommen og ser på skjermen. Det er Lillian som har sendt meg en melding.
”Jeg må bare svare” mumler jeg og låser opp skjermen. ’Tuller du? Går det bra med Charles?’ står det på meldingen. ’Ja, eller han er i alle fall våken nå. Vet ikke når han kommer hjem enda da, men jeg håper at det ikke er lenge til’ Jeg legger mobilen ved siden av meg i sengen og snur meg mot Nate.
”Har du bodd her hele livet?” spør jeg og han nikker.
”Mamma og pappa møttes på en festival når de var omtrent like gamle som oss. Mamma bodde ikke her da, men etter at hun og pappa ble sammen, flyttet hun hit så hun kunne være nærmere han” Jeg smiler til Nate og ser på han med drømmende øyne.
”Så romantisk” Nate nikker smått.
”Det er vel det” Jeg nikker.
”Mamma og pappa møttes på jobben. Han var sjefen til mamma. Mammaen til pappa var amerikansk og det er grunnen til at heter Charles. Faren hans var norsk da. Men uansett. Mamma ble forelsket i pappa, men pappa ville først ikke gjøre noe dumt ettersom at pappa var sjefen til mamma, men han ble betatt av henne. De ble sammen også fikk de Lukas også fikk de meg. Like etter at jeg ble født så dro mamma fordi hun hadde en annen elsker en pappa” sier jeg og unngår å møte blikket til Nate.
”Var de gift?” spør han og jeg nikker.
”Men hun sendte en skilsmisse like etter at hun dro” Jeg flytter blikket mitt opp i taket og fikler med fingrene mine.
”Men siden dere var så små, måtte ikke foreldrene dine i samtale da?” Jeg nikker og slipper ut et lite sukk.
”Mamma fikk det til slik at de slapp. Hun ville ikke komme tilbake i det hele tatt” En tåre renner nedover kinnet mitt og jeg tørker den bort. Nate snur hodet mitt mot han sitt.
”Jeg er lei for det Mathilda” sier han og jeg smiler litt til han.
”Takk, men det er så mange år siden uansett. Lukas og jeg har jo den beste faren vi kunne fått” Nate fjerner et hårstrå fra kinnet mitt og nikker.
”Han bryr seg virkelig om dere” Jeg nikker. Pappa er jo ganske så fantastisk, selv om han kanskje bryr seg litt for mye noen ganger. 

Nate har dratt hjem igjen innen kvelden og jeg sitter med mobilen i hånden uten å gjøre noe. Tv-en er skrudd av, mobilen er utladd i hånden min og det er helt stille. Jeg sukker og reiser meg opp fra sofaen. Jeg skrur av lyset i stuen og på kjøkkenet før jeg går opp på badet. Huset virker enormt nå som jeg er alene. Jeg skrur på dusjen før jeg kler av meg mens jeg venter på at vannet skal bli varmt. Jeg legger fram noen håndklær utenfor dusjen og stønner irritert når jeg oppdager at såpen min fremdeles er i posen som står nede i gangen enda. Jeg surrer et håndkle rundt kroppen og går ut. Lyset i trappen er fremdeles på og det samme med lyset i gangen. Jeg går ned og trappen knirker mer nå enn jeg har merket tidligere. Det er helt mørkt ute og det er kun lyset fra gangen og trappen som lyser opp stuen litt. Jeg ser ut av vinduene og kan nesten skimte en skygge utenfor vinduet som er mot hagen. Jeg svelger hardt og går ut i gangen og plukker opp posen. Jeg forter meg bort til trappen igjen med lette skritt og snur meg mot vinduet igjen. En skygge beveger seg utenfor vinduet og blir borte. Frysningene og redselen vokser i kroppen min og jeg løper opp trappene. Så fort jeg er inne på badet, låser jeg badedøren og puster fort. Jeg holder pusten et lite øyeblikk og lytter med hodet inntil døren, men hører ingen ting. Jeg setter posen fra meg på gulvet og tar ut såpene. Jeg slipper håndkle på gulvet ved det andre og går inn i den varme dusjen. Den kalde kroppen min brenner i det varme vannet og jeg skrur litt ned på varmen før jeg tar sjampo i håret. Så fort jeg er ferdig i dusjen og har tørket kroppen min, pusser jeg tennene mine. Jeg henger de klissvåte håndklærne over dusjdørene og låser opp døren. Jeg puster tungt ut før jeg lukker opp døren og titter ut. Det er ingen i gangen her og jeg går ut. Jeg holder mobilen hardt i hånden og beveger meg fort mot rommet mitt. Jeg forter meg inn og lukker døren etter meg. Jeg lener pannen min mot døren og pusten min er rask av redsel. Jeg fjerner pannen fra døren og snur meg. En skikkelse står ved vinduet mitt og ser ut. Jeg setter i et høyt skrik og personen snur seg.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Scary!! (Ikke i det hele tatt!) Tusen takk til alle som leser, kommenterer og stemmer på min historie! Det betyr mye og det er kjempe koselig!