Alle drar tilslutt

Kapittel 37

”Herregud! Så nydelig du er” sier Beth i det jeg kommer inn på rommet igjen etter at jeg kledde på meg på doen.

”Synes du det er for mye?” spør jeg og ser ned på det trange, svarte skjørtet og den babyrosa blusen.

”Nei, han kommer til å elske det” smiler hun og jeg puster lettet ut.

”Jeg håper du har rett” Jeg setter meg ned ved siden av Beth i sengen og titter på klokken. Joe kommer om ti minutter og jeg kjenner spenningen bre seg i kroppen min. Vi har vært sammen ganske ofte de to siste ukene og vi har blitt bedre kjent med hverandre enn jeg hadde trodd at jeg skulle bli med noen her i California. Han er virkelig helt fantastisk. Han jobber i en herrebutikk i sentrum og bor ikke så langt unna. Aldersforskjellen mellom oss er ikke så ille heller. Han er kun tre år eldre enn meg, noe som jeg synes er veldig bra. I dag har han bedt meg på date og Beth er her for å hjelpe meg. Hun fikset håret mitt og hjelpe meg med klærne mine. Vi har også kommet nærmere hverandre, selv etter at jeg ble kjent med Joe. Men det er fremdeles et spørsmål jeg ikke kan slutte å tenke på, men jeg føler at jeg ikke kan spørre henne heller. Det blir så frekt.

”Hva tenker du på?” spør Beth og jeg snur meg mot henne.

”Bare hvordan det blir i dag” smiler jeg og svelger hardt. Tanken på at jeg nettopp løy for Beth, får meg til å få dårlig samvittighet, men jeg vil virkelig ikke si hva jeg tenke på. Ikke enda i alle fall.

”Mathilda. Du må komme ned” roper pappa like etter at det har ringt på døren. Jeg puster ut og reiser meg opp.

”Kos deg” smiler Beth og gir meg en klem før jeg går ned trappen med hjertet dunkende fort i brystet mitt. Pappa står og snakker med Joe i det jeg kommer ut i gangen. Jeg kan se at Joe er litt høyere enn pappa, noe som gjør at jeg kan se de glinsende, brune øynene hans.

”Hei” smiler jeg og pappa flytter seg så jeg får se ordentlig på Joe. Han har på seg mørke jeans og en svart tettsittende t-skjorte. Jeg flytter blikket mitt opp til håret hans som er perfekt stylet og munnen hans som er formet i et smil.

”Kos dere jenta mi” smiler pappa og kysser meg på hodet før han går ut fra gangen så jeg og Joe blir alene. Jeg tar på meg ballerinaskoene mine og går mot han.

”Hallo” smiler han og biter seg smått i leppen mens han studerer meg med blikket.

”Hei” smiler jeg igjen og ser litt ned.

”Du er nydelig” mumler han og strekker hånden sin ut mot min. Jeg griper den og kjenner hvor varm og myk den føles.

”Takk” Jeg kjenner at varmen sprer seg i kinnene i det vi går ut.

”Klar for en fantastisk kveld?” Jeg nikker smilende mot han.

”Ja” Han lukker opp døren til bilen sin for meg og bukker.

”Stig på” sier han med seriøs stemme noe som får meg til å fnise.

”Takk” Jeg setter meg inn i bilen og han lukker døren før han kommer rundt og setter seg inn ved siden av meg før han kjører av gårde.

”Det var helt fantastisk” smiler jeg i det vi går ut av restauranten.

”Det er bra du likte det” sier han og vi begynner å gå nedover mot stranden i stedet for mot parkeringsplassen. ”Håper ikke du må hjem med en gang” Jeg rister på hodet.

”Nei, jeg må ikke det” Han nikker med et smil om munnen.

”Så bra” Vi går litt i taushet bortover stranden.

”Det er nydelig her på kvelden” sier jeg og stopper opp for å se på solen som er på vei ned. Han nikker og steller seg ved siden av meg.

”Man kan drømme seg bort her” Jeg nikker og setter meg ned i sanden. Han ser litt ned på meg før han setter seg. Han legger en arm rundt skulderen min og peker ut mot havet.

”Tenk om jeg hadde vært på andre siden. Da hadde vi aldri møttes” sier han og jeg rister på hodet.

”Nei, men jeg tenker heller på at vi møttes” smiler jeg og han kysser meg svakt på kinnet.

”Jeg også” Vi blir stille igjen før jeg sukker lavt.

”Det er rart å tenke på hvor nærme vi har kommet på så kort tid” sier jeg.

”Ja. Men det er enda en ting jeg lurer på” sier han og jeg ser spørrende opp på han. ”Moren din” Bare det får meg til å få en stikkende smerte i brystet.

”Det er ikke noe å snakke om” mumler jeg.

”Du blir alltid sånn når jeg prøver å snakke om henne” Jeg ser skuffet opp på han.

”Så kanskje du skal la det ligge da” Stemmen min høres mer irritert ut en jeg trodde den skulle være. Jeg sukker skjelvent ut. ”Jeg mente ikke å bli sint” mumler jeg og tar litt sand opp i hendene mine. Det renner igjennom fingrene mine og blander seg med sanden som allerede ligger der.

”Jeg skal ikke mase mer om det” Jeg trekker på skuldrene.

”Du har lov til å lure på ting” Han trekker armen sin til seg og jeg ser opp på han.

”Du må bare fortelle meg det når du er klar” Jeg nikker smått og smiler takknemlig til han før jeg ser ut mot havet igjen.

”Nå er det noen andre som får den solen vi akkurat har sett gå ned” sier jeg stille, mest for meg selv. ”Det er rart å tenke på” fortsetter jeg.

”Ja” mumler Joe ved siden av meg og jeg ser opp på han. Han er virkelig nydelig. Det mørkebrune håret hans virker enda mørkere nå som solen er på vei ned. Øynene hans lyser som de alltid gjør. Før jeg får rukket å se en annen vei, snur han seg mot meg og jeg kjenner jeg rødmer svakt og snur blikket ut mot havet.

”Hva så du på?” spør han meg.

”Ikke noe” mumler jeg og jeg kan høre han le svakt ved siden av meg.

”Hvis du sier det så” Jeg kjenner varmen i ansiktet spre seg enda mer før jeg kremter lavt så ikke stemmen min skal være så skjelven.

”Jeg hadde det kjempe koselig i dag” Jeg snur meg så vidt mot han, fremdeles redd for at ansiktet mitt skal se ut som en tomat.

”Jeg også. Det var hyggelig at du ville bli med” sier han og legger armen sin over skulderen min.

”Takk for at du inviterte meg” sier jeg og lener hodet mitt på skulderen hans og smiler svakt for meg selv. Endelig begynner ting å falle på plass her. Jeg har fått meg to ny venner og de er de beste vennen jeg noen gang kunne fått. Jeg trodde aldri jeg skulle finne noen som var som Lillian, men det har jeg. Beth og Joe får meg alltid til å smile. De dømmer meg ikke og de har ikke støttet meg ut enda. Jeg håper bare, for en gang skyld siden vi flyttet hit, at jeg får noen venner som ikke kommer til å såre meg.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tusen, tusen takk for over 9000 lesere! Wow, det er helt fantastisk! Ble så overrasket når jeg så det og ikke minst kjempe glad! Grunnen til at det ikke kom noe kapittel i går var fordi jeg hadde skrivesperre, også måtte jeg øve til engelskeksamen som jeg hadde i dag. Men nå har jeg masse inspirasjon igjen og jeg gleder meg sånn til å skrive enda mer på historien! Og neste kapittel kommer det til å skje noe som kanskje ikke er veldig forventet, jeg håper i alle fall at det ikke er det også håper jeg dere kommer til å like det. Uansett så skal det i alle fall skje noe i historien fordi i det siste har det vært utrolig kjedelig!

Igjen tusen, tusen takk til alle som leser, stemmer og kommenterer på historien min! Det betyr så uendelig mye!! <3