Jeg setter meg ned sammen med Beth i kantinen. Det er fredag og kun to timer igjen til det er helg. ”Hvordan har dagen din vært?” spør jeg og spiser litt av maten min.
”Bra” sier hun og trekker likegyldig på skuldrene. ”Din da?”
”Joa, den har vært som de siste dagene. Stressende og irriterende” mumler jeg. Helt siden mandag har dagene vært de samme. Helt forferdelige! Folk glemmer ikke fort på denne skolen og de lar det heller ikke gå uten at du får høre det hver dag. Folk ser fremdeles stygt på meg i gangene og slenger kommentarer etter meg. Selv om jeg ikke har gjort noe galt er det jeg som får all hetsen.
”Hva skjedde egentlig? På daten med Nate altså” spør hun meg.
”Han sa bare at han ikke likte meg og at han og Sarah bare hadde lurt meg” Sukker jeg. Jeg ser på bordet framfor henne.
”Har du ikke med mat i dag heller?” Hun rister smått på hodet. Jeg har enda ikke sett henne spise. Hun har ikke en gang hatt med seg mat på skolen. ”Blir du ikke sulten?” Hun rister på hodet nok en gang. Jeg bare nikker stille og tar en ny bit av maten min. Jeg har så lyst til å spørre Beth om hvorfor hun ikke spiser, men jeg tør ikke.
”Skal du noe i helgen?” spør Beth og kremter. Jeg rister smått på hodet.
”Ikke som jeg vet om. Hvordan det?” Jeg bretter sammen matpapiret og legger det foran meg og drikker litt vann.
”Jeg bare lurte på om vi skal finne på noe i morgen?” Jeg nikker med et smil om munnen.
”Ja, hvorfor ikke” smiler jeg og hun smiler skjevt tilbake. ”Vi kan jo dra på shopping” Selv om jeg var på shopping for ikke så lenge siden så har jeg enda ikke vært på shopping her med en jente.
”Skal jeg hente deg et sted?” spør jeg og hun nikker før hun finner et ark og en penn.
”Her” sier hun når hun har fått skrevet ned adressen jeg skal hente henne ved.
”Takk. Når skal jeg komme? Ikke før klokken 11! Da sover jeg” Hun ler litt og nikker.
”Jeg også. Men du kan jo komme halv 1 da” Jeg nikker og skoleklokken kimer, noe som vil si at det er på tide å gå inn til timen. Jeg sukker og putter lappen ned i lommen før jeg forsvinner ut av kantinen sammen med Beth.
Jeg lukker døren igjen bak meg og tar av meg skoene. ”Hallo” roper jeg, men får ingen svar. Jeg sukker og setter baggen i gangen før jeg går inn på kjøkkenet. Jeg finner fram noe mat fra kjøleskapet og legger det på benken. Jeg flytter blikket mitt mot vinduet som er vendt ut mot oppkjørselen. Bilen min står der jeg parkerte den, men det står en bil bak nå. Det sitter ingen i bilen, men jeg er ganske sikker på at jeg har sett den før. Det ringer på før jeg rekker å tenke på det noe mer. Jeg rynker sammen brynene mine og går mot døren. Jeg vrir om låsen og åpner. Utenfor står den siste personen jeg forventet å se her. Nate.
”Hva gjør du her?” spør jeg.
”Jeg skulle bare levere denne” sier han og strekker ut hånden. Der ligger hjertesmykket mitt som jeg har lett så mye etter.
”Takk” mumler jeg og tar det. Fingrene mine berører den varme håndflaten hans. Den er akkurat slik jeg husker. Varm og myk. Jeg ser opp på han og han klør seg i bakhodet.
”Jeg får vel gå” mumler han og snur seg bort fra meg. Jeg står igjen i døråpningen og ser på han i det han går til bilen sin. Han setter seg inn og ser mot meg. Jeg sukker og ser ned på smykket som ligger i hånden min før jeg ser opp igjen på bilen hans som rygger ut. Jeg lukker igjen døren og snur meg mot speilet. ’Starten på noe godt’ står inngravert i hjertet på baksiden. Det er konfirmasjonsgaven jeg fikk av pappa. Jeg har gått med den hver dag helt fram til jeg mistet det hos Nate. Jeg henger det rundt halsen min igjen og ser på speilbilde mitt. Jeg snur meg igjen og går inn på kjøkkenet. Gjennom vinduet kan jeg se at bilen til Nate er helt borte nå. Han var her, men han sa ikke unnskyld. Ikke at jeg hadde forventet det, men når han først kom, kunne han i alle fall si unnskyld. Jeg smører smøret på brødskiven og legger på en skive med gulost før jeg setter meg ned ved bordet. Jeg drar opp mobilen av baklommen og slår på lyden. Det er ingen nye varsler og jeg sukker. Lillan har ikke sendt meg flere meldinger. Hun har ikke en gang svart på den forrige jeg sendte. Jeg låser opp mobilen og går inn på meldingene mellom meg og Lillian. ’Hvordan går det? Du har ikke svart på meldingen jeg sendte deg. Har det skjedd noe?’ skriver jeg enkelt før jeg putter mobilen på bordet ved siden av tallerkenen min. Blikket mitt er festet på den til jeg er ferdig med maten, men jeg har ikke fått noen melding enda. Det kan jo for all del være natt i Norge nå, men jeg håper bare at hun svarer på den innen i morgen. Jeg sukker og reiser meg opp med tallerkenen i hånden min. Jeg legger den inn i oppvaskmaskinen før jeg tar med mobilen og baggen min opp på rommet.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kapitlene har vært veldig kjedelige i det siste, men nå skjer det noe snart så forhåpentligvis blir det litt bedre å lese snart!
Tusen takk for 7.1K!!! Det er helt utrolig!! Jeg er så glad akkurat nå! Det betyr kjempe mye for meg! Tusen hjertlig takk <3 <3
ESTÁS LEYENDO
Alle drar tilslutt
Novela JuvenilMathilda er en 16 år gammel jente som flytter sammen med faren og broren, Lukas, fra Norge til California. Mathilda var godt likt blandt vennene sine på skolen og blandt de andre elevene. Alt forandrer seg etter at hun flytter. I California møter hu...
