Alle drar tilslutt

Kapittel 17

Det har gått tre dager siden pappa havnet på sykehuset. Nate har ikke vært her siden den dagen, men vi har snakket sammen hver dag. Jeg skal til han i morgen etter at han er ferdig på skolen for å komme meg litt bort fra sykehuset, men ikke være alene. Lukas er hjemme en tur nå for å dusje, sove, spise og skifte klær mens jeg sitter igjen på sykehuset. Pappa har fremdeles ikke våknet fra koma, og legene vet ikke noe mer enn de gjorde for tre dager siden. Jeg sitter på stolen ved sengen til pappa og blar i avisen. ”Hør pappa” sier jeg og ser ned på artikkelen. ”En dame på 68år ble ranet i går kveld. I Norge” Jeg fikk tak i en norsk avis i kiosken på sykehuset her. Det var VG og det første jeg gjorde, var å kjøpe den. Nå sitter jeg og leser for pappa. ”Stakkars dame. Hvem vil gjøre noe sånt?” Jeg sukker og blar over på neste side. ”Det har skjedd mange ulykker på veiene. Jeg skal lese litt av det som står” Jeg bretter avisen og begynner å lese litt av artikkelen. ”Veiene er blitt mer og mer farlig. Med biler som skal kjøre forbi, skaper det mye trøbbel på veiene. De fleste som dør i kollisjoner på veiene, havner i front mot front kollisjon” Jeg sukker og bretter ut avisen igjen. ”Det er ikke trygt å kjøre” Jeg blar videre, men finner ingen ting som fanger oppmerksomheten min. ”Skal vi se på været pappa?” Jeg ser bort på pappa, men han ligger stille. Akkurat som han har gjort de tre siste dagene. ”I Oslo skal det være fint vær i to dager, før det skal regne. Kristiansand ser ut til å ha fint vær i en stund framover. Det samme med Tromsø. Også skal det regne i Bergen” Jeg legger fra meg avisen på nattbordet hans. ”Jeg synes det er så tomt og kjedelig her. Synes ikke du også?” Jeg vet jeg ikke får noe svar, men jeg kan forestille meg at pappa er enig. ”Jeg savner Norge jeg pappa, men ting blir vel bedre her også etter hvert. Jeg må vel bare la ting få den tiden det trenger eller hva?” Jeg nikker meg enig i det jeg selv sier før jeg sukker og ser ned på pappa som ligger der. Det blir stille i rommet, bortsett fra maskinen som piper. ”Jeg savner deg pappa” sier jeg griper hånden hans som ligger på sengen. ”Jeg skulle ønske du bare kunne åpne øynene nå” Jeg puster tungt ut og legger hodet ned på sengekanten. Det er stille en stund før noen kommer inn døren. Jeg snur meg og ser Dr. Mills komme inn med en pose med klar veske.

”Jeg beklager å forstyrre, men jeg må bare ordne noe” sier hun og hekter av den gamle posen og hekter på den nye hun har med seg. ”Har han gjort noen tegn til bevegelse?” spør hun og jeg rister på hodet.

”Hvor gammel er du Dr. Mills?” spør jeg henne og hun snur seg mot meg med et smil.

”29” Jeg nikker. Det blir stille i rommet og hun går rundt sengen og undersøker pappa. ”Jeg kommer tilbake senere i dag. I alle fall en gang til før det er skiftbytte” sier hun og gir meg et svakt smil før hun forsvinner ut fra rommet. Med en gang hun har lukket døren, snur jeg meg mot pappa.

”Det er dumt at hun ikke var yngre. Da kunne vi spleiset henne og Lukas” sier jeg og ler litt for meg selv. ”Hun er snill da og hun tar godt vare på deg” Jeg griper hånden til pappa og gir den et svakt kyss før jeg reiser meg opp og går bort til vinduet og ser ut. ”Det regner” sier jeg til pappa og ser på dråpene som renner nedover vinduet. ”Det er første dagen siden vi flyttet hit” Døren går opp igjen og jeg snur meg. Lukas kommer inn i rommet med en pose med klær til meg.

”Hvordan går det?” spør han og setter den på gulvet.

”Takk” smiler jeg før jeg svarer på spørsmålet hans. ”Bortsett fra at jeg har begynt å gå fra vettet, håper jeg at pappa snart våkner” Han nikker.

”Jeg også” Han setter seg ned i en stol og vender ryggen mot meg.

”Ikke la Nate gjøre noe du ikke vil i morgen” Jeg sukker og snur meg mot han.

”Nei da. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre noe! Han er utrolig snill” Jeg går bort og setter meg på andre siden av sengen.

”Bare vær forsiktig” Jeg nikker til Lukas og ser ned på pappa. Han virker enda blekere enn sist jeg så ansiktet hans.

”Pappa kommer til å våkne, ikke sant?” spør jeg Lukas og ser opp på han. Han trekker svakt på skuldrene.

”Vi kan bare håpe” sier han og en klump bygger seg opp i halsen min. Pappa må våkne igjen. Han bare må det!

Jeg sitter i kantinen og spiser. Jeg tar opp mobilen min og ser at jeg har fått en ny melding fra Nate. ’Gleder meg til i morgen ;) Nate’  Jeg legger brødskiven ned på tallerkenen. ’Gleder meg jeg også :* Mathilda’  Jeg legger mobilen tilbake i lommen på joggebuksen min og fortsetter med å spise. Jeg går ut av kantinen med en gang jeg er ferdig og går inn på rommet til pappa. Lukas leser i avisen jeg la på nattbordet. 

”Hei” sier jeg og setter meg i den andre stolen. Han titter opp.

”Viste du at en dame på over 60 år har blitt ranet?” spør han og jeg nikker.

”Jeg leste det for pappa i sted” Lukas nikker. Han vet at pappa ikke var våken, men at jeg leser for han. Det har jeg gjort siden i går. Jeg har lest i flere aviser og til og med i en bok. ”Tror du pappa kan høre oss?” spør jeg og Lukas ser ned på han. Han sukker og trekker på skuldrene.

”Jeg vet ikke søs” mumler han. Jeg ser ned på den bleke hånden hans og tar den i min. Det føles som at den blir kaldere og kaldere for hver gang jeg tar i den. Døren går opp og jeg snur meg. En lege i 50 årene kommer inn i rommet. Han har vært her når ikke Dr. Mills har jobbet. Han heter Dr. Ryan. Han er koselig, men jeg liker helt klart Dr. Mills bedre. 

”Hallo” sier han og går rett bort til pappa. Han sjekker posen med det blanke innholdet og jeg reiser meg opp. Jeg vet at han skal undersøke pappa og jeg ser alltid ut av vinduet når noen skal gjøre det. Jeg vet ikke hvorfor, men det beroliger meg. Det regner fremdeles, men ikke like mye som i morges. Jeg snur meg igjen når døren lukkes. 

”Jeg håper pappa våkner snart” sier jeg og Lukas nikker.

”Jeg også” Jeg ser bort på pappa som ikke har rørt seg eller gitt noe som helst tegn til at han skal våkne. Jeg vil bare at han skal åpne øynene. At han skal se på oss. Si at alt er bra og at alt vil ordne seg snart!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tror dere faren til Lukas og Mathilda kommer til å overleve?