Alle drar tilslutt

Kapittel 10

Nate ser på meg med store øyne. "Hva har skjedd?" spør han meg og rører forsiktig ved kinnet mitt, men jeg vrir hodet unna.

"Var du ikke på festen til Sarah?" spør jeg og han rister på hodet.

"Jeg blir aldri bedt" sier han og ser ned i bakken. Jeg bare nikker smått. "Skal jeg følge deg hjem?" spør han og jeg snur meg. Jeg ser at huset mitt ikke er lagt unna, men jeg takker ja uansett. Vi går bortover veien mot huset og det er stille en liten stund før Nate sier noe. "Hva skjedde på festen?" Jeg trekker på skuldrene.

"Ikke noe spesielt" sier jeg. Han sukker.

"Jeg tenkte på sårene dine i ansiktet" Jeg snur meg mot han.

"Jeg vet det, og det skjedde ikke noe spesielt. Jeg ble bare banket" sier jeg og stopper utenfor huset mitt. "Jeg bor her" sier jeg og peker mot huset. Han nikker.

"Hvem gjorde det?" 

"Hvorfor bryr du deg om det?" spør jeg og går mot huset. Jeg kan se i lyset fra lyktene i gatene at han trekker på skuldrene.

"Jeg bare lurer" sier han og jeg nikker.

"Vi snakkes på mandag" sier jeg og snur meg igjen. Han roper navnet mitt og jeg snur meg i det jeg er på toppen av trappen. Han står fremdeles på samme stedet.

"Hvem gjorde det?" spør han igjen.

"Sarah" sier jeg før jeg låser opp døren. Når jeg snur meg igjen kan jeg se at han har gått. Jeg kan ikke se han noen steder. Jeg bare sukker før jeg går inn. Det er lys på i stuen og pappa sitter med ryggen til meg og ser på tv.

"Jeg sa du skulle ringe så jeg kunne hente dere" sier pappa uten å snu seg.

"Jeg vet det, men mobilen min gikk tom for strøm" sier jeg og legger fra meg vesken på kommoden som pappa har kjøpt inn og setter fra meg skoene på gulvet.

"Var festen bra?" spør han meg og denne gangen snur han seg. Han ser sjokkert på meg og reiser seg fort opp. "Hva i huleste har skjedd?" spør han og forter seg bort mot meg. Han tar på det ene såret i tinningen min, noe som får meg til å stønne. "Gå opp til Lukas og få han til å rense sårene dine. Jeg skal bort på stasjonen og skifte før jeg tar meg en tur bort til denne festen!" sier han og jeg rister fort på hodet.

"Nei pappa" sier jeg, men han har allerede tatt på seg skoene og jeg skjønner at det ikke nytter å stoppe han.

"Gjør som jeg sa nå og gå opp til Lukas" kommanderer han før han går ut og jeg blir stående igjen alene. Jeg stønner og tar tak i vesken min før jeg går med tunge skritt opp trappene. Det gjør vondt for hver gang jeg må heve benet og jeg er glad for at jeg er på toppen når jeg går bort til Lukas sitt rom. Jeg banker på og venter til han svarer før jeg kommer inn. Han sitter å ser konsentrert ned på pc-en og løfter ikke blikket når jeg kommer inn.

"Kan du hjelpe meg litt eller?" spør jeg.

"Med hva da"” spør han uten å ta blikket fra det han gjør.

"Med dette" Jeg peker på ansiktet mitt og han snur seg mot meg. Han ser sjokkert opp på meg.

"Å fy faen" sier han og legger pc-en til side. "Hva har skjedd?" Jeg snur meg og går mot badet siden jeg vet at det er der førstehjelpsskrinet er. Han tar meg fort igjen ettersom at jeg ikke klarer å bevege meg fort. "Hva har skjedd?" spør han meg igjen.

"Bare noen som ikke liker meg så godt" Jeg stønner i det jeg setter meg ned på doen.

"Hvor har du vondt?" spør han meg og jeg peker på hele kroppen min.

"Over alt" sier jeg og han finner fram skrinet og tar opp pyrispetsalven og en bomullsdott.

"Du klarer å rote deg borti noe bråk nesten med en gang vi kommer hit" sier han og jeg ler litt.

"Kan ikke motstå å få bank" Han ler litt han også. Han tar dotten på tinningen min og jeg stønner i smerte.

"Gjør det så vondt?" Jeg nikker og han fortsetter å rense sårene i ansiktet mitt. 

Lukas kommer inn på rommet mitt etter at jeg har sagt at han kan komme inn. Jeg har fått skiftet til en joggebukse og en singlet. "La meg se på de andre sårene dine" sier han og jeg drar opp singleten til under puppene. Øynene til Lukas blir store når han får se den mørbankede magen min. "Til og med jeg har ikke vært så skadet noen gang" sier han og jeg ler litt, men det knyter seg i magen min.

"Har pappa kommet tilbake?" spør jeg mens jeg legger meg ned i sengen min og Lukas setter seg på sengekanten.

"Nei, han er fremdeles ute" Med det sagt, går døren nede opp.

"Jeg er hjemme" roper pappa nede og like etter står han inne på rommet mitt. "Hvordan går det?" spør han og ser på meg. Jeg trekker på skuldrene.

"Det går greit" sier jeg. Han nikker og går lengre inn på rommet mitt.

"Vi stoppet festen" sier han og jeg nikker smått.

"Hvorfor kunne du ikke bare la det ligge?"

"Fordi du er datteren min! Jeg kan ikke bare se på at noen skader deg" sier han med hevet stemme.

"Men jeg vil ordne opp i dette selv. Jeg vil ikke at faren min skal være nødt til å komme meg til utsetning med en gang noe skjer" sier jeg sint. "Kan dere gå?" 

"Men Mathilda" prøver pappa, men jeg avbryter han.

"Bare gå!" Jeg peker mot døren og ser at de forsvinner ut av rommet mitt uten å si et ord. Jeg legger meg ned på siden og glemmer bort litt av smerten. Jeg tenker på de fine minnene jeg har med vennene mine fra Norge. De fine turene vi hadde sammen og alle gangen vi var samlet. Det var alltid så koselig. De festene vi dro på. Til og med kjærestene jeg hadde som aldri var noe seriøst, savner jeg nå. Men jeg nekter å gråte. Jeg skal ikke la noen få bryte meg ned. Fra mandagen av skal ingen få lov til å snakke dritt til meg uten at de får igjen for det. Og jeg skal finne ut mer om Nate. Hvis jeg bare får vært litt med han så kanskje jeg får vite hva alle mener me at han er så farlig. Eller hva i alle fall Eleanor mente når hun sa at han var farlig. Jeg vil så gjerne vite hva ryktene sier om han.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hvorfor tror dere Nate var så opptatt av hvem som banket Mathilda? Og hvor kom han egentlig fra? Løy han om at han ikke var på festen?