Kapittel 40

963 26 5
                                    

Jeg drar på meg shortsen etter å ha vært på do. Det er noe av det verste jeg noen sinne har gjort! Doen stinker og den er så ekkel, men jeg hadde ikke noe annet valg. Jeg ville ikke tisse på meg så da måtte jeg bare gå på do. Akkurat i det jeg har satt meg ned på madrassen igjen, går døren til cellen opp.

”Kom” sier en politimann i døren. Jeg er rask med å reise meg opp og gå mot han. Skoene mine og tingene mine har blitt lagt utenfor døren igjen og jeg putter det i lommen og tar på meg skoene. Når jeg retter opp ryggen, er politimannen rask med å ta meg i armen, men han setter ikke på meg håndjern. Noe jeg er glad for. Pappa er den som møter oss når vi stopper. Politimannen nikker til pappa før han forsvinner.

”Siden testen din ikke viste noe, så du får dra hjem i dag. Broren din står utenfor å venter på deg” sier han og jeg nikker.

”Er du veldig sint på meg?” spør jeg og han puster tungt ut.

”Jeg er ikke sint, bare skuffet” Jeg nikker smått før han lukker opp døren for meg. ”Jeg jobber noen timer til før jeg kommer hjem” Jeg bare nikker igjen før jeg går ned trappen og ser at Lukas har hentet bilen min. Jeg setter meg inn ved siden av han og slenger igjen døren etter meg.

”Hei” sier jeg stille før jeg lener hodet mot døren.

”Hallo søs” stemmen hans virker ikke sint, dømmende eller skuffet og jeg ser opp på han.

”Tror du det var jeg som gjorde det?” Han vrir om nøkkelen og begynner å kjøre.

”Nei. Jeg kjenner deg godt nok til å vite at du ikke gjør sånn” Jeg smiler smått til han.

”Takk” Jeg sukker før jeg lener hodet mot døren igjen og ser ut. ”Hvor mye er klokka?” Siden jeg ble hentet av politiet i går, har jeg ikke hatt en anelse om hva klokken er.

”Den er ti på ti” Jeg nikker smått og tar opp mobilen av lommen. Jeg har tre ny meldinger fra Beth og to fra Joe. Han har også ringt meg, men jeg bestemmer meg for å vente med å åpne fram til jeg kommer hjem.

Jeg tørker håret i håndkle før jeg går inn på rommet. Mobilen min plinger i det jeg går inn og jeg tar den opp. Meldingen er fra Beth. Jeg går inn og leser de tre andre meldingene først. ’Send meg melding så fort du kan!’ ’Hva skjer?’ ’Si at du ikke er arrestert! Det var vel ikke du som gjorde det? Hva skjer?’ Jeg blar ned til de nyeste meldingen. ’Hva skjer Mathilda? Send meg melding snart!’ Jeg legger mobilen på sengen ved siden av meg og setter håret opp i en dott før jeg tar opp mobilen igjen og sender en melding til Beth for å fortelle alt. Meldingene fra Joe får meg til å få dårlig samvittighet. ’Hvorfor svarer du ikke når jeg ringer deg :( Er du sint på meg?’ Det var kun den ene meldingen. ’Har jeg gjort noe? Vær så snill å si ifra hvis jeg har gjort noe!’  Jeg får en ny melding av Beth og åpner den. ’Kan jeg komme til deg etter skolen? Må snakke med deg!’ Jeg skriver et raskt ja tilbake før jeg ringer til Joe. Etter kun noen pip, tar han telefonen.

”Hei, kan du komme over?” spør jeg han.

”Ja, nå?” Jeg mumler et lite mm. ”Så klart. Kommer om ti”

”Takk” sier jeg før jeg legger på. Etter ti minutter ringer det på døren og jeg forter meg ned. Lukas har lukket opp innen jeg har kommet meg inn i gangen.

”Hei” sier jeg og Lukas forsvinner.

”Hei” sier Joe før han tar av seg på bena og følger etter meg opp på rommet. Jeg setter meg ned i sengen og lener ryggen min mot veggen og klapper ved siden av meg som et tegn på at Joe skal sette seg ved siden av meg.

Alle drar tilsluttTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang