Alle drar tilslutt

Kapittel 1

Jeg sitter på gulvet inne på det store, tomme rommet mitt. Den rosa kofferten min med de siste tingene mine i ligger på gulvet ved siden av meg. Den er lukket.

"Mathilda. Nå må vi dra" hører jeg pappa rope og like etter går døren til rommet mitt opp. Broren min Lukas står i døråpningen og ser inn på det tomme rommet mitt før han ser på meg. 

"Vi kommer til å få det fint i California også søs" smiler han før han kommer inn og henter kofferten min. 

"Ja, sikkert" mumler jeg. Jeg reiser meg opp og følger etter han ut døren og ned trappene. Pappa står og venter på oss i gangen. 

"Det var på tide at dere kom. Vi  må forte oss så vi rekker flyet" Han stresser rundt i gangen og tar med seg koffertene ut og legger de i bilen. "Er dere klare?" spør han og jeg tar en siste titt inn i det tomme huset mitt før jeg nikker og følger etter han og Lukas ut. Lukas setter seg foran, ved siden av pappa og jeg ender opp bak. Noe som passer meg bra. Da kan jeg sitte å høre på musikk så høyt jeg vil uten å være unnvikende. Pappa starter motoren og den brummer før han rygger ut av oppkjørselen til det store hvite huset vårt. Vi må flytte fra Norge til California fordi pappa har fått seg en jobb der som han ikke kunne takke nei til. Jeg skal ikke klage. Det er nydelig og ikke minst varmt i California, men jeg kommer til å savne gjengen min her hjemme, men jeg skal nok få noen venner der også. 

Vi går ut av flyeplassen og varmen slår mot meg. Det er mye varmere her enn hjemme. Til tross for at det er vinter, er det utrolig varmt. Jeg triller kofferten etter meg og håndvesken er godt plassert over skulderen min. 

"Gleder dere dere til å se det nye huset?" spør pappa og jeg nikker smått. Pappa tar tak i kofferten min og legger den bak i bagarsjerommet på den nye bilen våres. 

"Er dette virkelig den nye bilen din?" spør Lukas og stryker over lakken. Pappa nikker stolt og jeg åpner døren bak og setter meg inn. De svarte skinnsetene brenner igjennom buksen min og jeg vrir meg litt. Pappa og Lukas setter seg inn foran og pappa begynner å kjøre ut fra parkeringsplassen til flyeplassen. 

"Du starter på skolen til mandag Mathilda" sier pappa og ser bak på meg i speilet sitt. Jeg bare nikker smått og kobler til øreproppene til den hvite iPhonen min. Det er fredag i dag og tre dager til skolen starter. Jeg gruer meg kjempe masse. Jeg må skaffe meg nye venner og alle rundt meg kommer til å snakke engelsk. Det kommer til å bli uvant i starten, men jeg regner med at jeg blir fort vandt til det. Jeg elsker å snakke engelsk, så det å kunne få snakke det hver dag, er kun et pluss. Jeg ser bortover veien og ser på palmetrærne som er plassert over hele. De lange strendene med nydelig vann og bølger, ser himmelske ut. Jeg kan ikke vente med å ta mitt første bad der snart. Jeg må bare vente til vannet blir litt varmere. Jeg hater å bade når det er kaldt. Derfor badet jeg aldri hjemme i Norge. Jeg badet kun i basseng, ikke noe mer. 

Pappa stopper utenfor et stort hus og jeg ser ut gjennom frontruten. "Wow" sier jeg og studerer det hvite huset foran oss. Det er enda større enn det vi hadde før. Jeg knepper fort opp beltet og går ut av bilen. Pappa har satt fram kofferten min og jeg tar tak i den og er på vei mot døren. 

"Det står pappesker på det rommet som dere skal ha" sier pappa og jeg bare nikker smått før jeg løper opp mot døren og åpner den opp. Det første jeg ser er den gigantiske stuen man kommer til etter gangen. Den har en stor tv og en hjørnesofa som ser utrolig behagelig ut. Jeg ser mot trappen opp til andre etasje og setter fra meg kofferten nedenfor og løper opp med de hvite conversene på. Jeg åpner den første døren jeg ser. Det er badet, den neste jeg åpner er et annet rom som det er pappesker som det står Charles på. Døren ovenfor gangen til rommet til pappa, tilhører Lukas og jeg går til den innerste døren i andre etasje. Jeg åpner den og ser pappesker med mitt navn på. Jeg ser på rommet. Det er en stor dobbelseng midt i rommet, en skrivepult og en dør til. Jeg lukker opp den andre døren og ser rett inn på en jentes drømmegarderobe. Et stort walk-in-closet. Det er fult av klærne vi sendte av gårde for en stund siden og alle skoene mine. Jeg er så glad for å se igjen alt sammen. Jeg går lengre inn og ser alle de dyre veskene mine stå plassert på en hylle. Dette er drømmen min. Jeg snur meg og går ut i rommet mitt igjen og ser at Luke sitter på sengen min. 

"Dette ser bra ut" smiler han og ser på det nydelige, hvite, store rommet mitt. Jeg bare elsker det allerede. 

"Ikke sant! Jeg kan ikke fatte at pappa har gjort alt dette" smiler jeg og setter meg ned sammen med broren min. 

"Han er fantastisk" Jeg nikker meg enig. Pappa er virkelig fantastisk. Og snakk om pappa, han kommer inn i rommet mitt med den rosa kofferten min og setter den på gulvet. Jeg reiser meg fort opp og løper mot han. Jeg gir han en stor klem og takker han.

"Liker du det jenta mi?" spør han og jeg nikker fort. 

"Det er helt fantastisk pappa. Tusen takk" Smilet mitt slutter ikke å vokse. Jeg kan bare ikke bli mer glad for at vi flyttet hit når vi ført måtte flytte. 

 Håper dere kommer til å like historien min og fortsetter å lese den. Det hadde jeg satt stor pris på.