Alle drar tilslutt

Kapittel 48

Joe stryker meg over ryggen og jeg presser meg enda nærmere brystet hans. ”Jeg fikk ikke en gang sagt ha det til henne” sier jeg lavt. 

”Jeg er lei for det Mathilda” sier han og kysser meg mykt på hodet. ”Jeg kommer til å være her for deg hvis du trenger meg” Jeg ser opp på han og tørker tårene mine.

”Tusen takk. Jeg tror jeg trenger det nå” Han smiler svakt ned til meg og kysser meg på nesen. ”Kan du sove her i natt?” spør jeg han og han nikker.

”Selvfølgelig!” Jeg smiler litt og lener hodet mitt mot brystet hans igjen. ”Vet du når begravelsen hennes er?” Han stryker meg gjennom håret og jeg rister på hodet.

”Jeg tenkte å besøke moren hennes en dag og spørre, men akkurat nå tror jeg ikke at jeg orker å dra dit”

”Jeg tror moren hennes forstår det” Jeg stryker hånden min lett over magen hans. Mobilen min ringer og jeg tar den opp. Det er Mrs. Baker.

”Hei” sier jeg og setter meg opp i sengen. Joe ser rart opp på meg og jeg smiler til han for at han skal forstå at det ikke er noe galt.

”Hallo Mathilda” snufser henne. ”Jeg vet at det er sent nå, men jeg lurte på om du kunne kommet hit en liten tur for å hente noe? Jeg tror du vil ha det” Jeg fliker med hendene mine i stoffet på joggebuksen.

”Ja, jeg kommer” sier jeg. Jeg legger på og snur meg mot Joe. ”Kan du kjøre meg til Beth? Moren hennes ville gi meg noe” Han nikker og reiser seg opp fra sengen. Han strekker hånden sin ut mot min og jeg griper den før jeg reiser meg opp fra sengen. Vi går ned trappene og ser pappa sitte i stua.

”Hvor er Lukas?” spør jeg og ser etter han.

”Han gikk opp på rommet” Jeg nikker og begynner å gå mot gangen.

”Skal dere ut?” spør pappa og jeg nikker.

”Mrs. Baker ville gi meg noe” Han smiler og nikker til meg.

”Ring hvis det er noe” Jeg nikker og tar på meg de hvite conversene mine. Jeg venter til Joe har knyttet den siste skoen sin før vi går ut til bilen min. Det føles ut som at veien til Beth er kortere nå enn på vei hjem i sted.

”Vil du at jeg skal bli med inn?” spør Joe i det vi stopper utenfor huset til Beth. Jeg rister på hodet og gir han et lite smil.

”Jeg tror jeg må gjøre det alene” Han nikker og gir meg et lite kyss på kinnet.

”Jeg venter på deg her” Jeg nikker før jeg lukker opp døren og går ut. Jeg ringer på dørklokken og venter til Mrs. Baker kommer å åpner for meg.

”Takk for at du kom” Hun lukker opp døren mer så jeg kan komme inn. Det føles rart å være her når jeg ikke skal besøke Beth. Blikket mitt beveger seg i gangen og ut mot stuen. Alt er som før. Ingen ting er tatt bort enda. Mrs. Baker kremter lavt og jeg flytter blikket mitt mot henne. Hun plukker opp en konvolutt fra sko-hyllen bak henne. ”Jeg fant noen ark som Beth skrev” sier hun og strekker konvolutten mot meg. ”De er til deg” Jeg ser ned på konvolutten og kjenner tårene samle seg i øyekroken.

”Har du lest?” Jeg tar den imot og lar fingeren min gli over åpningen.

”Nei. Jeg så bare at det sto navnet ditt der” Jeg nikker. ”Du kan komme i begravelsen hennes Mathilda. Den skal være på fredag” Jeg ser opp på Mrs. Baker med tårevåte øyne.

”Når da?”

”Klokken 12” Jeg nikker og smiler skjevt.

”Jeg kommer” Hun nikker og svelger tungt.

”Vi snakkes da. Du kan alltid komme hit hvis du føler for det og jeg kommer til å ringe deg hvis det er noe jeg tror du kanskje vil ha” sier hun og jeg nikker takknemlig.

”Takk” Hun smiler svakt og jeg snur meg og åpner døren.

”Takk for konvolutten Mrs. Baker” sier jeg og vinker smått til henne før jeg lukker døren bak meg. Joe ser ned på konvolutten i hånden min.

”Var det det du skulle hente?” spør han og jeg nikker.

”Det var noe Beth hadde skrevet til meg” Han legger en hånd på låret mitt og stryker den svakt opp og ned.

”Jeg kommer til å hjelpe deg Mathilda” Jeg ser opp på han, fremdeles med våte øyne.

”Takk” Jeg sukker smått og lener hodet mot vinduet når Joe starter bilen igjen.

Jeg sitter på rommet alene med den hvite konvolutten på fanget mitt. Den er ikke limt sammen og jeg åpner litt på åpningen. Det er et ark der. Skriften til Beth fyller arket. ’Til Mathilda’  Bare starten av brevet får meg til å savne henne mer. Det knyter seg i brystet mitt og jeg svelger hardt før jeg fortsetter. ’Jeg var så sint på deg første dagen jeg så deg komme på skolen våres. Jeg trodde ærlig at du var en bitch og at du forventet at alle skulle følge etter deg. Men når jeg så at du var med Nate, synes jeg nesten synd på deg. Jeg viste hva han og Sarah pleide å gjøre mot nye på skolen våres, men jeg kom ikke for å snakke med deg. Jeg hørte alle ryktene på skolen når det var slutt mellom dere. De fleste sa at Nate og Sarah faktisk hadde gjort det slutt på grunn av deg og når dere gjorde det slutt var det fordi du kun hadde brukt han. Jeg trodde ikke på det med tanke på at jeg viste hvordan de var, men jeg trodde på at du kunne bruke noen. Jeg var skeptisk når du kom til meg den dagen. Jeg var redd for at du bare skulle bruke meg, samtidig som at jeg var redd for å bli venn med deg. Jeg viste jo allerede da at jeg var syk. Du var så snill og det overrasket meg. Jeg ble glad for at du ville være med meg, men ikke for at jeg var med deg. Jeg viste jo at jeg måtte fortelle deg sannheten etter hvert, men jeg klarte ikke. Så koselig som vi to hadde det, kan jeg ikke huske å ha hatt med noen. Ikke en gang Alex. Uansett. Du var den beste vennen min! Jeg var mer glad i deg enn jeg var sint på deg for at du kom bort til meg den dagen. Jeg gruet meg så mye til å fortelle deg det. Jeg sto foran speilet i mange dager før jeg klarte å si det. Du er den mest fantastiske jenta noen sinne! Og de som ikke har skjønt det enda, de har ikke sett den ekte deg! Du må love meg å ikke gi opp. Du har Joe nå og han har lovt meg å ta godt vare på deg! Klem Beth. Kjempe glad i deg xxx <3’ Jeg snufser lavt og tørker tårene mine. Arket er vått på deler av teksten og jeg legger det fra meg. Jeg viste aldri at hun så sånn på meg, eller at hun ikke ville at jeg skulle sette meg. Men jeg er så glad for at hun ikke gikk. Alle minnene vi har sammen er noe av det beste som kunne skjedd meg her! Jeg er nesten litt glad for det som skjedde med Nate. Hadde ikke det skjedd, hadde jeg aldri satt meg med Beth. Hun fikk meg alltid til å smile og skoledagene ble alltid så mye bedre med henne. Det høres nesten ut som at jeg snakker om kjæresten min, men Beth er den beste vennen jeg noen sinne kunne fått og selv om hun ikke er her lengre, kunne jeg ikke ønsket å ha en annen venn enn henne heller.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Endelig kom det et kapittel til! Wow, nå er det en stund siden! Men tusen takk til dere som fremdeles har lest og tusen takk for over 17K(!!!!!!!!)!!!!!! :O Jeg er så overrasket nå så tusen hjertelig takk! Jeg vil også bare si at jeg ikke kommer til å legge ut noen deler torsdag eller fredag. Det kommer forhåpentligvis på lørdag, men jeg vet ikke. Grunnen er at jeg skal på One Direction konsert(!!!) i Stockholm på fredag og jeg vet ikke om det er nett på hotellet. Uansett kommer jeg nok ikke til å være der så mye! Forhåpentligvis får jeg i alle fall skrevet noe! :D Håper alle sammen har det bra og igjen, tusen takk til dere alle!