Alle drar tilslutt

Kapittel 15

Klokken er halv elleve på kvelden og mørket har lagt seg i gatene. Nate stopper i gaten et stykke borte fra huset mitt og stopper motoren.

”Jeg er glad for at du ble med meg i dag” smiler han og jeg nikker.

”Jeg også” Jeg biter meg i leppen og lener meg mot han. Han tar hintet og legger hånden sin på låret mitt før han lener seg nærmere meg. Det gnister i hele kroppen min i det leppene hans legges på mine. Leppene våres beveger seg sakte i takt før jeg trekker meg vekk fra han. ”Ses i morgen?” spør jeg han og han nikker smått før han tar hånden vekk fra låret mitt og jeg lukker opp døren. Jeg går mot huset mitt med et smil om munnen.

Jeg har lagt meg i sengen og har nesten sovnet da det banker på døren. Den lukker opp og en liten stripe med lys smyger seg inn i rommet mitt. ”Er du våken?” hvisker stemmen til Lukas.

”Nå så” svarer jeg trøtt tilbake og strekker på kroppen min. Lukas lukker døren helt opp og kommer inn i rommet. Jeg skrur på nattbordslampen og han lukker døren før han setter seg på sengekanten min.

”Er du og Nate sammen?” spør han meg rett ut.

”Nei” svarer jeg og han nikker.

”Jeg skal ikke si hvem du skal date og ikke, men vær forsiktig. Pappa pleier å ha rett” Jeg sukker.

”Men Nate er så snill mot meg! Det kan hende at pappa har feil” Lukas nikker.

”Bare vær forsiktig. Jeg vil ikke at han skal såre deg” sier han og kysser meg på hodet før han går ut av rommet mitt igjen. Jeg sukker og skrur av lyset. Jeg føler meg ikke trøtt lengre når hodet mitt detter ned på puten. Hvorfor mener Pappa at Nate er så farlig? Han er jo alltid så snill mot meg. Han har aldri gjort noe annet enn å støtte meg og hjelpe meg. Jeg reiser meg opp, tar på meg morgenkåpen min av silke og går ned i stuen. Jeg finner ikke pappa der, så jeg går videre inn på kjøkkenet, men han er ikke der heller. Jeg sukker og går opp igjen. Døren til rommet til pappa står på gløtt og sengen er pent redd opp enda. Jeg går til Lukas sitt rom og banker på.

”Kom inn” sier han og jeg lukker opp døren. Jeg stikker hodet mitt innenfor døren og ser inn i det mørke rommet hans.

”Vet du hvor pappa er?” spør jeg han.

”Han måtte på jobb og trodde du sov. Han vet ikke når han kommer hjem” sier han og jeg sukker før jeg lukker døren og går inn på mitt eget rom igjen. Jeg tar opp mobilen og sender en melding til Nate. ’Hei’ er det eneste jeg skriver. Jeg legger meg ned i sengen igjen med mobilen ved siden av meg på puten. Jeg ser ut av vinduet og ut i mørket. Jeg lukker omsider øynene etter at jeg ikke har fått noe svar fra Nate.

Det er fremdeles mørkt ute når jeg åpner øynene av at noen rister i meg. Jeg snur meg og ser Lukas stå lent over meg. Det er mørkt i rommet mitt også og jeg kan ikke se ansiktet mitt, men på grunn av den hese stemmen hans, skjønner jeg at han har grått. ”Du må kle på deg nå” sier han og jeg gnir meg i øynene og reiser meg opp.

”Hva skjer?” spør jeg trøtt og merker at jeg har på morgenkåpen min enda. Jeg reiser meg opp og går bort til skapet mitt og finner en joggebukse og tar den på under kåpen.

”Det har vært en ulykke” sier han lavt, men høyt nok til at jeg hører det. Jeg snur meg mot han med tårer i øynene.

”Hva mener du?” spør han meg og jeg hører et tut utenfor.

”Taxien har kommet. Ta på deg en genser. Jeg forklarer i bilen” Han reiser seg opp og går ut av rommet mitt. Noen tårer renner nedover kinnet mitt. Jeg vet at det er pappa. Han har vært utfor en ulykke. Jeg finner en stor, blå hettegenser og tar den over hodet før jeg tar med meg mobilen og en strikk fra nattbordet. Jeg løper ned trappen og tar på meg skoene mine fort. Lukas står utenfor på trappen og ser opp mot himmelen. Han snur seg når jeg kommer ut. Han ser ikke på meg, men kinnene hans er våte og øynene er røde og hovne. Han låser døren og tar meg i hånden før vi går mot taxien som venter på oss i gaten. Jeg har sluttet å gråte når vi setter oss inn, men det har ikke Lukas. Han forteller adressen til taxi-sjåføren og jeg snur meg mot han.

”Hva har skjedd?” spør jeg rolig. Lukas ser på meg med et trist blikk.

”Pappa ble skutt” Hjertet mitt stopper og jeg holder pusten i håp om at han skal si at han bare tulla, men det gjør han ikke. En tåre renner nedover kinnet mitt, så en til og enda en. Tårene strømmer på og jeg legger hodet i hendene. Jeg kan kjenne Lukas sin hånd stryke meg over ryggen og trekke meg inntil seg. Jeg lener hodet mitt mot brystkassen hans og lar tårene trille. Jeg viste det. Jeg bare viste at han en dag kom til å bli skadet. Taxien stopper og han snur seg mot oss.

”Dere trenger ikke å betale. Håper alt går bra med faren deres!” sier han og jeg løsner setebeltet. Lukas takker han før vi går ut av bilen. Jeg ser den kjører av gårde før jeg går bort til Lukas som står ved inngangen og venter på meg. Jeg griper tak i overarmen hans i det vi går inn på sykehuset og bort til skranken.

”Kan jeg hjelpe dere?” spør mannen bak skranken og ser opp på oss.

”Vi skal til Charles Eriksen” sier Lukas med rusten stemme. Mannen ser ned på pc-en sin og taster inn noe før han ser opp på oss igjen.

”Er dere familie?” Lukas nikker.

”Vi er barna hans” Mannen nikker.

”Han ligger i tredje etasje på rom 192” Lukas takker han og begynner å gå mot heisen. Jeg ser ned i bakken og unngår å se opp på noen av sykepleierne og de andre som er her. Vi går inn i heisen og jeg strekker meg etter knappen med 3 tallet på. Jeg kjenner tårene presse på igjen og øynene mine føles som sand. De er tørre og hovne.

”Det kommer til å gå bra med han” hvisker Lukas til meg i det heisen stopper og vi går ut. Det er et skilt med romnummer på med en pil som viser hvor rommet ligger. Vi skal til venstre i gangen. Det er ingen senger i gangene og sykepleierne stresser rundt. Lukas stopper opp og jeg ser mot døren vi står utenfor. 192. Lukas klemmer armen sin rundt meg i det han tar tak i dørhåndtaket og drar det ned så døren åpnes.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det Mathilda var redd for at skulle skje en gang, har nå skjedd. Faren ligger på sykehuset. Hvordan går det med faren? Kommer han til å overleve? Kommer Nate til å støtte Mathilda?