Jeg setter meg bort til Alex og han smiler smått til meg. ”Hei” sier han.
”Hallo” sier jeg og smiler tilbake. ”Fortell meg litt om deg selv så vi kan bli kjent” Han fikler med hendene sine.
”Ehh.. Jeg heter Alex. Jeg liker å spille dataspill og.. ehh.. ja, det er vel det” Jeg nikker og det blir en liten pinlig stillhet. ”Hva med deg?” spør han etter en stund.
”Jeg heter da Mathilda. Jeg flyttet hit fra Norge og jeg liker å være med venner, selv om jeg nesten ikke har noen her da” Han nikker og det blir stille igjen. Pinlig!
”Så…” sier jeg og heldigvis begynner Mr. Ryan å snakke fordi jeg aner virkelig ikke ha jeg skal si.
”Prosjektet deres går ut på at dere skal bygge en modell av forskjellige molekyler og atomer” Han går rundt og deler ut et ark. ”På dette arket så står det hvilken modell dere skal bygge” Han kremter igjen og setter seg ned på kanten av kateteret igjen. ”Dere har to uker på dere til å fullføre dette og dere må også belage dere på å gjøre dette på fritiden” Hele klassen sukker høyt i det skoleklokken ringer. Jeg setter stolen min på plass og løfter med meg baggen min og boken ut av klasserommet. Endelig ferdig med denne timen og bare fem timer igjen.
Nate sitter ved et bord i kantina. ”Hei” sier jeg og setter meg ned ved siden av han. Han hever blikket og smiler smått.
”Tøff dag?” spør han og jeg nikker.
”Gjett om”
”Hva skjedde?” Jeg sukker og finner maten min fram og legger den på bordet.
”Det startet med at jeg egentlig måtte jobbe med Sarah i kjemitimen, men etter en lang diskusjon fikk vi bytte. Også gjett hva!” sier jeg og han hever et øyebryn.
”Hva da?”
”Han jeg måtte jobbe med nå heter Alex ikke sant. Det er så pinlig å være med han! Jeg viste ikke hva jeg skulle si og han satt bare å fiklet med fingrene sine” Han ler litt.
”Jeg skjønner han jo da. Jeg hadde også blitt nervøs hvis jeg måtte jobbe med en så nydelig jente som deg” sier han og jeg rødmer. ”Du er nydelig når du rødmer” smiler han og jeg gjemmer ansiktet mitt i hendene.
”Slutt” sier jeg og Nate ler.
Jeg åpner døren hjemme og som vanlig, roper jeg hallo.
”Hei” får jeg til svar av pappa. Han sitter i stuen og ser på fotball.
”Hvor er Lukas?” spør jeg og slenger fra meg baggen ved trappen og setter meg ved siden av pappa.
”Han er på jobbintervju faktisk” sier han og jeg ser bort på han med store øyne.
”Allerede?” Pappa nikker. Jeg hadde aldri trodd at Lukas kom til å søke på jobber før etter noen måneder etter at vi hadde flyttet hit. Han er så lat når det kommer til å jobbe. ”Hva slags jobb da?”
”Bilverksted” Jeg nikker. ”Hvordan var skolen i dag?” spør pappa og jeg sukker irritert.
”Den startet så forferdelig!” Pappa flytter blikket fra tv-en og ser på meg.
”Hva skjedde?”
”Jeg måtte egentlig samarbeide med Sarah Montgomery på et kjemiprosjekt, og vi fikk egentlig ikke bytte, men begge protesterte. Mr. Ryan byttet etter hvert da og jeg må jobbe med en som heter Alex nå! Det er så pinlig å være med han! Han sier nesten ingenting!”
”Men du er vel glad for at du fikk bytte og kanskje Alex bare er nervøs når det kommer til fremmede” Jeg sukker og nikker til pappa.
”Jeg håper det” Døren i gangen låses opp og Lukas kommer inn i stuen.
”Hei” sier han og slenger seg ned på den andre sofaen.
”Hvordan gikk det?” spør pappa og han snur hodet mot oss og legger seg ned.
”De virket i alle fall positive til meg” sier han, nesten som at han ikke bryr seg veldig om det, men jeg smiler stort mot han.
”Kanskje du endelig kan få deg en jobb” Han ser sint bort på meg. ”Og forresten. Kan vi øvelseskjøre nå?” spør jeg og Lukas sukker.
”Jeg kom nettopp inn” Jeg trekker på skuldrene.
”Det gjorde jeg også, men jeg klager ikke” Pappa ler og rister på hodet.
”Kan du ikke vente litt så broren din få seg litt ro?” sier han og jeg rister på hodet.
”Han kan hvile etterpå” Lukas sukker, men reiser seg opp av sofaen og går mot gangen.
”Du får komme før jeg ombestemmer meg” sier han og jeg spretter opp av sofaen og løper mot gangen. Han står og tar på seg skoene når jeg kommer.
”Du maser helt sykt. Du vet det ikke sant?” Jeg nikker.
”Men du er glad i meg uansett” Han nikker.
”Ja da” Jeg tar på meg de hvite conversene mine igjen og sier ha det til pappa før jeg går ut etter Lukas. ”Er du spent på oppkjøringen?” Jeg nikker og setter bilen i revers.
”Du?” sier jeg og svinger ut i gaten. Jeg kan føle det spørrende blikket til Lukas i nakken.
”Ja, hva er det?” spør han meg.
”Jeg skal ut med Nate på lørdag. Etter oppkjøringen altså” Lukas kremter lavt.
”Du vet hva pappa sier om han” Jeg nikker.
”Men jeg må bestemme selv hvem jeg skal være med”
”Joa, men hvordan er egentlig Nate?” Jeg ser bort på han et kjapt øyeblikk før jeg snur meg mot veien igjen.
”Han er snill! Han har ikke gjort meg noe og det var jo han som hjalp meg med det med Sarah og det var han som ville være med meg når ingen andre ville!” sier jeg irritert og Lukas sukker.
”Det var ikke det jeg mente, men jeg har en dårlig følelse på han” sier Lukas.
”Hvorfor? Han har ikke gjort deg en dritt”
”Var det ikke han som var utro?” Jeg rister på hodet.
”Jeg spurte han i dag. Han var ikke med Sarah i går i det hele tatt. De kan ikke fordra hverandre”
”Greit, men jeg har fremdeles ikke en god følelse når det gjelder han” fortsetter Lukas.
”Du trenger ikke å være med han hvis det er det du er redd for” Lukas sukker.
”Jeg vil bare at du skal finne en som er bra for deg og som behandler deg godt!” Jeg stopper på rødt lys og snur meg mot han.
”Og det er Nate!” sier jeg enda mer sint denne gangen. Lukas bare sukker og rister oppgitt på hodet. Jeg snur meg mot trafikklyset igjen og ser at det skifter fra rødt, til gult, til grønt og jeg trykker på gasspedalen og kjører igjen. Ingen av oss sier noe resten av turen. Noe jeg egentlig er veldig glad for! Akkurat nå, orker jeg bare ikke å høre på mer av det han har å si.
STAI LEGGENDO
Alle drar tilslutt
Teen FictionMathilda er en 16 år gammel jente som flytter sammen med faren og broren, Lukas, fra Norge til California. Mathilda var godt likt blandt vennene sine på skolen og blandt de andre elevene. Alt forandrer seg etter at hun flytter. I California møter hu...
