Kapittel 3

1.9K 48 2
                                    

Jeg våkner av at den irriterende vekkerklokken min kimer i ørene mine. Jeg slipper ut et søvnig stønn før jeg strekker meg etter den og skrur den av. Jeg gnir meg i øynene og setter meg opp i sengen. Det er mandag og første dagen på en ny skole. Jeg gruer meg veldig og søvn har det blitt lite av. Jeg har fremdeles jetlag og sliter med å sove. Kroppen er slapp etter alt for lite søvn og jeg vil bare legge hodet ned på puten og sove mer. Jeg reiser meg opp fra den varme sengen, tar med meg noe tøy og går mot badet. Jeg gjør det normale morgenstellet mitt før jeg går ut fra badet igjen. Jeg møter en gjespende Lukas på veien.

"God morgen" sier han trøtt og jeg bare går forbi han uten å si noe som helst. Jeg er alt for trøtt til å åpne munnen. Jeg tusler inn på rommet og setter meg ved pulten min med sminken framme. Jeg begynner å sminke meg og prøver så godt jeg kan og ikke ødelegge alt. Jeg blir omsider ferdig og rydder etter meg. Jeg kan høre at Lukas kommer ut av badet igjen og jeg går ut av rommet. Han har fått på seg klær og er på vei ned trappen. Jeg følger etter med subbende føtter. Vi går inn på kjøkkenet begge to og finner oss noe å spise. Jeg tar meg frokostblanding og melk. Jeg orker ikke å lage noe som helst akkurat nå. Jeg vil bare sove. Jeg hører fottrinn ned trappen og snur meg mot pappa som kommer inn på kjøkkenet med et smil om munnen.

"God morgen" sier han glad. Jeg er opp på han og ser at han finner seg noe mat.

"Hvordan kan du være så glad så tidlig?" spør jeg han og gjesper.

"Jeg er vandt til det jenta mi. Du husker vel alle de gangene jeg måtte dra tidlig på morgenen i Norge også" sier han og jeg nikker. Han er politimann og jeg vet at han noen ganger må på jobb for å hjelpe til selv om det ikke er hans skift. Jeg er alltid redd for at det skal skje noe med pappa når han er på jobb, men jeg kan ikke tenke at det kommer til å skje noe. Jeg må holde meg positiv. Det har ikke skjedd noe enda og det lover jo bra.

Jeg går bort mot kontoret til rektor. Jeg banker på utenfor og en høy manne stemme høres innenfor. "Kom inn" sier han og jeg lukker døren opp og går inn i rommet. En høy, mørk mann sitter i stolen med hendene follet. "Du må være den nye eleven. Mathilda Eriksen" sier han og jeg nikker. Jeg ser på navneskiltet hans som står på pulten. Mr. Preston. Jeg ser bort på rektor og han peker på en av stolene foran seg. "Sitt ned" sier han og jeg gjør som han sier. Jeg setter meg ned i stolen framfor han. "Du skal gå sisteåret. Stemmer ikke det?" spør han og jeg nikker.

"Ja, sir" sier jeg og han åpner den ene skuffen til pulten og finner fram noen ark.

"Her er timeplanen din, skapnummer og koden til skapet ditt. En av elevene har meldt seg frivillig til å vise deg rundt på skolen og passe på at du har det bra. Hun skal også være med så du får bøkene du trenger" forklarer Mr. Preston. Jeg nikker og smiler svak.

"Tusen takk" Det banker på døren og jeg snur meg mot den.

"Det burde være henne" sier han og kremter. "Kom inn" døren åpnes og en jente med brunt hår i hestehale og briller kommer inn på kontoret til rektoren. Hun har på seg en altfor stor hettegenser og noen slaskete jeans. Joggeskoene hennes er skittene og hun har ikke gjort noe særlig for å prøve å se presentabel ut. Jeg gir henne et lite smil før jeg snur meg mot rektoren igjen. Han rekker meg arkene. "Jeg håper du trives her på denne skolen" smiler han og jeg reiser meg.

"Takk, sir" sier jeg før jeg følger etter jenta ut fra kontoret. Hun snur seg mot meg så fort døren er lukket. Hun måler meg med blikket før hun strekker fram hånden.

"Hei, jeg er Eleanor" smiler hun til meg og jeg tar hånden hennes svakt.

"Mathilda" sier jeg og slipper hånden hennes igjen. Jeg tar opp antibakken fra vesken og vasker hånden min før jeg legger den ned igjen. Eleanor ser rart på meg og jeg hever et øyebryn.

"Hva?" spør jeg og hun trekker på skuldrene.

"Ikke noe" Jeg bare nikker og ser rart på henne. Hun snur seg og går videre inn i gangen. Hun går bort til en skaprekke og jeg kan se at noen elever stirrer. "Her er skapet ditt" sier Eleanor etter å ha sjekket arket mitt. Hun peker på døren ved siden v skaprekken der skapet mitt er. "Der har du engelsk, samfunnsfag og naturfagstimene dine. Jeg har de timene samtidig som deg så vi kan ta følge" sier hun med et stort smil om munnen. Jeg himler med øynene.

"Flott" mumler jeg sarkastisk. Vi fortsetter å gå videre i gangen og ut en annen dør.

"I fritimene kan du melde deg til en aktivitet. Vi har matteklubben, som jeg er med i blant annet" sier Eleanor. Det forundrer meg ikke. Hun ser ut som en nerd. "Skolen har også cheerleading, et volleyball-lag, tennisklubb og fotball for guttene da" Jeg nikker.

"Hvor melder jeg med på en aktivitet?" spør jeg og hun begynner å gå ned en trapp til kjelleren.

"Du bare møter opp" Jeg ser dumt på henne selv om hun ikke kan se det ettersom at hun går så langt foran meg.

"Hvor er volleyballtreningen?" spør jeg henne.

"Jeg kan vise deg etterpå" sier hun og øker tempoet. "Jeg viser deg klasserommet du skal være i nå. Jeg møter deg etterpå" sier hun og peker på en dør. "Du skal ha time med Mrs. Radcliff. Hun er kjempe snill" Eleanor babler i vei og jeg detter ut fra det henne sier og stopper og høre etter helt fram til jeg krasjer i henne. "Du skal ha din første time her. Lykke til" smiler hun og gir meg et lite klapp på skulderen før hun forter seg tilbake den veien hun kom. Jeg retter på den blåe blusen min før jeg banker på døren ettersom at timen begynte for litt siden. En liten, rund dame åpner opp døren for meg.

"Hei, jeg er ny her" sier jeg og damen, som tydeligvis er Mrs. Radcliff, åpner døren helt opp for meg.

"Kom inn" sier hun og jeg går inn i klasserommet. Alle elvene slutter å snakke og det blir helt stille. Alle retter oppmerksomheten mot meg. "Kan du ikke fortelle litt om deg selv?" spør læreren.

"Jeg heter Mathilda Eriksen og har flyttet fra Norge. Jeg spiller volleyball og liker å være sammen med venner" sier jeg og snur meg mot Mrs. Radcliff.

"Tusen takk" smiler hun. "Du kan sette deg ved siden av Nate" sier hun og peker på en plass bakerst ved siden av en gutt med brunt hår. Han ser ganske grei ut. Han er kjekk, men han virker ikke som min type. Litt for stille. "Jeg er Mrs. Radcliff forresten" sier henne i det jeg går mot plassen min ved siden av Nate. Jeg setter meg ned og Mrs. Radcliff starter med undervisningen.

"Jeg er Nate" hvisker gutten ved siden av meg og jeg snur meg mot han. Han har grønne, skinnende øyne og perfekt ansikt, men fremdeles virker han for beskjeden.

"Mathilda" sier jeg før jeg snur meg mot tavla igjen. Jeg kjenner et prikk på skulderen og jeg snur meg mot Nate.

"Skal vi sitte sammen i kantina?" Jeg trekker på skuldrene og han nikker. Det er et typisk tegn på at han er ensom. Det første han gjør med nye er å spørre om å spise med han. Stakkars gutt.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

De første delene kommer til å være ganske kjedelige, men håper dere liker historien for det.

Alle drar tilsluttDonde viven las historias. Descúbrelo ahora