Alle drar tilslutt

Kapittel 14

Det har gått tre dager siden jeg var hjemme hos Nate. Ting har ikke forandret seg etter den kvelden. Selv om vi kysset og jeg fortalte at jeg ikke kjenner moren min. Han kjørte meg hjem den kvelden, men måtte stoppe litt unna hust mitt så pappa ikke så han.

"Men blir du med?" spør Nate og jeg ser rart på han. Vi er på vei mot parkeringsplassen og jeg har gått i mine egne tanker på veien og ikke hørt hva han har sagt.

"Jeg spurte om du ville bli med på en liten café ikke så langt unna her" gjentar han med en liten latter. "Hørte du ikke etter?" Jeg rister på hodet.

"Unnskyld. Jeg gikk i mine egne tanker" Han stopper meg fra å gå inn i bilen hans og jeg ser opp på han ettersom at han er høyere enn meg.

"Hva tenkte du på?" spør han lavt og jeg biter meg svakt i leppen.

"Deg" Det kommer mer ut som hvisking enn det jeg trodde.

"Å?" Han tar tak i midjen min og trekker meg nærmere seg. Han bøyer seg ned mot meg og jeg kjenner den varme pusten hans mot leppene mine.

"Å se på de turtelduene" hører jeg stemmen til Sarah si etterfulgt av latter. Nate trekker seg fra meg og jeg snur hodet mitt i retning av latteren. Sarah står der sammen med sin lille gjeng. De ser stygt på oss før de begynner å gå igjen.

"Ikke bry deg om dem. De oppfører seg kun sånn fordi Sarah er der" Jeg nikker og Nate slipper taket i meg og går forbi meg. Jeg setter meg inn i bilen hans og han setter seg inn ved siden av meg. Motoren brummer i det han vrir nøkkelen om i tenningen og kjører ut fra parkeringsplassen og mot cafeen. 

Ingen har sagt noe på turen bort og når vi kommer inn går vi rett bort til kassen. Det er ingen andre her bortsett fra to gamle damer og en gammel mann. De gamle damene sitter på et rundt lite bord midt i cafeen og snakker sammen. Den gamle mannen leser avisen i et hjørne ved vinduet.

"Hallo" smiler en ung dame med brunt kort hår. Hun ser ut til å være den eneste på jobb.

"Hei" smiler Nate og snur seg mot meg. "Hva vil du ha?"

"Jeg skal betale selv" sier jeg, men han rister på hodet.

"Jeg spanderer!" Jeg sukker.

"Du vet jeg kan betale for meg selv" Han nikker, men gir meg et lite smil.

"Jeg vil gjerne spandere. Det er tross alt vår første date" Han blunker til meg og jeg rødmer "Hva vil du ha?" spør han igjen.

"En kaffelatte og en blåbærmuffins" Han nikke og snur seg mot damen igjen med et smil.

"En svart kaffe, en kaffelatte og to blåbærmuffins" hun nikker og taster inn på kassen. Jeg ser bort på den gamle mannen som fremdeles sitter med blikket festet ned i avisen. De to gamle damene ser veldig engasjert ut i samtalen de har. Hun ene nikker fort og tar en liten slurk av teen sin. "Det er koselig her, ikke sant" spør Nate og jeg snur meg og ser opp på han.

"Ja. Pleier du å komme hit ofte?" Han rister på hodet.

"Jeg kommer hit hvis jeg vil ha fred, men ikke vil være alene" Jeg nikker. Han tar en arm på korsryggen min. "Skal vi sette oss?" Jeg nikker og går mot et bord i hjørnet mot veggen. Det er et lite rundt bord, med to trestoler plassert ved. Jeg ser meg bedre om i cafeen. Den er liten og gammeldags. Møblene er koselig og de få bildene i rommet, gjør at det nesten blir som en liten stue. Damen kommer bort til oss med muffinsene og kaffen våres. Vi takker og jeg tar en liten bit av muffinsen.

"Det smakte godt" sier jeg når jeg har svelget den.

"Ja. De har helt fantastisk dessert her" Jeg nikker. Det plinger i bjellen over døren i det noen kommer inn. Jeg snur hodet mitt og ser den blondhårede broren min komme inn i cafeen. Han går rett mot oss og stopper ved bordet. Nate ser opp på han med et rart blikk.

"Kan jeg hjelpe deg?" spør han og Lukas rister på hodet.

"Hva gjør du her Mathilda? Pappa sa at du ikke skulle henge med han!" sier Lukas og jeg sukker.

"Pappa kan ikke bestemme hvem jeg skal være med" sier jeg bestemt.

"Du vet at han kommer til å bli forbanna hvis han finner ut av det"

"Men du skal ikke si noe!" Han trekker på skuldrene.

"Hva får jeg hvis jeg ikke sier noe?"

"Lukas! Vær så snill og ikke si noe som helst til pappa!" sier jeg sint.

"Men hva får jeg for det? Jeg gidder ikke å gjøre det gratis" Noen ganger kan Lukas irritere meg helt sykt!

"Greit!" sukker jeg irritert. "Jeg kan gjøre alt du ber meg om i en uke" Han rister på hodet.

"Ikke bra nok" sier han og jeg kjenner at jeg blir mer irritert.

"Hva vil du at jeg skal gjøre da?" 

"Du skal holde kjeft neste gang jeg ber deg om det!" Han ser ned på meg og jeg husker at han fikk husarrest en gang i Norge og snek seg ut. Han sa jeg ikke skulle si noe til pappa, men jeg gjorde det. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet etterpå fordi Lukas ble så sint.

"Greit" Han strekker ut hånden og jeg tar den.

"Ses hjemme søs. Ikke bli for sen" Han går ut igjen med et smil om munnen og jeg sukker før jeg snur meg mot Nate igjen.

"Sorry for det" sier jeg og han trekker på skuldrene.

"Det går bra" Han gir meg et lite smil. "Broren din er ganske kul" fortsetter han og jeg drikker litt av kaffen min.

"Han er det noen ganger" Nate ler litt.

"Hva mente han med at du skulle holde kjeft neste gang?" Jeg ler litt og begynner å fortelle han. Den gamle mannen i hjørnet snur seg mot oss når Nate begynner å le. "Hvorfor sa du det?" spør han mellom latterhikstene sine.

"Fordi jeg var redd for at jeg også skulle få kjeft hvis pappa fant det ut" Han ler litt igjen. "Men tatt i betraktning så var jeg kun 11 år da" Han slutter å le.

"Jeg er glad for at broren din ikke skal si noe" sier Nate og tar hånde min og legger den oppå bordet med sin varme hånd oppå. Jeg gir han et lite smil.

"Jeg også" Og det er jeg virkelig. Jeg er glad for at Nate gjorde som han gjorde mot Sarah, selv om jeg ikke var det med en gang. Jeg er også glad for at Nate er med meg nå. Hvis ikke hadde jeg aldri blitt så godt kjent med han og jeg hadde aldri fått kjenne de varme leppene hans mot mine den kvelden på rommet hans.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Søskenkjærlighet! Jeg har ganske mange ideer til denne historien, noe jeg er glad for og jeg gleder meg så mye til å fortsette på den. Og det er takket være dere. Tusen takk!