”Du må fortelle meg alt! Hvor var dere?” sier Beth i det jeg legger inn bøkene mine i skapet. Det er en ny uke på skolen og jeg har ikke snakket med Beth etter at hun var hos meg før daten på lørdag. Jeg fniser smått og lukker skapet før vi går mot kantinene.
”Han tok meg med på en italiensk restaurant først før vi gikk på stranden og satte oss der” smiler jeg.
”Hva mer skjedde?” maser hun og jeg ler litt.
”Vi snakket bare. Det var så utrolig koselig! Han er virkelig helt fantastisk. Øynene hans, smilet hans, personligheten hans” Jeg ser utover gangen drømmende før vi går inn i kantinen. Jeg stopper opp i det vi går inn og det samme gjør Beth.
”Hva skjer her?” hvisker hun lavt til meg i det vi ser to politimenn og en hund snuse rundt. Jeg trekker svakt på skuldrene.
”Det er hun” sier Sarah høyt og peker mot meg.
”Meg hva?” spør jeg og ser de to politimennene komme mot meg. Hunden begynner å snuse på meg før den bjeffer litt.
”Kan vi se i skapet ditt unge dame?” spør han ene og jeg nikker. Jeg går først med begge mennene like bak meg. Hunden snuser langs bakken og Beth følger etter hun også.
”Her” sier jeg etter å ha fått opp låsen. Politihunden stikker snuten inn i skapet og jeg lener meg på den ene foten og ser bort på Beth.
”Hva skjer?” spør hun lavt.
”Det er en narkotikaundersøkelse” sier jeg. Jeg husker enda første gangen pappa fortalte meg om det fordi jeg lurte på hvorfor de gjorde det på tv. Det var når jeg var 7år. Jeg kjenner hjertet mitt banke mer og mer når jeg ser at hunden blir mer ivrig. Den trekker seg litt ut og begynner å bjeffe høyt. Flere av elevene har samlet seg i gangene og jeg setter armene i kryss over brystet. Uansett hva dem finner, er det ikke mitt. Den tykkeste av politimennene dytter på bøkene mine og mumler noe for seg selv før han tar ut en liten gjennomsiktig pose med noe hvit i.
”Hva er dette da?” spør han og hever den opp mot meg.
”Det er ikke mitt” sier jeg i selvforsvar! Politimannen rister smått på hodet.
”Det sier de alle! Du blir nødt til å bli med ned på stasjonen” sier han og jeg sukker høyt før den andre mannen kommer med håndjern mot meg.
”Du trenger ikke å ta på de” sier jeg og hever hendene opp i været.
”Det er bare for sikkerhetens skyld” sier han og jeg sukker høyt. Hvorfor akkurat meg? Han tar hendene mine bak på ryggen og fester håndjernet. Beth ser på meg med et såret blikk i det jeg snur meg mot henne.
”Det var ikke meg Beth. Jeg lover” sier jeg og hun nikker smått.
”Jeg tror på deg” mumler hun og politimannen nykker i armen min og bena mine begynner å bevege seg mot døren. I det vi går forbi Sarah, gir hun meg et fårete glis. Jeg himler med øynene og ser ned i bakken. Det er sikkert henne. Hun skulle hevne seg på meg fordi jeg lo av henne, men dette er noe av det verste hun kunne gjøre. Pappa kommer til å bli skuffet og jeg risiker å bli kastet ut av skolen.
Jeg sitter på venterommet på politistasjonen og ser ned i gulvet. Håndjernene gjør vondt og jeg vrir smått på hendene. Jeg ser opp når jeg ser to ben stoppe opp foran meg.
”Du skal ta en urinprøve” sier den samme mannen som satt på meg håndjernene. Jeg sukker, nikker og reiser meg opp. Han tar tak i armen min og følger meg til dametoalettet. ”Fyll opp denne og kom ut igjen med en gang” Han løsner håndjernene og jeg gnir meg på håndleddene før jeg tar imot det lille glasset han holder ut mot meg. Jeg går inn på doen og låser døren. Jeg kommer ut igjen til han etter at jeg er ferdig. Han tar den før han fester på håndjernene igjen. Han følger meg tilbake på den samme stolen jeg satt på i sted og jeg setter meg ned. Han forsvinner igjen uten å si noe som helst. Det er nesten ingen her. Og de som er her er over 40. Det sitter en mann med grått hår og hodet bøyd nedover to stoler bortenfor meg. Han snorker lavt og jeg skjønner at han sover. Damen ved siden av meg tramper i gulvet med stiletthælene sine. Hun ser ut som en hore med miniskjørt og trang, liten topp. Like bortenfor meg sitter det en liten rund mann med bart. Han har hodet inntil veggen og øynene helt åpne. Han blunker ikke en eneste gang og han har blikket på samme sted hele tiden. Det en mann ved siden av han som ser ned på bena sine. Han sparker litt i skoen sin og sukker høyt. Jeg himler med øynene og ser ned igjen. Sarah skal virkelig få igjen for det denne gangen. Jeg kommer ikke til å la henne slippe unna med dette! Noen kremter og jeg ser opp. Der står pappa med armene i kryss over brystet og ser både skuffet og sint ned på meg.
”Jeg hørte at du hadde kommet inn, men jeg trodde ikke noe på det” sier han og flytter vekten sin fra det ene benet til det andre. ”Men jeg tror på dem nå” Jeg ser unnskyldende opp på han.
”Jeg gjorde ingen ting pappa! Det var ikke meg” Han bare rister smått på hodet og ignorerer det jeg nettopp sa.
”Jeg er skuffet over det Mathilda. Jeg trodde aldri du skulle ende opp i et narkotikamiljø når vi flyttet hitt, men jeg tok vist feil”
”Men pappa! Det var ikke min skyld. Noen plantet det i skapet mitt” Han rister på hodet igjen.
”Du skal få forklare deg i et avhør senere” Han slipper armene ned på siden og gir meg et skuffet blikk. ”Jeg hadde aldri trodd dette om deg” mumler han før han går. Jeg sukker og lener hodet mitt inntil veggen med et dunk. Jeg ser at de andre på venterommet ser på meg. Til og med den gamle mannen som sov, har våknet. Jeg lukker igjen øynene. Pappa ville ikke høre på hva jeg hadde å si en gang. Han bare gikk. Jeg kan ikke tro at han bare gikk. Han burde hørt på meg! Jeg er tross alt datteren hans, og hvis han bare hadde hørt på det jeg hadde å si så hadde han ikke trengt å bli skuffet over meg. Kanskje han ikke vet det selv, men det sårer. Det å ha en far som ikke stoler på meg, som ignorerer meg, det sårer.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tusen hjertelig takk til alle mine lesere! Dere er helt fantastiske <3
ESTÁS LEYENDO
Alle drar tilslutt
Novela JuvenilMathilda er en 16 år gammel jente som flytter sammen med faren og broren, Lukas, fra Norge til California. Mathilda var godt likt blandt vennene sine på skolen og blandt de andre elevene. Alt forandrer seg etter at hun flytter. I California møter hu...
