Nervøsiteten har allerede begynt å stige i kroppen når jeg står foran speilet mandag morgen. Jeg ser ned på den nye hvite blusen som jeg kjøpte sammen med Lukas. Den svarte buksen sitter stramt inntil bena mine. Jeg puster tungt ut og plukker opp baggen min fra gulvet og går ned. Det er helt tomt i huset allerede. Pappa er på jobb og Lukas har fått jobbe på prøve på bilverkstedet hans var på intervju på. Jeg tar bilnøklene mine fra kommoden i gangen og går ut. Veien til skolen har aldri vært så lang som nå. Selv ikke første skoledag. Jeg ser på klokken på radioen. Det er kun ti minutter til skolen starter noe som vil si at de fleste har kommet alt. Jeg tar tak i baggen som ligger i passasjersetet og går ut av bilen. Jeg kan se folk gå inn i gangen før meg. De ser stygt på meg før de lukker opp dørene. Noen løper forbi meg og ler. ”Hørte du det eller?” sier en jente med blondt hår og ettervekst. De ser på meg og jeg flytter blikket ned i bakken. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal ha noe imot meg. Det var ikke akkurat jeg som var sammen med Nate for at han skulle tro at han hadde en venn. Det var jo omvendt. Jeg lukker opp den tunge døren til gangen før jeg går inn i gangen. Selv om jeg ser ned i bakken kan jeg føle alle blikkene som er på meg. Noen svarte sko får meg til å se opp. Sarah står foran meg med armene i kors over brystet.
”Ikke så høy på pæra nå eller?” spør hun og ler litt. ”Du er så sykt naiv” Jeg ser irritert på henne.
”Kan du flytte deg? Du står i veien?” spør jeg og hun rister på hodet. Nate kommer bak henne og legger en arm over skulderen hennes.
”Er det noe galt her?” spør han mens han ser på meg med et lurt smil.
”Ikke i det hele tatt babe” sier Sarah og ser opp på han. Han flytter blikket sitt fra meg til Sarah og kysser henne ømt på leppene. Jeg snur hodet bort og ser at alle i gangen har oppmerksomheten mot oss. Jeg snur meg tilbake og dytter meg plass mellom Sarah og skapene. Hun gisper.
”Herregud! Hva er galt med deg?” spør hun, men jeg bare ignorerer henne og går videre til skapet mitt. Jeg tar ut boken til musikktimen og går ned til klasserommet. Mrs. Radcliff har allerede kommet, som vanlig. Jeg går inn i klasserommet og setter meg bakerst der jeg og Nate pleide å sitte sammen.
”God morgen. Hatt en fin helg?” spør Mrs. Radcliff.
”God morgen” sukker jeg og rister på hodet.
”Guttetrøbbel?” spør hun og kommer bort til meg med et ark. Jeg nikker smått.
”Du kan vel si det sånn” Hun setter seg på stolen foran meg og jeg ser opp på henne.
”Jeg har vært ung en gang jeg også og jeg skal si deg at gutter aldri er lette. Jeg hadde mange kjærester, men det varte ikke så lenge. Men en dag møtte jeg en fyr på en café. Han var kjempe hyggelig, og heldigvis hadde vi ikke noen elektroniske ting på den tiden, så han satte seg med meg. Vi begynte å snakke og etter hvert ble vi utrolig gode venner. Og jeg kan si deg en ting. Jeg het ikke Radcliff til etternavn før. Det var etter at vi giftet oss at jeg fikk det etternavnet” Hun smiler til meg og reiser seg opp rett før det ringer inn. Jeg ser ned i pulten og smiler svakt. Elevene strømmer inn i det ellers så tomme rommet før de finner plasser. Nate kommer inn tilslutt og smiler klysete til meg før han setter seg på en ledig plass på andre siden. Jeg himler med øynene og lener hodet inntil veggen.
Jeg går alene inn i kantinen og ser meg rundt. Nesten alle bordene er opptatt og det frister ikke veldig å sitte alene. Sarah ser stygt på meg, noe som får meg til å snu meg bort. Ved det ene bordet ved søppelkassen sitter det en jente alene og leser. Jeg tar med meg matpakken og går mot henne.
”Hei” smiler jeg og hun ser opp fra boken sin.
”Hei” sier hun lavt. Nesten så lavt at jeg ikke kan høre det.
”Kan jeg sette meg ned?” Hun svelger nervøst og nikker. ”Hva heter du?” spør jeg og hun lager en brett i hjørnet av boken og legger den fra seg.
”Beth” sier hun og jeg gir henne et svakt smil.
”Jeg er Mathilda” sier jeg.
”Jeg vet det” Hun ser ned på fingrene sine. Jeg ser meg rundt i kantinen og ser at alle er opptatt med sine egne samtaler. Jeg snur meg tilbake til henne og ser at hun fremdeles ser ned.
”Hvorfor sitter du alene?” Hun trekker svakt på skuldrene.
”Jeg har ikke venner” mumler hun.
”Det var leit” Hun ser smått opp på meg og gir meg et lite smil. Jeg ser på bordet framfor henne, men ser ikke noe mat. ”Har du ikke mat?” spør jeg henne og hun rister på hodet. ”Hvorfor ikke”
”Jeg er ikke veldig sulten akkurat nå” sier hun og jeg nikker.
”Gjør det noe om jeg sitter med deg framover?” Hun ser opp på meg med lys i øynene og rister på hodet.
”Nei, selvfølgelig ikke” smiler hun. Jeg gir henne et svakt smil og tar en bit av matpakken min.
”Vet du hvem Alex er?” spør jeg Beth etter at jeg har tygd ferdig. Hun nikker litt forsiktig på hodet.
”Vi har Engelsk sammen” sier hun forklarende og jeg nikker.
”Pleier dere ikke å sitte sammen i lunsjen?” Hun rister på hodet.
”Han pleier å sitte sammen med sine nerdevenner et annet sted enn i kantina. De liker ikke å være med andre folk” mumler hun og jeg nikker.
”Han virker da snill i alle fall” Hun nikker sakte.
”Han er det, men han er ganske feig” Et høyt sukk unnslipper munnen hennes.
”Hva mener du?” spør jeg og hever et øyebryn mot henne. Alex virker ikke som den tøffeste gutten, men hva som gjør at han er så feig, vet jeg ikke. Hun ser opp på meg med sårede øyne.
”Vi var sammen før, men Sarah og gjengen hennes så at han skulle slutte å henge med meg fordi jeg ikke var kul nok og hvis Alex dumpet meg, kunne han få være med i gjengen hennes” Øynene mine blir store.
”Gjorde han?” Hun nikker og flytter blikket sitt rundt i kantinen. ”Men hvorfor er han ikke med i gjengen til Sarah nå lengre?” Jeg kjenner at nysgjerrigheten bobler i kroppen.
”Hun mente det aldri. Hun ville kun at jeg skulle være alene” sier hun før hun ser ned igjen.
”Det var leit” sier jeg og hun trekker på skuldrene.
”Hvorfor flyttet du hit?” spør hun og ser opp på meg igjen.
”Pappa fikk ny jobb her” mumler jeg og spiser litt av maten min igjen.
”Men det er jo langt. Det er jo nesten på andre siden av jordkloden” Jeg hever et øyebryn mot henne.
”Hvordan vet du hvor jeg flyttet fra?”
”Jeg har engelsk sammen med deg. Du introduserte deg første skoledag i engelsktimen” Jeg nikker smått.
”Jeg har ikke lagt merke til deg” sier jeg stille med en liten skyldfølelse inni meg.
”Det er ikke så mange som gjør det” sier hun og trekker likegyldig på skuldrene, noe hun gjør ofte. Det ringer inn ikke lenge etter at jeg tar den siste biten av maten min.
”Vi ses vel i morgen i engelsktimen?” spør jeg og hun nikker. Vi har jo en time med engelsk før lunsj. Hun reiser seg opp fra stolen sin og jeg ser på den tynne kroppen hennes som går ut av kantinen før alle andre. Når hun satt på stolen, kunne jeg ikke se hvor tynn hun var. Det var først nå som jeg faktisk kan se at klærne sitter løst inntil kroppen hennes.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tusen hertelig takk for 6.3K lesere! Det betyr så mye at dere tar dere tid til å lese, kommentere å stemme på historien min! <3
STAI LEGGENDO
Alle drar tilslutt
Teen FictionMathilda er en 16 år gammel jente som flytter sammen med faren og broren, Lukas, fra Norge til California. Mathilda var godt likt blandt vennene sine på skolen og blandt de andre elevene. Alt forandrer seg etter at hun flytter. I California møter hu...
