36

1.1K 73 3
                                    

Ndersa ai, nga ana tjeter ishte nr makine dhe shtrengonte fort timonin e makines duke u perpjekur te mbante lotet.

Se kishte bere me deshire, po te ishte ne doren e tij s do ta kishte bere kurre nje gje te tille.

E ndaloi makinen diku dhe mori dike ne telefon.

Massimo: mund te vije neser, - vetem kaq i tha dhe mbylli telefonin dhe e hapi tek fotot qe kishte me te.

I dridhej zemra kur mendonte se tashme s ishte me e tija, se kishte me mundesine ta puthte apo perqafonte kur te donte.

Tashme ishte vetem, se kishte me te drejten ti fliste per veshjen e saj. S mundej dot te grindej me meshkuj te tjere sepse shikonin ate, tashme ata e kishin plotesisht te drejten ta benin.

Shkoi ne shtepi dhe perpara i doli Dylani.

Dylani: si shkoi?

Massimo: si te shkonte, asnjehere s do te me kuptoje sepse te ma fali s ka shance, sidomos pas atyre qe do te ndodhin.

Dylani: nje dite, me beso, nje dite do te ta fali dhe do te jeni te lumtur.

Massimo: diten kur ajo do te ma fali do te jete dita kur ne zemren e saj do te jete dikush tjeter, dhe ajo te mos interesohet me per mua. Ate dite ajo do te jete e lumtur, ndersa une i shkaterruar.

Dylani: ah breh Massimo, ky paska qene fati jone.

Massimo: fatkeqesisht- tha teksa mori shishen e alkolit dhe mbushi nje gote.

Dylani: ma mbush dhe mua nje- dhe filluan te pinin, duke diskutuar se cfare do ndoshte me pas.

.................

Te nesermen ne pune kishte shkuar edhe Dylani.

Po qendronin te dy duke biseduar ne zyre kur dera trokiti.

Massimo: hyr.
Dhe brenda hyri Liana.

Liana: miremengjes zoterinj- tha me nje ton te ftohte dhe plot formalitet- atehere per sot keni ne axhende..- dhe filloi t ia tregonte.

Massimo: ne rregull.

Liana: mund te dal?

Massimo: po. - tha teksa e pa ne sy, ndersa ajo kishte kohe qe e bente.

Liana: mirupafshim- tha dhe doli duke perplasur deren.

Dylani: do te ta shkaterroi zyren keshtu si e ka nisur

Massimo: me ka shkaterruar zemren, c rendesi kane te tjerat.

Dylani: e vertete.

Dylani: kur vjen?

Massimo: pas pak.

Dylani: ah mor vella ah

Massimo: s kemi cfare te bejme.

Dylani: po rri dhe une ketu e presim bashke.

Massimo: mire ben.

Pjesa eshte e shkurter  e di por s kam kohe te shkruaj me shume

Heroi imTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang