Jeg banker hardt på soveromsdøra til Liam. Jeg hører ingenting. Jeg venter en liten stund på at han skal si noe, men han er helt stille. Jeg braker inn døra. Han ser opp på meg før han ser ned igjen. Jeg lukker igjen døra bak meg.
"Jeg kan forklare" sier jeg og setter meg foran han i sengen. Liam ser opp. Blikkene våre møtes. Jeg kan se en form for tristhet i øynene hans.
"Det er et gammelt bilde. Jeg vet ikke hvor de har fått det fra eller hvorfor det er overalt på internettet" forklarer jeg. Bildet av meg og Harry som kysser er i alle avisene og spredt på alle sosiale medier og nettsider. Jeg får drapstrusler fra sinte fangirls som mener jeg er utro mot Liam og hatmeldinger på instagram og Twitter. Liam sukker.
"Det er bare litt mye som skjer i livet mitt akkurat nå" begynner jeg. Liam setter seg fort opp i sengen.
"Du var ikke utro mot meg. Men du var utro mot Louis!" roper han og ser stygt på meg. Jeg rister på hodet.
"Vær så snill" sier jeg og ser bedende på han.
"Det var derfor du reiste vekk helt plutselig. Fordi du ville ikke at noen skulle finne det ut. Harry var faren til det barnet og du kunne ikke engang se Louis i øynene etterpå. Selv om han var hodestups forelsket i deg. Alt du gjorde var å dra. Uten å engang gi den stakkars fyren en forklaring først" sier han irritert. Jeg ser ned.
"Liam.." sier jeg og gjør meg klar for å gi en forklaring.
"Jeg trenger en pause. En pause fra deg" sier han og går fort ut døra. Uff, hva har skjedd nå. Jeg går ut og møter ansiktet til Louis. Har han hørt alt? Jeg smiler til han.
"Hei" sier jeg og ser på han. Armene hans henger slapt ned på siden av kroppen hans. Håret hans er rufsete og fett. Skjeggstubbene stikker ut av ansiktet hans som små pigger og skinnene hans henger med som to digre poser. Han er blek i ansiktet og stiv i blikket. Han rister svakt på hodet før han snur seg og går. Nei, hva har skjedd nå? Jeg går inn på kjøkkenet. Der står Niall og Harry. Jeg ser spørrende på Harry. Han ser lei seg ut. Niall ser på meg. Si meg at han ikke vet det. Si meg at han ikke bryr seg. At han driter i det som har skjedd. Men ansiktet hans sier noe annet. Det er helt tomt. Som om noen har tatt all gleden og godheten som pleier å være i det, de lyserosa kinnene og bare kastet det vekk. Nå sitter han igjen med et trist, grått ansikt. Jeg ser på han. Han svelger tungt før han går forbi meg. Jeg ser bekymret på Harry.
"Fuck" er det eneste ordet som glipper ut av munnen hans. Han slår hardt i benken. Jeg stønner.
"Hva skal vi gjøre nå?" sier jeg oppgitt og lenger meg på kjøleskapet. Harry trekker på skuldrene. En tåre renner sakte nedover kinnet mitt. Harry ser på meg.
"Ikke gråt" sier han og ser trist på meg. Han gir meg en god klem. Det var det jeg trengte. Å være i armene til noen. Å kjenne meg trygg.
"Pressen" sier jeg fort. Harry trekker seg fra meg. Han gir fra seg et sint skrik før han trekker på skuldrene.
"Vi sier bare at det var lenge siden? Eller? Og jeg og Liam har slått opp" sier jeg og ser spørrende på Harry. Han nikker.
"Kan jeg sove hos deg i natt? Jeg har virkelig ikke lyst til å sove alene akkurat nå" spør jeg og ser på Harry. Han smiler svakt og nikker. Vi går ut, setter oss i bilen og kjører til Harry sitt hus. Det er stort og luksuriøst. Overalt er det dyre gjenstander og malerier. Jeg setter meg i sofaen i stuen.
"Vil du ha mat?" roper Harry fra kjøkkenet. Jeg reiser meg opp og går inn på kjøkkenet.
"Ja takk" sier jeg og smiler. Han finner fram en bolle og noen ingredienser.
"Pannekaker?" spør han. Jeg smiler og nikker. Vi putter oppi ingrediensene i bollen og rører rundt før vi lar den stå å heve.
"Setter du inn melet?" spør han og peker på den store melposen som står på benken. Jeg tar den.
"Ja, etter at jeg har gjort det her" sier jeg og hiver en neve med mel over hele han.
"Ikke smart, Ellie. Ikke smart" sier han tullete og river melposen ut av hendene mine. Siden jeg holdt fast i den, revner posen og melet faller ut over hele gulvet. Jeg bøyer meg ned fort og hiver mer mel på han. Det samme gjør han på meg. Etter en stund står vi fulle av mel og steker pannekaker. Når vi har stekt ferdig røra setter vi oss på vær vår stol og gumler i oss det vi akkurat lagde. Etter det dusjer vi. Jeg oppe og han nede. Når jeg er ferdig med å dusje setter jeg opp håret i en dott på toppen av hodet midt og slenger på meg en morgenkåpe. Så pusser jeg tennene og går inn på rommet til Harry. Der ligger han i bar overkropp.
"Oi sorry" sier jeg fort og snur meg rundt. Jeg hører at han fikler med dynen. Så snur jeg meg tilbake. Han har lagt dynen over seg.
"Du ser fantastisk ut" sier han og ser på meg fra topp til tå. Jeg ser på han og smiler svakt. Så bryter jeg ut i latterkrampe.
"Jeg, nei. Jeg ser ut som en bondeknøl Hahahah. Jeg har jo ikke på meg sminke engang" ler jeg. Harry ser helt alvorlig ut.
"Jeg mener det" sier han seriøst. Jeg ser på han.
"Takk" sier jeg og smiler. Jeg tar på meg en t-skjorte før jeg legger meg i sengen ved siden av Harry og slukker lyset.
"Natta" sier jeg lavt.
"Natta" visker han tilbake. Jeg ligger der en stund før jeg kjenner Harry sin arm rundt meg og den varme kroppen hans inntil min.
Denne delen brukte jeg en god del tid på så jeg håper dere likte den, ny del kommer snart. Jeg blir veldig glad for kommentarer og tilbakemeldinger. Noen ganger får jeg ikke noe inspirasjon fordi jeg ikke får noen kommentarer og da føler jeg at ingen er interesserte i historien, og hva er vits med å skrive den da? Så kommenter, og det kommer en ny del snart

YOU ARE READING
Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]
FanfictionDet sies at før man dør, passerer hele livet i revy. Vel, livet mitt er et rot og hvis jeg kunne valgt, ville jeg helst ikke sett det igjen. Jeg får vel bare la vær å dø. Hvis det hadde vært så lett da. Ellie sitt liv er totalforandret etter hun mø...