Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Ting jeg vil si til dere som jeg aldri hadde mot nok til å si

Du vet når du kjemper mot en person som er ti ganger sterkere enn deg? I mitt tilfelle er denne personen døden. Jeg kjemper. Alt jeg kan. Men personen er sterkere enn meg. Når dere leser dette, er det for sent. Jeg er allerede borte. Det er så mange ting jeg ville si til dere mens jeg levde, men jeg turte aldri å si det. Her er noen av tingene jeg vil dere skal vite:

Kjære gutter. Og alle andre som noen gang kommer til å lese dette brevet.

Først og fremst vil jeg si unnskyld til hver og én av dere. Jeg føler at dere fortjener det.

Unnskyld, Niall, for at jeg løy til deg og ikke fortalte deg sannheten. Du var min beste venn og du var alltid der for meg. Unnskyld for at jeg ikke gjengjeldte det. Jeg var en utrolig dårlig venn, mulig den verste.

Unnskyld, Liam, for at jeg ikke slo opp med deg når jeg fortsatt visste at jeg hadde følelser for Louis. Du er den mest lojale kjæresten jeg noen gang har hatt, og igjen, klarte jeg ikke å gjengjelde det.

Unnskyld, Harry, for at jeg noen gang lot oss bli til mer enn venner. Unnskyld for alle de gangene jeg skrek til deg og såret deg. Unnskyld for at jeg forlot deg den natten du trodde jeg var utro mot deg med Louis. Men mest av alt, unnskyld for at jeg lot deg stole på meg. Det var det dummeste jeg noen gang har gjort.

Unnskyld, Louis, for at jeg valgte Harry ovenfor deg. Unnskyld for at jeg såret deg. Unnskyld for at jeg var utro mot deg. Unnskyld for at jeg ødela mellom deg og Sara. Unnskyld for at jeg noen gang falt for deg og unnskyld for at jeg var for blind til å se all dritten jeg ga deg og konsekvensene det fikk.

Jeg kunne sittet her og unnskyldt meg i dagevis, men jeg har ikke tid. Etter jeg kom inn i livet deres, har alt gått nedover. For både dere og meg. Men vi har hatt gode stunder også. Jeg husker første gang vi møttes. Eller, Harry hadde jeg møtt fra før av. Heldigvis. Jeg husker da jeg var med dere på turne. Og da vi var på nattklubb og jeg brakk benet. Jeg husker da jeg var borte fra dere i månedsvis og jeg endelig innså at jeg hadde følelser for Louis.  Jeg husker da jeg kom tilbake og dere hadde funnet dere en ny jente. Jeg var rasende. Jeg husker da vi var i Italia. Jeg husker den natten jeg fikk anfall og de kalde og klamme nettene på sykehuset dagene etter. Jeg husker da jeg fikk dra hjem igjen. Det var første gangen på lenge som jeg faktisk var glad. Helt til jeg fikk høre at Sara, Endre og Peter var borte. Hei, forresten, om dere leser dette. Husker du den siste natten vår som mer enn venner, Louis? Det gjør hvert fall jeg. Og den kommer jeg aldri til å glemme. Ikke det at jeg kommer til å ha så mye mer tid å glemme den på da.

Alle disse oppturene og nedturene var verdt det fordi jeg gikk gjennom de med dere. Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for å ha hatt dere i livet mitt. Derfor vil jeg gi dere en takk også.

Takk, Niall, for at du aldri gikk fra meg uansett hvor oppgitt du var. Takk for at du lyste opp dagene mine med smilet ditt. Det vakre smilet som gjorde at det var umulig å ikke smile selv. Og latteren din. Den trillende latteren. Jeg kan fortsatt høre den i hodet mitt. Selv om jeg ikke har sett deg på en stund. Takk for at du er deg selv og for at du ikke bryr deg om hva andre sier.

Takk, Liam, for at du fant meg og hjalp meg da jeg gjemte meg og var for redd for å dra tilbake til dere igjen. Du var alltid som en storebror for meg. Verdens beste storebror. Jeg kunne alltid komme til deg uansett hva. Tusen takk for at du alltid var der for meg og hjalp meg gjennom alt. Jeg hadde virkelig ikke klart å gå gjennom alt jeg har gått igjennom uten deg.

Takk, Harry, for at du tok vare på meg selv om du ikke klarte å ta vare på deg selv. Jeg har kjent deg hele livet mitt og vi har gått igjennom alt sammen. Takk for at du lot meg skrike til deg om og om igjen. Takk for at du alltid var en like god venn mot meg selvom jeg var verdens verste venn mot deg. Én ting til: yolo eller hva?

Til slutt vil jeg takke deg, Louis. Takk for at du var min første forelskelse. Takk for at du ble hos meg selvom jeg behandlet deg dritt. Jeg fortjente deg virkelig ikke. Du ga meg lykken og gleden ved å elske noen. For det gjorde jeg virkelig. Jeg elsker deg, Louis, og jeg kommer alltid til å gjøre det. Jeg var bare ikke god nok for deg. Jeg ønsker deg alt godt og håper at du vil finne noen i fremtiden som kan elske deg like høyt som jeg gjorde.

Jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg gjorde dette sånn at dere kanskje kan forstå hvordan jeg følte det.

Jeg er syk. Men jeg er ikke svak. Det eneste jeg ønsket var å vinne. Og å la sykdommen drepe meg? Det er definisjonen på tap. Jeg gidder ikke å sitte og vente på å dø. Hva slags slutt på livet er det liksom?

Da jeg var liten pleide jeg å se opp på himmelen og tenke at jeg en gang kom til å sitte der oppe og se ned på alle menneskene. Alt jeg ville var å fly. Nå kan jeg endelig oppfylle den drømmen. Og det skal være det siste jeg gjør. Jeg kommer alltid til å være der med dere, resten av livet deres.

Jeg skulle ønske jeg kunne tatt et ordentlig farvel med dere. Klemme dere hardt og lenge og fortelle dere alt dette face to face. Men det hadde jeg aldri klart. Jeg hadde aldri klart å snu meg vekk fra dere. For dere er livet mitt. Og dere kommer alltid til å være i hjertet mitt. Lykke til videre, dere klarer alt!

Sara, Peter og Endre. Dere er de eneste normale vennene mine. Eller, normale er nok ikke det riktigste ordet å bruke. Dere hadde nok aldri trodd at da dere dro fra meg, ville dere aldri se meg igjen. Men sånn er verden. Og sånn er livet. Eller døden.

Jeg fortalte deg aldri det, Sara, men da jeg møtte deg, visste jeg at vi kom til å bli bestevenner. Det var bare noe med deg som gjorde at jeg skjønte det med en gang. Du var alltid den første jeg ringte når jeg ville fortelle noe. Takk for at du var den personen for meg. Det var en glede å kjenne deg.

Peter. Jeg møtte deg halvveis inn i livet mitt. Etter bare et par måneder, kjente jeg deg allerede bedre enn jeg kjente meg selv. Det å ha en guttebestevenn gjør livet ditt så mye bedre fordi de kan gi deg et annet perspektiv på forskjellige situasjoner enn det jenter kan. Du betydde så utrolig mye for meg og jeg kommer til å savne deg.

Sist, men absolutt ikke minst, Endre. Jeg har ikke kjent deg i mer enn bare et par år, men på den tiden har jeg blitt utrolig godt kjent med deg. Jeg kan ikke komme på en eneste dårlig side ved deg. Du er rett og slett fantastisk. Du støttet meg alltid og du har aldri gjort noe vondt mot noen. Du har en stor plass i hjertet mitt og jeg håper det ordner seg for broren din.

Uten dere, ville ikke livet mitt vært like bra. Å gjøre dette vil ikke si at jeg gir opp. Jeg gjør dette for deres skyld og for min egen skyld. Ikke noe annet. Dette er ikke farvel, dette er starten på noe nytt. Et helt nytt liv. Jeg ønsker dere lykke til med alt. Dere klarer hva dere vil, det vet jeg. Aldri gi opp.

Jeg elsker dere av hele mitt hjerte. Vi sees. Men for nå, ha det. Yolo

Xoxo Ellie Whatsson