Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 18: Svette, trapper og hud

Håndflatene mine er svette når jeg går opp til døra. Jeg trekker pusten dypt før jeg banker forsiktig på døra. Jeg kan høre stemmer og skritt innenfor. Så går døra opp. Det er Louis som åpner. Jeg kremter og tar meg sammen.

"Er Harry her?" spør jeg til slutt. Louis nikker.

"Bare kom inn" sier han og smiler svakt. Jeg går inn og han lukker døra bak meg. Fort kipper jeg av meg skoene i gangen. Louis peker opp trappen for å vise hvor Harry er. Jeg går forsiktig opp trappen mens jeg retter på parykken som er festet på hodet mitt. De brune lokkene henger livløst ned ved siden av ansiktet mitt. Jeg går mot Harry sitt rom. Jeg stopper rett uten for døra og løfter hånda for å banke på. Akkurat da glir døra opp og Harry kommer til syne. Han ser forfjamset på meg.

"Fint hår" får han fram etter en stund. Jeg sukker og klemmer han hardt.

"Unnskyld" sier jeg svakt. Han legger armene sine rundt meg og trekker meg hardt inntil seg. Et smil setter seg på leppene mine og jeg legger haka mi slapt ned på skuldrene hans. Vi blir stående og klemme en stund.

"Unnskyld meg" sier plutselig Niall bak oss. Jeg snur meg. Han nikker mot gangen bak oss og jeg skjønner at han skal forbi.

"Oi, sorry" ler jeg og flytter meg. Niall går forbi meg og Harry subber inn på badet. Jeg går ned og inn i stua. Louis og Liam sitter i sofaen. Jeg setter meg ved siden av Louis og legger hodet mitt på skuldra hans.

"Hvordan gikk det?" spør han.

"Fint" sier jeg glad. Jeg kan kjenne at han smiler og jeg klarer ikke la være å smile selv. Jeg kryper helt inntil han og lukker øynene mine.

"Ellie?"

Jeg setter meg opp og lukker opp øynene mine. Liam sitter ikke lenger i sofaen. Ute er det blitt mørkere. Ved siden av meg sitter Louis. Jeg gnir meg i øynene og strekker meg mens jeg gir fra meg et lite gjesp. Louis smiler.

"De andre har lagt seg" sier han. Han reiser seg opp fra sofaen og går bort til trappa.

"Jeg går og legger meg, jeg" sier han før han subber opp trappa. Jeg kan høre at han går oppe. Så blir det stille. Jeg blir sittende en liten stund før jeg reiser meg og går opp trappen. Stille lister jeg meg inn på badet. Jeg pusser tennene og steller meg før jeg går forsiktig inn på rommet mitt og kryper opp i sengen. Så slukker jeg nattbordslampen. Jeg blir liggende en stund å vri meg, uten å finne en behagelig stilling. Til slutt gir jeg opp og legger meg på ryggen med øynene festet på plankene i taket. Jeg blir liggende en stund å stirre ut i lufta. Så ruller jeg meg over på siden igjen. Plutselig står jeg oppreist. Uten å tenke går jeg ut av rommet. Det er akkurat som om jeg ikke har kontroll på mine egne føtter. De går bortover gangen. Helt ned til det borteste rommet. Fingrene mine treffer det kalde håndtaket og døren glir opp. Lyset fra gangen treffer ansiktet hans i det han snur seg og ser på meg.

"Ellie?" spør han og myser mot meg.

"Det er altfor lyst" mumler han.

"Jeg får ikke sove" visker jeg. Han setter seg opp. Jeg lukker døren forsiktig igjen før jeg kryper opp ved siden av han i sengen. Han legger dyna si litt over meg. Jeg smiler forsiktig, selv om han ikke kan se meg i mørket.

"Hvordan går det?" spør han etter en stund.

"Sara vil ikke snakke med meg. Ikke Peter eller Endre heller" mumler jeg.

"De vet at de har gjort noe galt. Og at hvis de snakker med deg nå, vil det være umulig å ikke komme hit igjen. De må hjelpe broren til Endre. De har ikke noe valg" sier han stille. En tåre triller nedover kinnet mitt. Jeg tørker den vekk og legger meg ned på madrassen. Madrassen rister svakt og jeg skjønner at han også legger seg ned.

"Natta" hvisker jeg.

"Natt" svarer han kort. Jeg kan kjenne den myke huden hans mot min. Forsiktig legger han armen sin rundt meg.