Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 20: puter, kyss og bilder

Jeg setter meg nærmere han.

"Jeg vet ikke om jeg klarer å fortelle dette til Harry" mumler jeg mens jeg ser ned i puten.

"Han klarer seg. En eller annen gang må han komme seg videre uansett" sier Louis og løfter haka mi. Han kysser meg svakt.

"Jeg vet ikke om jeg er klar enda. Vi vet begge hva som skjedde sist gang og jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre om det skjer igjen. Kanskje det er det beste for alle om vi to bare, ikke skjer?" sier jeg og reiser meg opp.

"Hva mener du? Man kan ikke bestemme hvem man skal elske. Og jeg elsker deg" sier han oppgitt og synker ned i sengen.

"Og jeg elsker deg. Men det betyr ikke at jeg er forelsket i deg. Jeg vet ikke jeg, Louis. Jeg tror jeg trenger litt mer tid" mumler jeg mens jeg går rundt på gulvet.

"Litt mer tid? Du har hatt allverdens av tid" sier Louis. Jeg trekker på skuldrene og setter meg ned i sengen. Han trekker meg inntil seg og legger armene sine rundt meg. Jeg lener meg tilbake på skuldra hans og ser opp på han.

"Du elsker den skalla jenta altså?" sier jeg og sukker.

"Skalla eller ikke. Du er uansett den samme personen. Du er deg og det elsker jeg" sier han og stryker meg over de små hårtustene jeg har på hodet.

"Slutt" mumler jeg.

"Hva?" spør han og ser ned på meg.

"Du er altfor perfekt" sier jeg med blikket festet på veggen fremfor meg. Han ler.

"Louis, jeg er seriøs her. Slutt å være så fantastisk. Hvordan skal jeg ta dette på en alvorlig måte når du oppfører deg som om vi er i en kjærlighetsfilm eller noe?" sier jeg og setter meg opp.

"Ok, ok, jeg kan slutte hvis det er det du vil?" spør han og legger seg tilbake i sengen. Jeg sukker.

"Nei, åh. Jeg liker det. Det er det som er problemet. 'Vi to' kan bare ikke skje akkurat nå. Skjønner du?" spør jeg.

"Må det være så vanskelig?" sukker Louis. Jeg snur meg og legger meg over Louis. Sakte lar jeg hånden min gli over armen hans.

"Tror du jeg har lyst til at det skal være sånn her?" spør jeg og ser fortvilet inn i øynene hans. Han svarer ikke.

"Kan du bare la være å fortelle det til de andre. Inntil videre iallfall" spør jeg. Han sukker før han nikker svakt.

"Takk" sier jeg før jeg planter et lite kyss på leppene hans.

"Hvor mye er klokka?" spør han og ser på mobilen min som ligger på nattbordet. Jeg setter meg opp og strekker meg etter den.

"Ti over ett" sier jeg i det tallene lyser opp på telefonskjermen foran meg.

"Oj. Da må jeg forte meg" sier Louis stresset og reiser seg opp.

"Hva skal du?" spør jeg forfjamset og ser på Louis som stresser rundt foran meg.

"Møte gutta" sier han fort.

"Kan jeg være med?" spør jeg mens jeg scroller ned instagramfeeden min.

"Da skjønner de at du har vært her" mumler han.

"Så? Vi er jo venner" sier jeg og ser rart på han.

"Vel, vi har vel ikke akkurat vært de beste vennene de siste månedene" sier han.

"Dessuten, så de at vi holdt hender på filmpremieren. Hvis de i tillegg hadde funnet ut at du var her med meg, hadde de skjønt at det var noe" sier Louis og løper ned trappen. Jeg himler med øynene og følger etter han. Jeg finner skoa mine og begynner å ta de på.

"Det var du som ville holde dette hemmelig. Da får du ta konsekvensene av det" sier Louis og trekker på skuldrene. Han kipper på seg skoene og drar på seg en jakke. Jeg tar med meg jakka og følger etter Louis ut døren. Han låser og begynner å gå ned mot porten.

"Nå var du kjip" sier jeg og løper bort til han for å ta han igjen.

"Din avgjørelse" sier han uten å i det hele tatt se på meg.

"Ikke bli sur da" sier jeg skuffet og stopper han. Han snur seg mot meg uten å møte blikket mitt. Sakte lener jeg meg mot han og kysser han forsiktig. Han drar meg inntil seg uten å bryte kysset. *klikk*. Jeg snur meg fort. Lyden av bildet som ble tatt henger igjen i ørene mine.

"Fuck" mumler jeg og ser ned i bakken.