Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 35: Brev, øyekontakt og vann

"Hva faen er det her?" sier han irritert og jeg snur meg fort. Faen. Han holder opp brevet.

"Jeg skal dø, Louis" sier jeg og røsker brevet ut av hånden hans.

"Hvem andre har sett dette?" fortsetter jeg og han trekker på skuldrene.

"Jeg har ikke vist det til noen, så jeg tror ikke noen andre har sett det" sier han og jeg puster lettet ut.

"Ikke la de se det. Enda. Ta det med deg og stikk" sier jeg før jeg dytter det tilbake i hendene hans. Han ristet på hodet.

"Og hva skjer når jeg har gått? Du skal ta livet av deg selv? Og jeg skal liksom ikke bry meg?" spør han og jeg nikker fort.

"Hva skal du ellers gjøre? Jeg skal dø, Louis, kan du ikke bare skjønne det?" sier jeg irritert og han rister på hodet. Forsiktig legger han hendene sine på skuldrene mine som om jeg skulle vært et lite barn.

"Du skal ikke dø, Ellie. Du har et helt liv igjen å leve. Og jeg skal leve det med deg. Og det samme skal Liam, Niall og Harry og Sara, Peter og Endre. Jeg fnyser.

"Sara, Peter og Endre hadde ikke brydd seg før det hadde vært for sent. De gir blanke faen i meg" sier jeg surt. Hele tiden prøver jeg å unngå øyekontakt. Jeg vet at om jeg ser han i øynene nå, kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg kommer til å låses til han. Aldri se bort igjen.

"Jeg prøver bare å gjøre det beste for alle her" mumler jeg før jeg vrir meg ut av grepet hans og går ut av det lille soverommet. Så småløper jeg ned trappene. Knirkelyder fra trappetrinnene bak meg sier at Louis følger etter meg.

"Det beste for alle? Vi elsker deg, Ellie, alle sammen. Du er beste som har skjedd meg. Jeg skjønte det bare ikke før jeg leste dette" sier han og holder opp brevet. Jeg fnyser atter en gang og fester blikket mitt på brevet.

"Ikke lyv" sier jeg kort før jeg snur meg. Han trekker pusten dypt inn før han åpner munnen igjen.

"Jeg må vise deg noe. Ta på deg skoene" sier han bestemt. Jeg ser først nølende på han før jeg tråkker oppi skoene mine. Louis viser meg vei ut til bilen sin og vi setter oss inn i den. Han starter den opp og begynner å kjøre. Det er stille hele veien, helt til han stopper og jeg innser hvor vi er.

"Hvor skulle vi møte dem?" spør jeg og skrur opp lyden på radioen. Liam svinger inn en vei og stopper bilen.

"Her" sier han og smiler. Jeg smiler tilbake før jeg går ut av bilen. Sara og Louis venter rett utenfor kafeen.

"Hei!" sier jeg og klemmer begge to. Det samme gjør Liam. Vi finner oss et bord og slår oss ned. Liam går for å hente drikke til alle sammen.

Jeg snur meg mot han og smiler skjevt.

"Du var sammen med Sara" mumler jeg og han snur seg mot meg.

"Jeg var så sjalu" fortsetter jeg. Blikket mitt er festet fremfor meg og jeg smiler for meg selv.

"Kan ikke si at jeg var noe annet selv" mumler Louis og av en eller annen grunn blir jeg glad. Glad av tanken på at Louis Tomlinson var sjalu på kjæresten min. Han starter bilen igjen og kjører videre helt til vi kommer til stranda.

Vi løper helt til vi kommer til stranda. Der slenger vi oss ned i sanden. Jeg klarer ikke stoppe å smile. I et lite øyeblikk stopper verden rundt oss. Vi blir liggende og snakke om alt mellom himmel og jord. Vi går langs vannkanten, løper om kapp, tegner tegninger i sanden og turner. Ihvertfall så godt vi klarer. Det er da de bestemmer seg for å kaste meg i vannet. De gir hverandre et kjapt blikk før de løfter meg opp og begynner å løpe mot det åpne havet.

"Nei! Dere våger ikke" skriker jeg som en liten unge. Før jeg vet ordet av det er hele kroppen min under vann. Jeg kommer meg fort opp.

"Det der kommer dere til å angre på!" roper jeg og løper bort til dem. Jeg tar tak i armen til Harry og drar han utover i vannet.

"Hei" sier Louis brått og ser rart bort på han. Han rekker frem hånden sin. Jeg nøler litt, men tar tak i den.

"Louis" sier han og jeg smiler.

"Ellie" sier jeg blidt.

"Hyggelig å møte deg" sier han og jeg smiler enda bredere.

"Jeg har noen andre jeg vil at du skal møte også. Vennene mine" sier han før han hopper ut av bilen. Han begynner å småløpe nedover mot vannet og jeg følger etter. Jeg får etterhvert øye på Niall, Harry og Liam.

"Dette er Liam, Niall og Harry" sier han andpusten i det vi har kommet frem.

"Og gutter, dette er Ellie" sier han og jeg smiler skjevt.

"Ellie Goulding?" spør Niall og jeg kan ikke la være å le.

"Bedre. Ellie Whatsson" sier Louis og verdens beste følelse sprer seg inni meg.