Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 19: kjoler, speil og hender

Jeg rister på hodet.

"Jeg kan ikke gå i den, er du gæren" sier jeg bestemt. Harry sukker og legger kjolen på toppen av haugen med alle de andre som jeg allerede har sagt nei til. Han trekker frem en ny. Jeg gransker den nøye.

"Den kan gå" sier jeg etter en stund.

"Er det et ja eller et nei?" spør Harry usikkert.

"Ja" svarer jeg. Han puster lettet ut. Jeg smiler uskyldig. Fort legger han kjolen i hendene mine.

"Vi har ikke all verdens av tid. Skift nå" sier han og nikker mot kjolen. Han stiller seg foran speilet og retter på dressen sin. Jeg snur meg før jeg drar av meg t-skjorta jeg har på. Forsiktig trekker jeg kjolen over hodet. Så tar jeg av meg buksa. Jeg snur meg og ser på Harry som fortsatt står og gransker seg selv i speilet. Jeg sukker oppgitt.

"Det går bra. Du ser fin ut" sier jeg og smiler kort. Han snur seg mot meg. Øynene hans blir store.

"Wow" er det eneste han får fram. Jeg smiler skjevt. Så ringer det på. Før jeg rekker å åpne, spaserer hår og sminke-folkene inn i huset. De pakker ut tusenvis av ting og ber meg sette meg på en av stolene. De studerer kjolen min og ansiktet mitt en liten stund før de går løs på pudder, foundation og øyenskygge. Ved siden av meg sitter Harry i en annen stol og blir ordnet selv. Når de er ferdige, forter vi oss ut i limmoen som står utenfor. Dørene blir lukket og sjåføren begynner å kjøre. Det tar ikke lang tid før den stopper igjen. Dørene åpner og inn hopper Liam, Niall og Louis. Louis dumper ned ved siden av meg.

"Hei" sier han fort.

"Hei" svarer jeg tilbake. Sjåføren begynner å kjøre igjen. Plutselig kan jeg kjenne noe varmt ved hånden min. Jeg ser ned. Louis sin hånd tar forsiktig tak i min. Jeg gjemmer hendene våre litt lenger bak sånn at ingen av de andre ser det. Jeg ser opp på Louis. Han smiler uskyldig. Et lite sukk forlater leppene mine. Limmoen stopper etter en liten stund og dørene glir opp. Harry, Liam og Niall går ut. Jeg snur meg mot Louis.

"Er du dum? De kunne ha sett det!" sier jeg sint før jeg slipper hånden hans. Jeg forter meg ut av bilen. Det første som møter meg er blitz fra alle mulige kameraer. Det kryr av mennesker. Jeg går ned den røde løperen. På veien blir jeg stoppet av haugevis av mennesker som vil spørre meg om forskjellige spørsmål. Når jeg har kommet litt over halvveis, ser jeg meg rundt etter guttene. Det er nesten helt umulig å finne dem. Så spotter jeg Harry. Han står og snakker med en intervjuer. Jeg fortsetter å kikke og får øye på Liam. Han snur seg og ser meg. Jeg vinker han til meg.

"Hvordan går det?" spør han når han har kommet bort.

"Det går fint. Har du sett Louis?" spør jeg mens jeg leter med blikket bak Liam. Han trekker på skuldrene.

"Han sto og snakket med en jente i stad, men jeg har ikke sett han på en stund. Hvordan det?" spør han og legger armene i kryss. Uten å legge merke til det han svarte fortsetter jeg å se meg rundt. Det er nesten umulig å finne noen som helst innimellom alle menneskene. Alt så ut som et stort kaos.

"Ellie?" Jeg skvetter til og ser opp på Liam.

"Oi, unnskyld" sier jeg forfjamset. Han ler.

"Kom, så går vi videre, kanskje vi finner han da" sier han og gir meg et forsiktig klapp på ryggen. Jeg trekker på skuldrene og går sammen med han bortover. Vi kommer til enden av løperen og til et avsperret område hvor ingen av pressefolkene får kommet seg til. Endelig får jeg øye på Louis. Jeg forter meg bort.

"Hei, hvor har du vært?" spør jeg og ser på han.

"Hei. Jeg er Alice (random navn, gidder ikke ha no sånn kjendisgreier)" sier en jente med lyst, langt hår. Hun står foran Louis. Hun har på seg en svart, tettsittende kjole og et stort smykke. Hun har store falske øyevipper og rød leppestift. Jeg ser på Louis. Han biter seg i leppa.

"Jeg er Ellie" sier jeg og gir hun et falskt smil. Så tar jeg tak i hånden til Louis. Louis ser rart på meg. Alice ser ned på hendene våre. Hun rødmer svakt. Hun mumler ett eller annet før hun smyger seg forbi oss. Jeg slipper hånden til Louis.

"Hva var det der?" spør han og ser etter Alice.

"Unnskyld meg?" spør jeg og ser rart på han. Han rister på hodet.

"Jeg måtte jo gjøre noe da. Det var jo ikke akkurat vanskelig å se at hun var interessert i deg" sier jeg og slenger den ene armen rundt meg. Louis smiler.

"Du var sjalu, du" sier han og ser selvsikkert på meg. Jeg rister på hodet.

"Var jeg vel ikke" sier jeg før jeg snur meg og går tilbake til Liam igjen som nå står sammen med Harry og Niall. Louis følger etter meg. Niall åpner munnen for å si noe.

"Nei" sier jeg fort før han få rukket å si det. Harry gir meg et skjevt smil. Han ser ikke veldig glad ut. Jeg legger armen min rundt han.

"Nå skal vi ha det gøy, hva?" sier jeg for å oppmuntre han. Han ler svakt før han gir meg et lite nikk.