Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 34: Føtter, sukkertøy og krangler

04.45

Føttene mine treffer den varme sanden.

"Harry!" skriker jeg av full hals før jeg tar sats og begynner å løpe. Det er tungt og vanskelig, men jeg kommer meg fram.

"Er du helt gal?" sier jeg i det jeg når han. Jeg drar han inn i en stram klem, men han klemmer ikke tilbake.

"Hva gjør Louis i leiligheten din?" spør han fort. Jeg sukker.

"Harry. Du vet at jeg aldri ville gjort noe sånt" sier jeg. Han rister på hodet.

"Nei, Ellie, det vet jeg ikke. Og det hadde ikke overrasket meg om du hadde gjort det" sier han surt og jeg trekker meg tilbake.

"Unnskyld meg?" sier jeg mens jeg prøver å få øyekontakt med han. Han unngår meg fullstendig.

"Vet du hva, Harry? Det her kommer ikke til å funke" sier jeg surt før jeg snur meg og går med faste skritt mot bilen.

05.20

Kroppen min treffer sengen og Louis setter seg automatisk opp.

"Hvor har du vært?" mumler han. Han har tydelig ikke lagt merke til at jeg var borte før nå. Jeg sitter i sengen fullt påkledd.

"Jeg var med Harry" mumler jeg og Louis snøfter før han snur seg og legger seg ned med ryggen mot henne.

07.35

Det knirker i gulvet og Louis kommer til syne i døråpningen. Jeg snur meg bare så vidt og ser på han før jeg retter blikket mitt mot TV-en igjen.

"Harry kommer til å hate meg, du vet det?" mumler jeg i det han setter seg ned.

"Vi gjorde jo ingen ting" sier han og jeg snur meg fort.

"Selvfølgelig ikke. Vi er ferdig og jeg har forandret meg. Jeg ville aldri" sier jeg og han rister på hodet.

"Hvorfor forklarer jeg meg for deg egentlig" mumler jeg lavt og ser på TV-en igjen. Det blir stille.

11.45

Han rekker meg posen og jeg tar den i mot. Så dytter jeg hånden min nedi og tar opp fire rødt sukkertøy før jeg dytter dem inn i munn, alle på en gang. Louis ser på meg før han humrer lavt.

"De beste" sier jeg med munnen full av sukkertøy. Han ler igjen. Jeg smiler skjevt. Øynene mine er festet på hans. De er fine. Tanken på at jeg i det hele tatt tenker på øynene hans er skremmende. Jeg tar meg selv i det og kommer til meg selv igjen.

"Hvordan tror du det går med Harry?" spør jeg. Louis trekker på skuldrene. Jeg rister på hodet. Jeg nøler med å si det, men det glipper ut av meg.

"Jeg gjorde det slutt med han. Tror jeg" han ser fort opp. Jeg åpner munnen før han rekker å si noe.

"Det betyr ikke at det kan skje noe mellom oss. Vi er ferdig"

13.35

"Og så trykker du på den" jeg peker på kaffemaskinen. Han trykker på knappen og kakaoen stopper å renne. Jeg tar en slurk av koppen som han allerede hadde laget til meg.

"Skal vi seriøst sitte her inne hele dagen?" spør han. Jeg setter fra meg koppen før jeg hopper ned fra benken.

"Jeg orker ikke å gjøre noe i dag. Kan vi ikke bare slappe av for en gangs skyld? Eller er jeg så ille å være med?" jeg klarer ikke å få kontroll på kroppen min før jeg står helt inntil han. Av en eller annen grunn føles det ut som om det alltid har vært sånn. Meg og han. At jeg og Harry aldri skjedde. Han lener seg mot meg. Kroppen min reagerer raskt ved å trekke seg unna.

17.10

Jeg tar imot maten før jeg lukker igjen døren. Et blidt uttrykk fester seg på ansiktet til Louis.

"Endelig" jeg ler av hvor glad han blir før jeg rekker han kinamaten. Jeg klatrer opp i sofaen ved siden av han. Han tar tak i fjernkontrollen og setter på en film. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om den. Det eneste jeg konsentrerer meg om er det faktumet at han sitter rett ved siden av meg i sofaen min i leiligheten min. Jeg vet at jeg ikke burde være her med han, men det bare virker så riktig. Av en eller annen grunn vil jeg det.

"Går det bra?" jeg skvetter til og ser bort på han før jeg nikker. Han ler høyt.

"Du ser ut som du har sett et spøkelse" jeg presser frem en slags latter.

"Jeg bare. Tenker" mumler jeg. Han legger haken sin i håndflatene sine.

"På?" jeg rister på hodet.

"Alt. Egentlig" han nikker kort før han tar en munnfull av maten på fanget hans. Jeg smiler.

20.50

"Du vet jeg må dra tilbake til Harry, ikke sant?" jeg legger hodet på skakke. Han rynker brynene.

"Harry? Slo du ikke opp med han?" jeg nikker.

"Jeg elsker han, Louis" han snur seg bort.

"Jeg trodde" begynner han. Jeg stopper han.

"Vi har vår fortid, Louis. Vi har noen. Virkelig. Men Harry er... Han er. Jeg elsker han. Ikke deg" han snur seg tilbake.

"Om du virkelig elsker han, hvorfor er vi her da? Hvorfor ender vi alltid opp sammen?" jeg lener meg mot veggen.

"Jeg vet ikke, Louis. Jeg vet virkelig ikke" han går forsiktig nærmere meg. Jeg ser vekk.

"Hvor mange ganger skal vi ha denne krangelen?" spør jeg uten å snu meg tilbake.

-----
Omg beklager for at jeg ikke har oppdatert på sååå lenge, men jeg har rett og slett ikke hatt tid. Jeg hadde til sammen to dager av hele den to måneders sommerferien min hvor jeg var hjemme for meg selv og ikke drev med andre ting. I tillegg var oppstarten med skole og aktiviteter syyyykt stress. Skolen jeg går på kjørte på med fullt av lekser i det samme vi startet og jeg har fritidsaktiviteter fire av fem skoledager. I tillegg prøver jeg å sette av nok tid til å være med venner osv. Men her har dere en veldig forsinket del. Igjen, beklager!!