Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 30: Krølltopp, jentevenner og skade (kort del)

"Hei!" sier Alice og drar meg inn i en klem.

"Bare kom inn. Guttene er her, men det går vel fint?" sier jeg og rygger bakover inn i gangen. Hun tråkker inn og lukker igjen døren bak seg.

"Selvfølgelig" sier hun mens hun tar av seg skoa.

"Du vil kanskje hilse på dem?" spør jeg og begynner å gå opp trappen. Hun følger etter. Jeg går til tv-stuen. Guttene sitter med ryggen til, helt inni det som skjer på tv-en. Jeg kremter. Alle snur seg fort.

"Dette er" begynner jeg.

"Alice?" sier Louis og reiser seg opp.

"Louis?" sier Alice før hun løper inn i armene hans. Niall, Liam og Harry ser rart på hverandre, og så på meg. Jeg trekker på skuldrene.

"Eh, hvordan kjenner dere hverandre?" spør jeg. De slipper hverandre og ser på meg.

"Ja, ehm" mumler Alice.

"Alice var bestevennen min. Helt til vi var tretten og hun flyttet vekk. Jeg trodde aldri jeg skulle se henne igjen" avbryter Louis. Jeg nikker forstående. Jeg ser på Alice.

"Dette er Harry, Liam og Niall" sier jeg mens jeg peker på hver av dem.

"Harry, ja. Så det er krølltoppen du har fortalt meg så mye om" sier hun og smiler lurt. Harry ler.

"Ja, vi hadde egentlig tenkt til å være litt sammen alene, vi. Jeg trenger jo noen jentevenner også, gjør jeg ikke?" sier jeg og ser på guttene. De humrer svakt.

"Men når dere først er her, kan dere vel bli? En liten stund i hvert fall?" sier Louis fort og griper tak i armen til Alice, som hadde tenkt til å gå. Hun snur seg og ser på han. Så snur hun seg tilbake til meg igjen.

"Det kan vel ikke skade?" sier hun og trekker på skuldrene før hun og Louis dumper ned ved siden av hverandre i den ene sofaen. Jeg sukker og subber bort til sofaen. Harry gjør plass ved siden av seg og viser tegn til at jeg skal sette meg. Jeg setter meg ned og legger hodet mitt på skuldra hans. Forsiktig tar han tak i hånden min og fletter fingrene våre sammen. Alt som går inn gjennom ørene mine er den konstante snakkingen og det konstante bråket fra Louis og Alice. Her sitter vi og skal ha det koselig og så kan ikke de bare ti stille? Jeg sukker høyt.

"Jeg skal bare på do" mumler jeg før jeg slipper hånden til Harry og går ut av rommet. Jeg går ned til kjøkkenet og tar meg et eple. Så setter jeg meg ned på en av stolene.

"Går det bra?" spør Harry bak meg. Han dumper ned foran meg på andre siden av bordet. Jeg nikker.

"Jeg har det fint" sier jeg og trekker på skuldrene. Han ser på meg med et blikk som sier at han ikke tror på meg.

"Hva er det?" ler jeg. Han trekker på skuldrene.

"Altså, jeg vet ikke om jeg har rett, men jeg tror ikke dette er doen" sier han og smiler. Jeg flirer svakt.

"Du er så teit" sier jeg med blikket festet på hendene mine. Han humrer svakt.

"Skal vi stikke?" spør han mens han reiser seg opp.

"Stikke?" spør jeg mens jeg ser opp på han. Han rekker meg hånden sin. Jeg tar den og han hjelper meg opp.