Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 26: Rett, hjerter og reaksjoner

Alle sitter rundt det store bordet i stuen. Niall, Harry, Louis og Liam. Jeg sitter på enden. Jeg kan kjenne svetten i håndflatene. Nervøst åpner jeg munnen, men lukker den igjen. Liam ser at jeg sliter og griper inn.

"Okei. Vi er her for å finne en løsning på dette og for å ordne opp. Har noen noe de vil si?" sier han og lar blikket gli fra ansikt til ansikt. Ingen sier noe.

"Harry? Louis?" fortsetter han. De ser på hverandre før de rister på hodet.

"Vi kan ikke ordne opp i det her for dere. Dere må nesten si noe selv" sier Niall.

"Hva med Ellie? Skal ikke hun si noe?" spør Louis og ser på meg. Jeg sukker.

"Kan du ikke bare la henne være i fred?" mumler Harry.

"Hva?" sier Louis og retter blikket mot han isteden.

"Kan du ikke bare innse at Ellie har gått videre?" sier Harry irritert.

"Du har null rett til å fortelle andre hva jeg føler" sier jeg bestemt og ser på Harry.

"Du må velge" sier Louis bestemt.

"Hæ?" spør jeg og ser rart på han.

"Enten meg. Eller Harry" sier han med blikket festet ned i fanget sitt.

"Louis.." sier jeg bedende.

"Han har rett" sier Harry.

"Vi kan ikke fortsette sånn her. Velger du han, respekterer jeg det, men du vet hva jeg føler om det" fortsetter han. Jeg rister på hodet.

"Kan jeg i det minste få litt tid?" spør jeg og ser fra den ene til den andre. Louis sukker.

"Du har til i morgen kveld. Men da skal du ha et svar, uansett hva" sier han. Jeg nikker. Harry og Louis reiser seg fort opp. De gir hverandre et kjapt blikk før de går ut hver sin vei.

"Hva gjør jeg nå?" sier jeg fortvilet og legger hodet i hendene.

"Det går bra, Ellie" sier Niall beroligende.

"Er det én ting jeg kan si, Ellie, så er det at du må følge hjertet ditt" sier Liam og smiler skjevt.

"Du kunne ikke sagt noe mer klisjé" ler jeg. Han trekker på skuldrene.

"Jeg mener det. Det er sant" ler han.

"Trenger du hjelp?" spør Niall og legger en hånd på skulderen min. Jeg nikker.

"Tror det" sukker jeg.

"Ok. Hva er det beste med Harry?" spør Niall. Jeg tenker meg om.

"At han alltid får meg til å føle meg bra. Han har alltid noe fint å si" sier jeg til slutt. Niall nikker.

"Og hva er det verste med han?" spør Liam og setter seg opp i stolen.

"Temperamentet hans" sier jeg lett.

"Og Louis?" spør Niall.

"Vel, Louis er den første jeg noen gang har elsket. Han er alltid der for meg. Jeg vet bare ikke om jeg kan stole på han" mumler jeg.

"Da du var gravid med barnet til Harry, da? Hvorfor han? Du var jo tross alt sammen med Louis" sier Liam. Jeg trekker på skuldrene.

"Harry har alltid vært min beste venn. Det er så lett å falle for noen du har delt hele livet ditt med. Med Louis gikk det så fort" sier jeg mens jeg tenker på alt som har skjedd. Alt vi har gjort sammen. Hjertet mitt dunker fort og hardt.

"Jeg tror du vet hvem du skal velge" sier Liam lavt. Jeg nikker.

Den natten, sov jeg ikke i det hele tatt. Alt jeg gjorde var å ligge og vri meg i sengen. Nå kunne jeg trengt Sara her. Hun kunne virkelig hjulpet meg. Men når alt kommer til alt, vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre. Det jeg er mest redd for er reaksjonene deres. Hva vil skje etter at jeg har sagt det? Det er så lett å synes synd på seg selv. Sannheten er at det ikke kunne vært mindre synd på meg. Jeg har alt. Og nå sitter jeg her og sutrer fordi jeg må velge mellom to gutter som elsker meg begge to. Og som jeg elsker dem. Tenk om jeg aldri kommer til å stoppe og gjøre det? Jeg har en dum tendens til å rote meg inn i teite situasjoner. Nå er det min oppgave å komme meg ut igjen.

Jeg har vært veldig dårlig på å oppdatere i det siste, så her er del nummer to for i dag<33 Team Harry eller team Louis?