Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 33: Konsekvenser, steiner og verandaer

"Jeg kan ikke tror det" sier jeg surt mens vi går nedover oppkjørselen. Louis svarte ikke.

"Hun lot deg dope deg. Vet du hvor farlig det er? Tenk på alle konsekvensene! Om jeg ikke hadde funnet ut av dette, kunne det jo bare fortsatt" sier jeg surt mens jeg setter meg inn i bilen og slenger igjen døren. Louis sier ikke noe, bare setter seg inn sammen med meg. Jeg starter bilen og kjører av gårde. Louis skrur opp lyden på radioen og synger med til sangen som er på. Slik fortsetter det helt til vi er framme. Louis ser ut.

"Hvorfor er vi her?" spør han når han ser at det er mitt hus og ikke guttene sitt som vi står utenfor. Jeg sukker.

"Harry har drukket. Igjen. Hvem vet hva han hadde gjort mot deg om han hadde sett deg nå" sier jeg før jeg lukker opp bildøren og går ut av bilen. Jeg spaserer opp til døren og låser opp.

02.10

For en sprø natt. Jeg går inn og Louis kommer etter meg. Jeg finner fram en t-skjorte og en pysjbukse og går på badet. Forsiktig tar jeg av meg klærne mine og skifter inn til de nye. Så går jeg tilbake til rommet igjen hvor Louis allerede har lagt seg. Han ligger med øynene lukker og hodet mot nattbordet på venstre side av sengen. Jeg skrur av lyset og legger meg varsomt ned på den andre siden. Det rister svakt i sengen og jeg kjenner plutselig varmen fra kroppen hans. Dette kan bare ikke ende bra.

Jeg lukker øynene og bestemmer meg for å prøve å sove, men jeg innser fort at jeg ikke er trøtt. Jeg gløtter fort bort på Louis som allerede sover som en stein før jeg reiser meg opp og lister meg ut av rommet. Jeg går ut på verandaen og setter meg i en av stolene der. Det er overraskende varmt ute. Forsiktig legger jeg hodet bakover og ser opp på stjernene.

03.05

Bena mine treffer pedalene og bilen kjører ut av oppkjørselen. Et snev av dårlig samvittighet etter å ha forlatt Louis, treffer meg, men jeg fortsetter å kjøre. Helt til jeg kommer til huset. Jeg stopper bilen og går opp til inngangen. Så skriver jeg inn koden på døren og tråkker inn. Det første som treffer meg er flaskene. Jeg ser meg rundt. Ingen Harry å finne. Jeg sukker og småløper opp trappene. Først sjekker jeg Harry sitt rom. Tomt. Jeg går videre til jeg kommer til Liam sin dør. Forsiktig trykker jeg ned håndtaket og døren glir opp.

03.40

"Tror dere virkelig han er her?" spør jeg mens jeg titter ut av bilvinduet. Niall trekker på skuldrene.

"Vi må i det minste sjekke" sier Liam før han lukker opp bildøra og hopper ut. Jeg gir Niall et kjapt blikk før vi går ut vi også. Musikken er høy og neonlysa lyser opp hele gaten. Liam går rett forbi køen og bort til dørmannen.

"Hun er med oss" sier han fort. Dørmannen gir meg et lite blikk før han åpner døren og slipper oss inn. Det første som møter meg er musikk. Musikk og mennesker. Hvordan i helvete skal vi klare å finne Harry her? Jeg innser at det ikke er første gangen jeg er her.

Dansegulvet er fullt av folk. Mesteparten fulle. Vi finner oss et bord. Louis og Harry henter drikke til oss. De kommer tilbake med to store brett.

"Er dere helt gærne?!" spør jeg og ser måpende på brettene. De setter seg ned og deler ut drikke. Vi prater om alt mulig rart mens vi sitter der og drikker. Jeg føler meg mer og mer rar etterhvert som jeg drikker, men klarer ikke å stoppe. Glassene tømmes og guttene drar meg med ut på dansegulvet.

"Det er du som er gæren!" roper Niall for å overdøve musikken. Jeg føler meg mer og mer kvalm etterhvert som jeg danser. Og mer og mer svimmel. Jeg stopper opp og holder meg på magen. Harry og Louis tar meg i hver sin hånd og drar meg med seg til nærmeste toalett. Jeg dunker inn i veggen og sklir ned på gulvet. Jeg lener meg over doen og spyr. Louis og Harry setter seg ned ved siden av meg. Jeg legger hodet inntil veggen.

"Jeg ødela det, gjorde jeg ikke?" spør jeg og rynker på brynene. Jeg føler meg absolutt ikke frisk.

"Sorry, jeg bare, vet ikke hva som skjedde!" sier jeg og rister på hodet. De stryker meg på ryggen. Jeg blir plutselig sint uten noen som helst grunn. Jeg aner ikke hva jeg drakk, men uansett hva det var blir jeg ihvertfall helt rar av det. Humørsvigningene gjør meg gal.

"Ikke rør meg!" skriker jeg og slår vekk hendene demmes. Jeg reiser meg opp og prøver å gå, men svimmelheten tar overhånd. Jeg tråkker feil på helen og faller over ende. Louis og Harry prøver å hjelpe meg, men det nytter ikke. Benet har ikke følelse og det er umulig å komme seg opp.

"Ellie?"

Jeg snur meg fort. Niall og Liam står ved døren, klare til å gå ut.

"Navnet hans står ikke på listen, han er ikke her" sier Niall før han lukker opp døren.