Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 9: Ord, tårer og candy crush

Ordet går igjen og igjen rundt i hodet mitt. Leukemi. Legen hadde vært inne hos meg og fortalt det. Fortalt meg hvorfor jeg svettet på natten. Hvorfor det ikke ville stoppe å blø fra ansiktet mitt. Hvorfor jeg var svimmel og så vidt klarte å gå. Kreft. Sara satt ved siden av meg og holdt i hånden min. Tårene renner som to elver nedover i ansiktet hennes. På andre siden av sengen sitter Endre og Peter. Niall, Liam, Louis og Harry er hjemme. Legen sa at det var lurt at ikke alle kom på besøk på én gang. Det var helt stille i rommet. Sara retter seg opp, slipper hånden min og tørker vekk tårene.

"Unnskyld" sier hun og smiler svakt til meg. Jeg retter meg opp i sengen.

"Hvo" begynner jeg, men blir fort avbrutt.

"Det med Louis. Jeg visste ikke at du følte det sånn" sier hun fort. Jeg rister på hodet. Jeg har egentlig ikke lyst til å fortelle det, men det bare glipper ut av meg.

"Han kyssa meg" sier jeg og ser ned. Jeg angrer med en gang jeg har sagt det.

"Hva?" sier hun og prøver å få øyekontakt med meg. Men jeg vil ikke se på henne. Jeg er livredd for hvordan hun vil reagere.

"Etter vi hadde vært på stranden. Men jeg gikk. Vekk fra han liksom" sier jeg, uten å se på henne. Endre og Peter sitter bare å følger med. Ganske irriterende egentlig. Det blir stille igjen. Plutselig kjenner jeg Sara sin hånd på hodet mitt. Hun stryker sakte over håret mitt.

"Det går bra" sier hun lavt. Jeg ser bort på Endre og Peter. De smiler til meg.

"Jeg har verdens beste beste venner" sier jeg. Peter drar alle sammen inn i en god og varm gruppeklem. Det er godt å vite at jeg har de her. I morgen skal vi hjem. Hjem fra Italia. Da blir jeg lagt inn på sykehus der isteden. Jeg trykker på fjernkontrollen til sengen og ryggen senker seg ned.

"Natta" visker jeg før jeg lukker øynene.

Jeg går fort mot toalettet. Da jeg kommer fram, tar jeg i håndtaket. Låst. Jeg blir stående og vente. "Ellie?" Hører jeg bak meg. Jeg snur meg. Det er! Nei, det kan ikke være! "Harry!" roper jeg og løper mot han. Jeg hopper på han og slenger armene rundt han. "Hvorfor er du her?" spør jeg og ser inn i de nydelige øynene hans. "Jeg og gutta er her for å holde konsert, men hvorfor er du her?" spør han og rynker på øyenbrynene. "Jeg og mamma er her på besøk! Vi har leid hotell like i nærheten!" svarer jeg og smiler. "Bli med meg da!" sier han og drar meg med seg. Vi går nedover en lang gang før vi kommer til en hvit dør. Han åpner døren og smiler til meg. I rommet er det en stor tv. Foran er det en stor sofa med tre gutter. De skriker og ler kjempehøyt. Man kan sikkert høre det til andre siden av byen. Harry nikker til meg og så på guttene i sofaen. Jeg kremter. Ingen reaksjon. "Hallo?" sier jeg ganske høyt. Da snur de seg. De rynker på brynene. Så ser de på meg. Og så på Harry. "Ehm?" sier en gutt med brunt hår og ser på Harry. "Jo, dette er Ellie!" sier Harry og ler litt. "Niall" sier han med lyst hår. "Louis" sier han ene med brunt hår. "Liam" sier han siste. "Så dere er one direction?" sier jeg og begynner å pelle på tingene i rommet. De nikker. "Er ikke det litt ut nå?" spør jeg og snur meg mot dem. Ingen sier noe. Bare ser på meg. "Ja? Det var en spøk?" sier jeg og slår Niall i skulderen. De smiler litt. "Hva ser dere på?" spør jeg og setter meg på sofakanten. "Fotball!" Sier Niall. "Gøy" lyver jeg og smiler falskt. "Kutt ut du'a!" Sier Harry og slenger seg ned i sofaen.
~~~~~~~~~~~
"Turné!!!" brøler Harry, Niall, Liam og Louis og hopper oppå meg. "Ti minutter til!" Mumler jeg halvveis i søvne og drar dyna over hodet. De svarer ikke, bare tak i armene og bena mine og bærer meg inn på badet. "Hvor mye er klokka?" Spør jeg mens jeg prøver å slå vekk armene deres. "Halv 6!" sier Harry og smiler. "Jeg vil sove!" sier jeg da de endelig har satt meg ned. "Vi drar om ti minutter!" roper Liam mens de går ned trappen. "Hæ?! Dere må jo vekke meg!" skriker jeg stresset og løper inn på rommet for å finne klær. Jeg ordner meg i full fart og løper ned. "Vi får frokost i bussen!" sier Niall og drar meg med de andre ut. Vi setter oss inn i bussen. Den er stor. De har til og med senger inni veggene! Det er fullt av kule ting der. "Wow!" sier jeg mens jeg gaper. "Her er sengen din!" Sier Harry og klapper på sengen som er min. Jeg setter fra meg bagen og slenger meg i sengen. "Kan jeg sove nå?" spør jeg og lukker øynene. "Hvis du vil så!" Svarer Harry. Mer rekker jeg ikke å høre før jeg sovner.
~~~~~~~~~~~
"Nei, du må ta den!" sier jeg og peker på skjermen på mobilen min som Louis sitter og holder i. Vi sitter i setene foran scenen og spiller candy crush. Jeg ler og setter capsen min på hodet hans. Han smiler og drar hetta på hettegenseren min over hodet mitt. "Også den!" ler jeg og peker enda en gang mot skjermen. "Fordi du liksom er eksperten?" spør han og ser på meg. "Ja, duh!" sier jeg og ser på han tilbake. Han smiler. Jeg smiler tilbake. "Nei, ikke gjør det! Det er folk her!" ler jeg. Han begynner å kile meg. "Louis! Stopp! Jeg får ikke puste!" ler jeg høyt og skriker. Han løfter meg opp og snurrer meg rundt. Jeg holder på å le meg ihjel. Jeg spreller så mye at han til slutt ikke kan gjøre noe annet enn å sette meg ned. Jeg slår han i bakhodet. "Din ku" sier jeg.
~~~~~~~~~~~
"Ellie!!! Det er Bryan!!!!" viskeroper Sara mens hun gaper. Bryan er barndomsforelskelsen min. Og med det, mener jeg at jeg var forelsket i han sånn omtrent hele barneskolen og halve ungdomsskolen. Helt til jeg ble sammen med Chris. Men det er en annen historie. "Hvordan ser jeg ut?" spør Sara mens hun retter på kjolen og håret sitt. Jeg gir henne tommel opp. "Å, gosh! Han kommer hit!" sier Sara. Jeg må nesten le av hvor fjollete hun er. Bryan kommer rett mot bordet. Han stopper foran det, før han snur seg mot.. Meg? "Hei" sier han og smiler. "Hei" sier jeg litt usikkert. "Jeg har ikke sett deg på en stund" fortsetter han. "Turné" svarer jeg fort. Jeg kjenner at jeg rødmer. Jeg er sikkert knall rød i dette øyeblikket. "Vil du danse?" spør han og rekker meg hånda. Jeg ser bort på Sara og gir meg verdens bredeste smil og en tommel opp. Jeg snur meg mot Bryan igjen. "Tusen takk, men jeg tror jeg bare henger her med vennene mine, jeg" sier jeg og snur meg mot Peter og Sara. "Hvorfor sa du ikke ja?!" spør Sara. "Jeg skjønner meg ikke på jenter ass" sier Peter og rister på hodet. "Haaaalllo? Vi har ikke snakket på to år. Og når jeg plutselig har blitt 'kjendis', vil han danse med meg? Det virker vel ikke helt riktig?" sier jeg og løfter det ene brynet. Sara trekker på skuldrene.

Jeg gløtter svakt på øynene. Sara, Endre og Peter sitter fortsatt på akkurat samme sted. De sitter lent tilbake i stolene deres og halvsover. Jeg vet at jeg er trygg så lenge jeg har de. Jeg har verdens beste venner.

Yey, ny del. Dere har kanskje lagt merke til at jeg har oppdatert ganske mye i det siste? Dette er fordi jeg ikke har hatt Internett på sånn cirka to uker. Derfor har jeg ikke kunnet publisert noe. Men skrevet har jeg gjort. Så nå har jeg mange deler klare som jeg bare venter på å få publisert hahah.

Jeg har gått igjennom veldig mye i det siste og denne sommerferien har rett og slett vært de verste ukene i livet mitt. Jeg har kranglet med sykt mange av vennene mine og derfor går jeg gjennom en veldig tøff periode akkurat nå. Jeg har dritet meg ut skikkelig og jeg vet ikke om jeg faktisk kan fikse det :(
Derfor er det litt vanskelig for meg å finne motivasjon nok til å skrive deler. Men jeg skal prøve så godt jeg kan ;)

Håper dere fortsatt leser<3
Blir veldig glad for stemmer og kommentarer!