Forgot me? [Oppfølger til "remember me?"]

Del 29: Smil, blunk og skoger

Han kysset pannen min svakt.

"Må jeg gå? Kan vi ikke bare gjemme oss her inne hele dagen" stønner jeg bedende. Louis trekker på skuldrene.

"Siste gangen, husker du ikke? Man skal ikke ha breakupsex mer enn en gang, vet du" sier han og smiler svakt. Jeg sukker.

"Et lite unntak kan vel ikke være så ille?" trygler jeg. Louis stopper meg.

"Om vi skal gjøre det her, skal vi gjøre det på den riktige måten. Om du hadde valgt meg, kunne du blitt her med meg så lenge du ville. Men du valgte ikke meg, og sånn er det" sier han bestemt.

"Okei da" mumler jeg og går til døra. Jeg lener meg fram for et siste kyss, men han trekker seg unna.

"Det som skjedde i natt, skjedde aldri. Du og jeg, skjedde aldri" sier han og ser ned. Jeg nikker kort før jeg snur meg og lukker opp døren. Jeg gir Louis et siste blikk før jeg kommer meg ut døren og lukker den bak meg.

Jeg kryper opp i sofaen ved siden av han. Han legger teppet over meg og kysser meg mykt på kinnet. Jeg smiler og lener hodet mitt på skulderen hans.

"Hva tror du Sara gjør akkurat nå?" spør jeg og ser på han. Han trekker på skuldrene.

"Ikke tenk på det. Sara har det fint" sier han beroligende og smiler svakt til meg. Jeg nikker og sukker lavt. Han flytter smått på seg før han legger armen rundt meg. Jeg legger hodet mitt i armhulen hans.

"Hvordan tror du Louis har det?" spør han mens han trykker på fjernkontrollen. Jeg smiler for meg selv.

"Louis har det fint" sier jeg bekreftende og følger med på det som skjer på skjermen foran meg.

Døren glir opp. Inn kommer Niall. Han blunker lurt til meg når han får øye på meg og Harry.

"Hva skjer?" spør jeg og setter meg opp i sofaen. Han lener seg mot veggen.

"Neei, jeg skal ute og møte Liam og Louis, tenkte jeg. Finne på noe" sier han og trekker på skuldrene. Han snur seg og går inn på kjøkkenet. Han kommer ut igjen med eple i hånden.

"Dere kan godt være med altså" sier han før han tar en bit. Jeg ser opp på Harry. Han trekker likegyldig på skuldrene.

Ute er det mørkt. I lyset fra gatelyktene kan jeg skimte Louis og Liam. Hånden min er begravd i Harry sin i det vi rusler nedover gaten. Vi stopper foran dem.

"Hei" sier Liam og smiler bredt. Louis ser på meg. Jeg gir han et skjevt smil. Til svar får jeg et blunk. Jeg snur meg til Liam.

"Ja, hva gjør vi?" spør jeg og ser fra den ene til den andre.

"Kom" sier Liam og begynner å gå nedover gata. Han fortsetter til vi kommer til en skog. Han klatrer gjennom noen busker og trær før vi kommer ut på en åpen slette. Det er en stor åpen gressplen. Himmelen har blitt forandret til et kunstverk i oransje, rosa og rød.

"Wow" bryter jeg ut.

"Det er liksom vårt sted. Derfor har vi ikke vist deg det. Men nå er du vel en av oss, er du ikke?" sier Louis. Jeg smiler bredt og nikker mens jeg ser utover det åpne landskapet.

"Kom igjen, hva venter dere på?" sier Harry og begynner å løpe bortover. De andre følger etter han. Jeg kunne ikke hatt noen bedre venner.

"Kom da, Ellie!" roper Niall. Jeg løper så fort jeg kan etter de.

Flammen flakker foran ansiktene våre. Ute har det blitt mørkt. Jeg ligger sammentullet i et teppe ved siden av Harry. Sammen med oss foran peisen sitter Louis, Niall og Liam. Niall spiller stille og rolig på gitaren. Guttene synger med mens jeg hører på. Jeg møter blikket til Louis. Han smiler lurt. Det er da jeg innser det. Jeg har mistet han.