//Beccas pov.//
HVORDAN I HELVETET hadde det seg til at han ble naboen MIN? IGJEN?!
Ok, først og fremst. Jeg pleide ikke å banne. Jeg brukte heller uttrykk som herregud og å gud. Og nei, jeg var ikke kristen eller noe. Ikke i det hele tatt.
Fru Utser, kunstlæreren min, mente at banneordene var for de som ikke var kreative nok til å finne opp nye uttrykk. Men Utser var litt kokko, så glem det jeg sa. Jeg visste ikke en gang hvorfor jeg sa det.
Uansett, tilbake til, hvordan i helvetet hadde det seg til at han ble naboen min? Igjen?!
Jeg var på vei hjem fra kunsttimen.
Ok, se for deg et firkantet rom med fint lys. Veggene var opprinnelige hvite, men var nå blitt malet på. På gulvet sto det rundt tjue pulter. Ved den midterste pulten satt det ei jente med langt blondt hår. Sånn seriøst langt hår. Hun hadde blå øyne og fregner på nesen og kinnene. I hånden hadde hun en pensel mellom lange elegante fingre og hun lente haken lett i den andre hånden. Dette var, som du sikkert skjønte, ikke meg. Jeg var hun brunetten i det bakerste hjørnet som spinnet penselen rundt i hånden sånn at malingen fløy rundt. Å tegne og å male var dessverre ikke for meg min måte å uttrykke meg på, det var nok bare en hobby. Det var Elises (hun vakre blondinen jeg beskrev) jobb å ta timene seriøst og faktisk yte noe. Fru Utser syntes muligens jeg kastet bort både talentet mitt og tiden hennes, men jeg betalte for timene så hun fikk bare holde det for seg selv. Slik hun hadde gjort i snart ti år.
Da jeg kom inn fant jeg mamma på alle fire på kjøkkenet.
Jeg skakket litt på hodet. «Går det bra?» jeg fikk øye på de våte buksebeina hennes. Noe som sa at hun nylig hadde kommet hjem fra jobb. Moren min var lærer på barneskolen. Barna elsket henne og de skulle alltid ha henne med på forskjellige leker.
Hun snudde seg og så opp på meg. «Mistet bare en gulrotbit under her,» fniste hun og viste noe som skulle være en oransje skive, men som nå var dekket av støv og hår. Kanskje ungenes hjerner begynte sakte, men sikkert å smitte over på henne?
«Hvorfor kommer det en flyttebil?» søsteren min Stacy stoppet midt i trappen ved vinduet som vendte mot naboenes hus. Stacy var tre år eldre enn meg og fulgte i fotsporene til pappa. Hun studerte medisin i byen Melville, tre timer unna.
Moren og faren min var skilt og jeg bodde med moren min nord på vestkanten i en middelsstor by kalt Brenttown. Før så bodde vi ganske langt sør, men da mamma og pappa skilte seg flyttet mamma lengre opp. Så flyttet pappa til Stillburg med den nye kjæresten sin for bare noen måneder siden, vi fikk tilbud om å kjøpe huset hans, men vi beholdt dette i stedet.
Jeg skyndte meg bort til vinduet, men ble skuffet da det eneste som var å se bare var to mennesker i hvite kjeledresser som bar ut et spisebord. «Håper de ikke er snobber.» jeg fortsatte videre opp trappen. De forrige naboene vi hadde klaget hele tiden på epletreet vårt som hadde noen grener hengende over gjerdet på deres område.
-
"This was all you, none of it me
You put your hands on, on my body and told me
Mmm
You told me you were ready"
«Send my love» av Adele spilte fra høyttaleren og jeg sang med - høyt. Jeg elsket Adele, hvordan kunne man ha en sånn stemme? I motsetning til meg. Jeg elsket å synge, men dessverre så sang jeg ikke så pent ... noe jeg fikk høre hver gang jeg åpnet munnen og prøvde en tone.
Jeg stoppet å gaule da jeg merket at vinduet var åpent. Å gud ... ja, ja, flyttefolka hadde sikkert kastet radioen etter opptredenen min. Man kunne ikke sammenlikne en liten kasse med lyd og Becca Matwell live.
Snøen lå fremdeles flere centimeter høy på bakken. Som jeg savnet julen. Snø var bare greit i desember. Nå var det januar og julen var ferdig, da synes jeg snøen også kunne bli ferdig. Jeg likte vinteren, men jeg savnet nok sommeren mer. Gå i shorts og lette gensere, og spise is uten at folk skulle dømme deg siden du spiste det dagen før også.
Jeg lukket vinduet og skulle til å lukke igjen hankene da et menneske dukket opp i nabovinduet.
Å. Gud.
___________________
________________________________
Viktig informasjon lengere ned!
Kommentar til Kapitelet; Jeg prøver å bruke navn som ikke er så velbrukt.
Ja, jeg bruker amerikanske navn! Jeg liker de mye bedre.
Senere kommentar: jeg angrer på de amerikanske navnene.
Spørsmål til kapitelet; hvilken sjanger liker dere best å lese?
________________________________
VIKTIG Å LESE:
1. Jeg publiserer hver fredag, prøver oftere. (Historien er nå fullført)
2. Jeg oppdaterer/retter kapitlene mine veldig ofte, så sorry for å forvirre deg med oppdateringer på gamle kapitler.
3. Stem hvis DU synes det er verdt det. Jeg blir glad om du bare leser også.
4. Jeg svarer deg tilbake på kommentarer:)
5. Legg til historien i leselisten din, så du ikke glemmer meg:) Pluss at du øker sjansen for at flere kan finne boken min:)
Forresten, hvert kapittel vil variere fra 1000-2000 ord. Dette kapittelet er litt kortere, sånn at dere ikke skal rekke å kjede dere:)
PST: JEG ELSKER DERE, ALLE MINE FANTASTISKE LESERE. (Husk dette gjennom hele historien) Dere motiverer meg!
- ViSarc // SarcasmeSone
(Følg meg for å bli oppdatert på bøkene mine:)
YOU ARE READING
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
