Det søte liv med nabogutten | ✔️

25. Hvorfor kan ikke jeg også forandre meg?

//Beccas pov.//
27. februar, vinterferie.

FOLK RUNDT MEG har forandret seg. Veldig også. Men jeg har ikke lagt merke til det før nå. Og det er til og med de personenesom jeg omgås med mest! Det føles ut som at jeg har vært borte. At ting har skjedd mens jeg ikke har vært der. Men jeg har vært der! Likevel har jeg ikke fått det med meg. Ikke før nå.

Uken har vært ille. Takk og pris for at det er vinterferie. Jeg og Jace er ikke venner lengere. Jeg og Bree er venner, men er sure på hverandre. Camilla har plaget meg hver dag.

For å være ærlig så likte jeg Camilla Lund mye bedre når hun drev og hermet etter meg enn når hun står og er slem mot meg. Følelsen jeg fikk da hun sto og var så selvsikker og rett og slett burnet meg sitter fortsatt i meg. Jeg følte meg så hjelpeløs, så svak. Jeg fant ikke på noe å si. Ikke noe jeg kunne forsvare meg med, ikke noe jeg kunne si tilbake.
Hva har skjedd med henne? Hva fikk henne til å slutte å være "hyggelig" mot meg? Jeg vet, jeg vet ... - Jeg har drevet og klaget på henne og sagt det var kjempeirriterende. Men ... jeg likte det faktisk ... Det å ha noen som vil være som deg, eller som ser opp til deg, får deg til å føle deg bra. Du føler deg som en person som er litt bedre enn andre. Overlegent, men sant. Men hva har jeg gjort mot henne? Jeg har aldri vært slem mot henne.

Bree har også forandret seg. Etter at Avery Quetek flyttet hit har hun blitt tøffere, hvis man kan si det på den måten. Jeg merket det ikke ordentlig før i går da hun ville ha meg med på en prank mot Avery. Brees plan var å putte en boks med mel i skapet hennes, og når hun åpnet det ville boksen bikke over henne. Ikke den største og slemmeste pranken, men det er imponerende når det er Bree det gjelder. Først trodde jeg hun køddet, det lignet ikke Bree i det hele tatt. Men når hun faktisk dirket opp låsen på skapet til Avery skjønte jeg at det var alvor.
Hun hadde tenkt på alt. Og forsikret seg om at vi ikke etterlot noen spor. Vi skulle ikke en gang være der når det skjedde, hun sa det kunne vekke mistanke. Men da jeg spurte om hvorfor hun gjorde det startet jeg en samtale som ikke endte så altfor godt. Avery har tydeligvis plaget Bree siden hun kom hit. Noe jeg ikke har lagt merke til. Da jeg sa det til henne ble hun irritert og klaget på at jeg ikke har brydd meg noe særlig om henne det siste. Det nektet jeg selvfølgelig på, men hun fortsatte bare å kritisere meg. Vi endte opp som venner, men vi såret hverandre.

Og så er det Jace Isaac Griffo. Hvor skal jeg starte med forvandlingen hans? Utseende eller den kule væremåten hans? Han har blitt selvsikker og han klarer å ikke bry seg om hva andre tenker om han. Han tørr å skille seg ut og jentene hvisker fortsatt om han.
Jeg såret han skikkelig da jeg sa at han ikke var vennen min lengere. Blikket hans ble nedslått og han viste at han brydde seg i stedet for å si noe tilbake.

Jeg skulle ønske jeg var som Camilla. Selvsikker nok til å si det jeg vil, samme om det er fint eller stygt. Jeg skulle ønske jeg var som Jace. En som gjør det en vil uten å bry seg om hva andre tenker om det. Jeg skulle til og med ønske jeg var mer som Bree. Jenta som jeg av og til synes er verdens mest kjedelige person. Hun er sterk og smart og uavhengig. Hun finner alltid ut en løsning uten å spørre etter hjelp.

Bree sa jeg har vært selvsentrert i de siste to månedene. At jeg har tenkt veldig mye på meg selv og ikke vært så oppmerksom på det rundt meg. Jeg skjønte det ikke da hun sa det, men nå kan hun kanskje ha litt rett. Jeg fikk ikke med meg at Avery har plaget Bree. Heller ikke at Camilla, Avery og Emily har dannet en allianse (som tydeligvis er mot meg og Bree). Camillas forvandling kom som et sjokk, Brees også.

Men hva har jeg tenkt på i det siste da? Det har vært mye Jace. Veldig mye Jace. Og nå er det Malcon. Litt Camilla også.
Ting har gått så fort. Det er snart to måneder siden Jace kom flyttende. Siden da ble alt forandret. Det er hans skyld. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg tilga han. Jeg kan takke Malcon for at han fikk meg til å skjønne at han ikke fortjente at jeg gjorde det. Det irriterer meg at jeg faktisk likte tanken på å starte på nytt med han. Han er liksom ikke noe jeg trenger, sånn egentlig. Takk Malcon.

Malcon ja. Jeg og Malcon vi ... vi holder på? Vi har ikke vært på flere dater etter den på Essmaralda, men vi har snakket sammen og vi henger sammen på skolen.
Det er faktisk en ting jeg ikke bryr meg så særlig om. Og det er hva andre tenker om Malcon. Jeg liker han. Han er morsom og smart. Han er en enkel person å forstå og det er lett å snakke med han. De andre vet ikke hva de går glipp av. Jeg vedder på at halvparten tror han er en dårlig person bare på grunn av at andre sier det.
Likevel ... Jeg nekter hver gang folk spør eller sier vi er sammen, men de tror ikke på meg. Det er ikke det at jeg ikke vil være sammen med han, men jeg vil ta det litt sakte sånn at jeg er sikker på hva jeg føler for han. Jeg lurer fortsatt på hvem som satte i gang sladderet om oss. De startet jo dagen etter daten. Noen må ha sett oss.

James kom bort til meg en dag med en beskjed fra Jace der Jace sa at Malcon ikke var en bra person. Hvorfor gadd han egentlig bryet? Han vet at jeg vet hva han synes om han. Hvorfor si det samme som han sa da vi kranglet? Som igjen var det samme som det Malcon hadde sagt om Jace.

Det er bare det at jeg føler det er Malcon som har rett.

_________________
________________________________
Og påske-maratonet fortsetter ...

Stem hvis du syns kapittelet er verdt det:)

Spørsmål til kapittelet: Kan du skrive ned din beste vits? Eller den dårligste?

Hva synes du forresten om det nye coveret?
Tenker å ha det nye en liten stund (jeg liker det forrige veldig godt), så får jeg se om jeg bytter tilbake eller ikke.

Hvis du vil at jeg skal lage et cover til deg er det bare å sjekke ut "Covershop"-boka mi!