//Beccas pov.//
DET VERKER I brystet mitt.
Jeg trodde seriøst ikke jeg ville reagere sånn. Jeg visste ikke at han ... at han betydde så mye. Jace har ikke vært her på snart tre uker. Ukene har gått fort, men også tregt. Hver gang jeg kommer hjem håper jeg på et tegn fra Jace, men jeg blir skuffet hver gang. Jeg kikker stadig mot vinduet hans, selv om jeg vet at han ikke er der. Jeg er urolig og rastløs, og jeg vet snart ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen. Av og til føles faktisk litt ut som at jeg løper på en tredemølle jeg ikke klarer å hoppe av. Jeg er sliten, men må bevege meg for å ikke falle.
Det føles ut som at jeg mangler noe. Jeg mangler et eller annet som fullfører meg. Jeg aner ikke når disse dype følelsene kom, og jeg aner ikke hvordan, men jeg er virkelig glad i han. Han betyr så mye for meg, og jeg ... jeg kan ikke miste han.
Følelser er skremmende. Ingen klarer å bestemme eller kontrollere dem. De bare kommer og går og du må leve med det. Jeg merket ikke at jeg likte han i starten heller, hjernen min kommanderte meg bare til å holde meg unna han. I ukene Jace har vært borte har følelsene mine for han bare vokst og vokst. Selv om jeg ikke har hørt fra han på lenge så får han meg til å like han mer og mer. Det er utrolig skremmende. Jeg er overbevist om at han ikke dro på grunn av meg ... åh, jeg blir dårlig av tanken på at jeg bare gikk fra han. Han erklærte faktisk at han var forelsket i meg. Og nå er jeg forelsket i han. Men føler han det samme fortsatt?
Tenk at jeg snart er ferdig i 2. klasse. Det har gått så utrolig fort. Wow, jeg starter i 3. snart. Før jul så var en vanlig skoledag å ha time, sitte med Bree og mange andre i kantina, mer time, gå hjem, tegne litt og så gå og legge seg. Etter jul ble alt forandret. Først kunne jeg ikke gå noen steder uten å hyperventilere når jeg møtte på Jace. Så var det å komme seg gjennom dagen uten å bli fullstendig ydmyket av Avery og Camilla. Og nå, nå prøver jeg å komme meg gjennom dagen uten å tenke altfor mye på Jace.
***
Det er tid for det tradisjonelle Brentballet.
Veggene på skolen har vært dekt med stem-på-meg-plakater. Jeg vet ikke om dere husker at jeg sa det, men i alle fall så blir det kåret en dronning og en konge fra 3. klasse som får hver sin krone. I tillegg må de danse sammen, bare de to.
Nok en gang fikk jeg ikke bestemme kjole selv. Noe jeg for første gang syntes var helt greit. Fordi kjolen Bree fant til meg er helt utrolig. Den har et sånt tidløst preg over seg, svart og en svak rosa-farge. Stort skjørt som rekker ned til gulvet, masse stoff og skulder-ermer.
Jeg har vært så opptatt med å være så bekymret for Jace så jeg har ikke skaffet meg noen date. Eller, jeg ville at Jace skulle være daten min. Bree droppet det også, så vi to skal gå sammen. Samme gamle snille Bree. Det som gjør meg veldig glad oppi det hele er at James og Alex skal gå sammen. De er ikke helt sammen enda, men de er sammen. Jeg synes bare det er så kult, og de går så godt overens. Først ble jeg veldig overrasket over James, det hadde jo aldri slått meg at han kunne like gutter ... men det slo jo ingen at jeg kunne forelske meg i Jace igjen heller, så.
-
Det var behagelig varmt inne i gymsalen. På scenen sto det en del instrumenter og mikrofoner. Rundt omkring var det høye, runde bord med levende lys. Det var kjempe koselig. Alle jentene så utrolig fine ut i kjolene, og guttene veldig kjekke. Gutter i dress er forresten et veldig fint syn.
Jeg smilte til alle vi møtte og kommenterte hvor fine de var. Jeg elsker når så mange er samlet. Det er så sosialt og man snakker med folk man ellers ikke pleier å snakke med. Det så ut som at alle koste seg. Selvfølgelig var det noen jenter som lagde litt drama her og der ... jeg hørte at fem jenter hadde ventet på at Aiden Craster skulle hente dem, men at han aldri kom ... hva som har skjedd med Aiden aner jeg ikke. Du husker kanskje ikke hvem det er en gang. Aiden er han som mistet broren sin for noen måneder siden. Etter det har han ligget og lekt med haugevis av jenter. Sånn plutselig fant mange av jentene han veldig attraktiv og ville date han. Altså, han er ikke stygg ... tvert imot. Men vet om en som er mye, mye kjekkere. Så, i stedet for å hente en av de fem jentene så dukket han opp her med Avery Quetek. Men samme for meg egentlig. Camilla og Malcon går sammen og ... tenkt at jeg holdt på med Malcon ... å gud.
Stemningen var ikke bare koselig og behagelig, den var fredelig også. Jeg kunne senke skuldrene og slappe av i øynene. Du skjønner, når jeg er nervøs eller stresset pleier (musklene i) øynene mine å overanstrenge seg. Blikket smalnes og jeg søker hele tiden etter farer. Men nå kunne jeg slappe litt av.
«Bree kaller Becca.» en hånd vinket foran ansiktet mitt.
Jeg blunket. «Hø?»
Bree lo. «Hva tenker du på?»
Jeg skiftet stilling. «Litt forskjellig egentlig. Disse månedene har vært helt rare. De har gått så utrolig fort, og jeg har så vidt klart å henge med. Vet du, i var så nære i å miste alt.»
Bree så en stund på meg. «Jeg tror ... du har virkelig forandret deg den siste tiden. Til det gode. Har det noe å gjøre med en hvis Jace?»
Jeg så ned i bakken. Forandret meg? Ja, kanskje. Jeg har aldri brukt så mye tid på å tenke over ting så grundig. Jeg føler faktisk jeg har blitt mer moden, hvis det går an å føle det.
«Han kommer tilbake, Becca. Du har prøvd å ringe han ja?»
Jeg nikket. «Hundre ganger.»
«Det er litt rart at han ikke tar telefonen ... skal du til faren din snart da?»
«Jeg skal til han neste helg, hadde tenkt å dra innom Chase ...»
«Det tror jeg ikke er nødvendig.»
Jeg så forvirret opp på henne. «Å? Har du hørt fra han?» har han snakket med Bree og ikke meg? Er han sint på meg? Lei seg?
«Hva? Jeg? Nei. Becca, snu deg rundt.»
Jeg rynket pannen og snudde meg sakte rundt, sånn at det ikke skulle være for tydelig. Det begynte å ile nedover ryggen min og jeg fikk gåsehud på armene. Ansiktet mitt sprakk opp i et glis og jeg sprang mot Jace Griffo.
__________________
________________________________
*Jace Griffo på bildet*
Noen som så Potc 5?? Cried! Men vet dere om det var den siste filmen?? Gråter enda mer.
Så, tanker om kapitlet?
Stem hvis du synes det er verdt:)
Ilysm
KAMU SEDANG MEMBACA
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomansaNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
