Det søte liv med nabogutten | ✔️

36. Hei, hva er det som skjer?

U N E D I T E D (det er egentlig alle kapitlene)

//Beccas pov.//

JEG SÅ OVERRASKET på Jace. «Du liker noen? Hvem? Du trenger ikke si det altså.»

Han trakk på skuldrene. Noe han forresten gjør veldig ofte.

Vi gikk i stillhet de siste fem minuttene. Jeg merket først nå at vi hadde gått oppover hele tiden, jeg hadde bare vært fokusert på å snakke med Jace. Jeg merket også at det begynte å bli mørkere og kjøligere.

«Kan du forklare meg hvorfor du har dratt meg med helt opp hit?» spurte jeg, litt andpustent.

«Chase fortalte meg at du aldri hadde gjort dette her i Brenttown.»

«Gjort hva ...» jeg kom på da Chase hadde tatt meg med opp i høyden i Stillburg. Plutselig fikk jeg øye på bilen til James. «Er James ...»

Jace smilte. «Håper det går bra.»

Jeg fikk øye på James, Alex Quetek og Bree sitte på en benk med hvert sitt pledd rundt seg. Jeg gliste og dultet Jace i skulderen. Jeg hadde vært bekymret lenge for hva slags overraskelse Jace hadde stelt i stand, men dette var mer enn bra. Likevel ... det gjenstår fortsatt et spørsmål ...; hvorfor?

Vi gikk bort til dem og fikk hvert vårt teppe. «Er det noe som skal skje?» spurte jeg lavt til Bree.

Hun trakk på skuldrene. «Jace spurte om vi ville møte dere her.»

Dette var som gamledager. Jeg, Bree, James og Jace sammen. Det gjorde ingenting at Alex var her også, han og James går veldig godt overens.
Bree hadde tatt med takeaway fra kinarestauranten og jeg har aldri smakt bedre nudler.
Det var så hyggelig å være her. Så vakkert og rett og slett fredfullt. Jeg følte jeg virkelig kunne slappe av. Poetisk, ikke sant?

Jeg vinket med meg Bree litt unna guttene. «Jace fortalte meg at folk, guttene, begynner å gå litt lei Camilla og Avery.»

Hun gliste. «Jentene også, jeg snakket med Emilia.»

Jeg bikket på hodet. «Emilia? Emilia Martz?»

Bree nikket. «Vet du, hun minner meg litt om Kenzie. Men uansett, kom på en eneste ting hun har gjort mot oss.»

Jeg trengte ikke en gang å tenke meg om. «Shit, jeg burde si unnskyld til henne.»

Hun nikket igjen. «Og har du lagt merke til at flere henger rundt bordet vårt igjen?»

«Nå som du sier det så, ja.» Det er ikke det at bordet vårt var overfylt før, men folk kom og gikk og vi utveksler korte og morsomme samtaler med hverandre.

«Kom, solen går ned snart.» Bree nikket mot kanten av høyden.

Jeg gløttet bort på Jace og jeg ble overrasket da han allerede så på meg. «Vet du hvorfor Jace ...» jeg snudde meg til siden, men Bree hadde gått bort til guttene. Når gikk hun?

Jeg stilte meg ved rekkverket og så utover byen. Det var vakkert. Brenttown var egentlig en fin by. Herfra virket den fredfull også. Det var få biler som kjørte og det blinket blått i noen hus her og der. Jeg vil heller være her enn på festen der nede for å si det sånn.

«Hei.»

Jeg smilte til Jace. «Dette er fantastisk.»

«Så bra du liker det.» solen ga huden til Jace en slags glød. Håret skinte også, og de blåe øynene hans var så tydelige.

Jeg merket at han gransket meg også. «Hva er det?» lo jeg.

Han svelget, åpnet munnen for å si noe, men ombestemte seg.