//Beccas pov.//
JEG OG BREE stirret overrasket på invitasjonene Camilla hadde plantet i hendene våre.
Vi var invitert på Hollywood-fest hos Avery fredag denne uka.
Jeg så på Bree som så på meg før vi begge så ned på invitasjonen igjen.
Bree strøk seg i bakhodet. «Skal du spørre, eller skal jeg ...»
Vi så på hverandre igjen og braste ut i latter. Hva er det som skjer egentlig? Hvorfor skal hun ha fest en uke før Brentballet? Og hvorfor fader er jeg og Bree invitert?
«Kanskje det er en felle av noe slag.»
Jeg så spørrende på henne. «Felle?»
«Færre folk henger med dem etter skap-episoden ...»
«Tror du hun kommer til å låse oss inne i et kott eller noe?» spurte jeg lattermildt.
Hun trakk på skuldrene. «Hun pønsker på noe.»
-
Dagen gikk fort. På vei hjem ba jeg en stille bønn om et tegn utenfor huset til Griffo som kunne fortelle meg at guttene var hjemme. Ingenting. Bilen til Ella og Julian sto utenfor garasjen, men de er nesten aldri hjemme de heller. En av dem er innom nå og da. Hvorfor er han ikke her? For hver dag som går blir jeg bare mer og mer bekymret. Det er et slags tomrom som bare vokser seg større og større. Jeg har heller ikke tid til å besøke pappa før ballet. Chase sier bare at Jace er hos han og at han trengte å komme seg bort. Men komme seg bort fra hva?
***
«Greit, Bree! Jeg skal gå med kjole i stedet, jeg låner bare en av mamma.»
Bree satte hendene på hoftene. «Det er hollywood, ikke bestemors selskap.»
Jeg satte på meg en fornærmet mine. Bree hadde nesten fått hjerteinfarkt da jeg sa jeg skulle ha på meg bukse og en fin topp. Hun fikk meg til å bruke kjole, men mamma sine kjoler var tydeligvis ikke bra nok. Bree er litt rar sånn. Selv om hun leser enormt mye og ser på serier og filmer hele tiden så er hun ikke en avsosial nerd som bor i koseklær.
Jeg må innrømme at kjolen hun fant til meg var veldig fin. Den var hudfarget-rosa og ettersittende. Jeg pleier som regel å "gjemme" formene mine, men i denne kjolen så jeg virkelig bra ut. Wow, der hørtes jeg veldig selvopptatt ut.
***
Jeg og Bree steg ut av bilen, kjørt av Corders privatsjåfør. Huset var digert. Bygd av stein og med store vinduer. Fra inngangsdøren og over plenen lå det en rød løper. Og på den ene siden var det stilt opp en vegg med masse reklamasjon for firmaene til Quetek. På den andre siden av løperen sto masse folk med kameraer. Blitzen blinket som et fyrverkeri.
«Ok, selv om jeg hater å si det så er dette veldig kult,» mumlet Bree.
Vi gikk til løperen og stilte oss opp for å bli tatt bilde av. Det sved i øynene av blitsen og jeg måtte lukke øynene og myse femte sekund. Bree derimot så ikke ut til å reagere på blitsen i det hele tatt. Hmpf.
«Dere.» Emilia Martz kom gående etter oss med en elegant blå kjole.
Vi stoppet og ventet på at hun skulle ta oss igjen. «Avery vil overbegå festen din.» hun så mot meg. «Det var der folk begynte å skjønne at dere ikke er ... noen bitcher.»
Vi så forvirret på henne.
«Avery har planlagt denne kvelden i flere dager. Bare vær litt observant ...» så gikk hun inn i huset.
Vi ventet på at de siste bildene skulle bli tatt og gikk deretter inn.
«Emilia er ganske kul,» nikket jeg.
«Mhm ... men hun er fortsatt venn med Camilla.»
Det utstrålte penger fra hver eneste ting inne i huset. Store krystall-lysekroner fra taket. Skinnende glassmontre og utstillinger.
Servitører i svarte bukser og hvite skjorter gikk rundt om i mengden og serverte champagne fra runde brett.
«Åh, tenk å bo her,» sukket noen ved siden av meg. «Avery er så heldig. Kunne ønske jeg var henne. Pen og smart ... med et vakkert hjem.»
Det var kanskje vakkert når det var mye lys, men jeg vedder på at det ville se skummelt ut i mørket. Dette virket ikke som et varmt og kjærlig hjem. Det virket nøytralt og hult.
Avery dukket opp øverst i trappen. Hun hadde på seg en slående vakker kjole. Den var rød og rakk henne ned til gulvet i et a-formet skjørt. Wow.
Mange gispet og sukket av synet. Avery var seriøst fin. Hadde bare alle visst hva som foregår i hjernen hennes.
Hun smilte. «Takk, takk. Velkommen alle sammen, dere vil nå oppleve den beste festen i livet deres.» var det bare meg eller sendte hun et millisekund-blikk mot meg?
Dobbeltdørene under trappa åpnet seg og viste et stort dansegulv.
«Bare gå rett fram. Det blir servert sushi i baren.»
Jeg og Bree tok oss litt bedre tid enn de andre. De presset på og ville komme inn først.
«Hva tror du hun har planlagt?» spurte jeg.
Bree trakk på skuldrene. «Noe som skal gjøre festen hennes bedre enn din.»
«Var festen min så bra altså?» gliste jeg.
«Helt til de ødela så ja. Stemmingen var lett og varm hos deg, mens her er du redd for å ødelegge noe av de dyre utstillingene at du ikke klarer å kose deg fullstendig.»
Jeg lo. Før Kenzie dro trodde jeg at jeg ville kjede meg med Bree. Vi finner riktignok ikke på så mye sammen på fritiden, men vi har interessante samtaler. Vi er ikke sånne venner som deler alt med hverandre, det er ting jeg ikke snakker om. Og det er enda flere ting hun ikke snakker om. Men vi er bestevenner for det, klisje. Spesielt etter jul føler jeg at jeg og Bree har kommet nærmere. Jeg forstå meg bedre på henne. Hun er utrolig snill, smart og forståelsesfull. Hvordan noen kunne tro det motsatte aner jeg ikke. Jeg ønsker ikke akkurat å være som henne, men jeg vil gjerne vite mer om henne.
Festen var gang og vi danset og sang til musikken. Det så ut som at alle koste seg, og jeg må innrømme at det gjorde jeg også.
Vi hadde vært her en god stund nå, og jeg merket jeg begynte å kjede meg litt. Greit nok med dyre drinker, men skal det ikke skje noe?
Selvfølgelig skjedde det noe da jeg spurte. Musikken ble dempet og Avery gikk opp på et bord. «Grunnen til at alle ikke ble invitert er at jeg inviterte noen andre venner også. Håper det går bra.» hun pekte dobbeltdørene som begynte å åpne seg.
____________________
________________________________
*Bree Corder på bildet*
Jeg beklager veldig for å ikke ha oppdatert på fredag! Som jeg skrev på profilen min så har jeg ikke får tid til å skrive.
Vil da legge ut to kapitler i dag! Så, friends?
Flere som var på Shawn Mendes konsert? Den var helt fantastisk! Jeg har skikkelig kjærlighetssorg akkurat nå.
Stem hvis du synes det er verdt det:)
ILYSM
ESTÁS LEYENDO
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
