//Beccas pov.//
18. mars og DET ER BURSDAGEN MIN!
Mamma og Stacy vekket meg med sang og kake i morges og pappa ringte og gratulerte.
Siste nytt (sånn btw): Ifølge ryktene, som jeg og Bree IKKE har spredd, så lå Avery og Aiden sammen i går. Første tanke: Æsj. Andre tanke: Sviker. Tredje tanke: Jaja, han bestemmer vel selv.
Det kuleste med hele dagen? Jeg skal ha fest! Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg klarte å overtale mamma. Det morsomme er at hun skal bort og setter Stacy som ansvarlig. Den samme Stacy som ble kåret til kveldens fyllik på juleballet hennes på videregående!
Jeg og Bree snakker fortsatt ikke sammen. «Hei», «ja», «nei,» og «hade» telles vel ikke. Vi er venner, det vil vi alltid være, men ja ... hun er sur på meg. Men uansett ... jeg har ikke akkurat sagt unnskyld heller ... så ... det er jo min feil. Men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si det.
***
Gavehaugen fortsatte å vokse. Jeg vet egentlig ikke hvor mange jeg ba, men jeg er sikker på at det var mindre enn alle som er her. Veldig mye mindre. Men samme det, huset er åpent.
Jeg er egentlig ganske overrasket over hvor mange som kom. Det virker jo som at Kosegruppa, aka Wannabe'ene, har vendt flest mulig mot oss ... men huset er fullt av ungdommer. Camilla, Avery og Emilia er her også. Nei, jeg hadde overhodet ikke lyst til å invitere dem, men jeg skal jo være snill, remember?
Neonlysene er montert og alle de lyse og knallfargene skinner opp. Mange har også malt seg i ansiktet med neonmaling. Musikken dunker høyt, det er nok like før veggene faller av. Ungdommer drikker, spyr og skråler. Foreløpig er festen en suksess. Vi har hatt masse leker og premier, og det ser i alle fall ut som at folk koser seg.
Plutselig stoppet musikken.
Jeg ser automatisk bort på høyttaleren og ser Camilla stå ved pcn. I stedet for å bue ble alle stille.
Camilla smilte overlegent og fornøyd. «Kan Lucy Smith møte meg og Avery i bakgården? Takk.»
Det lød litt mumling mens Lyce presset seg gjennom folkemengden og ut bakdøra. Camilla startet musikken igjen og alle gikk tilbake til det de holdt på med.
Hva fader Camilla? Hun kan ikke bare gjøre sånn der, som om det er hun som bestemmer her! Dette er mitt hus, min fest, min bursdag!
«Camilla ser ut til å kose seg.»
Jeg snudde meg og så rett inn i øynene til Jace. Jeg svelget. Øynene hans skinte. Jeg vet ikke om det var lyset, men de rett og slett glødet.
«Ja,» svarte jeg etter å ha stirret på han en stund. Ja? Hva slags svar er det? Vær litt med avvisende. Jeg har ikke snakket med han siden kvelden på tivoliet, da jeg gråt over genseren hans.
«...» jeg så bare munnen hans bevege seg, stemmen ble druknet av den høye musikken.
«Hæ?!»
Han gjorde tegn til å gå en annen plass.
«Jeg lurte på om det går bra med deg? Vi har ikke snakket sammen siden ...»
«Det går kjempebra med meg! Har ikke hatt det bedre!» avbrøt jeg han.
Han så granskende på meg. «Har du drukket?»
«Ikke såå mye.»
Han tok koppen jeg holdt i hånda, som jeg hadde glemt jeg hadde, og satte den på bordet bak seg.
DU LIEST GERADE
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomantikNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
