Det søte liv med nabogutten | ✔️

32. Kan dere prøve å ikke dramatisere alt?

//Beccas pov.//

HER ER EN kort oppsummering av uken.

Jeg og Bree er venner, Aiden har ligget med en jente til, det er tentamener i hytt og kryss, jeg er en av de som var så heldig å ikke bli trukket ut, legg til sju ydmykelser fordelt utover fem dager og ta-da; en fantastisk uke.

Camilla og Avery lar oss ikke være i fred. Avery har sølt juice på Bree sikkert tre ganger. Så Bree har ekstra skift liggende i skapet. Camilla har lagt an på Jace hele tiden, og det gjør meg så irritert. Fordi det virker ikke som at Jace har noe imot det! Gud, så sint jeg blir. Ikke det at jeg bryr meg om hvem han flørter med, men det er Camilla vi snakker om!

Jeg og Jace er på talefot igjen, men det virker som at han nøler når han er med meg. Jeg vet ikke helt ..., men det er anspent mellom oss. Og jeg liker det ikke. Jeg har virkelig savnet han, og jeg har faktisk drømt om at han ville komme tilbake og at jeg skulle gi han klem. WOW. Hvor kom det fra? Slett, slett, slett! Gud, hva er det jeg snakker om? Hvorfor driver jeg i det hele tatt og snakker om Jace?

Det plinget i mobilen, det var fra Ella (moren til Jace): 'Kan du komme innom litt senere i dag? Bare for å sjekke opp på Sean? Jeg, Julian og Jace skal til Stillburg.'

Jeg svarte at jeg kunne gjøre det.

Det plinget på nytt, det var Bree: 'Svar meg ærlig.'

Meg: 'Ok?'

Bree: 'Er det noe på gang mellom deg og Jace?'

Jeg sperret opp øynene og leste meldingen igjen: 'Hæ, nei? Hvordan det?'

Bree: 'Lurte bare, du snakker jo om han HELE tiden.'

Hva? Jeg snakker ikke om Jace?: 'Hæ, nei? Jeg snakker ikke om han!'

Bree: 'Det er DET ENESTE DU HAR SNAKKET OM DENNE UKA.'

Meg: 'DET ER DET IKKE!'

Bree: 'Jo det er det, men ok. Jeg må stikke, snakkes.'

Jeg satte meg ned på senga og lese gjennom samtalen. Jeg smilte, Bree kan være så random noen ganger.

Jeg hørte det romsterte på rommet til Jace. Jeg reiste meg kjapt opp og bort til vinduet. «Hei.»

Han stoppet først overrasket opp før han gikk til vinduet. «Hei. Visste ikke at du var her, det var så stille på rommet ditt.»

Jeg studerte han. Bustet hår, samme hettegenseren ...

«Jeg mener, som regel pleier jeg å høre deg synge av full hals.»

Jeg kjente jeg rødmet. «Vakkert ikke sant?» geipet jeg til han. «Hva skal du i dag da?» Gud, han skal til Chase. Hvorfor spurte jeg egentlig?

Han strøk seg i bakhodet. «Mamma og pappa tvinger meg med på Felicitersenteret.»

Hæ? «Å, hva skal dere?»

Han trakk på skuldrene. «Tror vi skulle på møbelbutikken.»

Ok ...? «Lykke til da,» smilte jeg.

«Takk, snakkes.»

Jeg nikket og han forsvant ut av rommet.

Skrev ikke Ella at de skulle til Stillburg? Forandring i planene sikkert.

***

Jeg elsker, men hater starten av vår-været. Snøen har nesten smeltet bort helt og solen skinner gjennom skyene, men det føles ikke i det minste ut som at det er plussgrader.