Det søte liv med nabogutten | ✔️

37. Still spørsmålet da, eller tørr du ikke?

//Beccas pov.//

HVORFOR KLARER JEG ikke å tegne en eneste ting?! Det er det som alltid har funket! Er jeg lei meg så tegner jeg. Er jeg glad så tegner jeg. Er jeg sint tegner jeg. Er jeg forvirret, jepp tegning hjelper da også.

Nå har jeg så vidt dratt en svak strek over papiret. Det hvite flaten stirrer anklagende på meg. Hvordan er det mulig at jeg ikke greier å tegne? Selv når jeg tenker på helt andre ting pleier blyanten i alle fall å bevege seg over papiret.

Dumme spørsmål gir dumme svar. Jace Griffo er svaret. Bare det at han er ikke dum. Han er egentlig ganske smart. Og høy. Og sterk. Og har fine øyne. Veldig fine øyne.

Det stikker i magen når jeg tenker tilbake på i går. Da jeg bare stakk. Jeg var bare helt uforberedt. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle si, eller svare. Og hva mente han skulle skje når han sa han likte meg? Likte meg, Jace liker meg. Han sa faktisk at han var forelsket i meg. Og jeg gikk. Jeg var bare så, så uforberedt. Jace har rett i at jeg er elendig til å lese andre. Jeg skjønner basic-følelsene lett, men har ikke sjans til å skjønne følelsene folk skjuler. Bree derimot. Hun er så omtenksom og u-selvsentrert som man kan få det til. Hun skjønner at det er noe med en gang, selv om vi ikke vil si det. Sammenliknet med Kenzie vil jeg mye heller snakke om følelser til Bree. Kenzie prøver alltid å finne en løsning, og av og til støtter hun meg ikke hvis hun mener det er dumt. Bree lytter og støtter meg selv om det er min skyld.

Kanskje jeg skal ringe henne. Da jeg gikk fra Jace møtte Bree meg og vi ble hentet av privatsjåføren til familien hennes. Bree skjønte jeg ikke ville snakke om det, så vi snakket ikke i det hele tatt. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si.

Jace er forelsket i meg. Gutten jeg ønsket så desperat å være sammen med er nå forelsket i meg. Hvorfor? Jeg skiller meg ikke ut. Ikke utseendemessig ikke personlighetsmessig. Jeg følger bare strømmen. Hvordan kan Jace plutselig ha forelsket seg i meg? Noe må jo ha skjedd. En eller annen gang.

Da Jace kom flyttende så jeg slutten på livet mitt. Det var verdens undergang. Han var en motbakke i livet, en veldig bratt en og. Bare det å vite at han var i nærheten gjorde meg anspent og stressa. Hadde jeg vært Kenzie hadde jeg sett på han som en utfordring jeg ville klare. Hadde jeg vært Bree hadde jeg sett på han som en ubehagelighet jeg bare måtte oppføre meg profesjonelt foran. Men jeg er meg, og jeg så på han som en fremmed. Alle de årene med vennskap var låst vekk langt borte. Det var en ny person som kom, men han møtte den samme redde jenta. Jace har rett, alt startet da han flyttet hit. Ikke da han dro.

Bare still spørsmålet, Becca. Liker du Jace tilbake? Liker jeg Jace tilbake? Jeg liker i alle fall øynene hans, smilet hans. Den muntre framtoningen, den lojale holdningen til vennene hans. Jeg har jo ikke tenkt på noe annet enn han siden han kom. En ting er sikkert: jeg liker han bedre nå enn før han dro. Jeg liker måten han er med meg, hvordan han snakker med meg, hvordan han behandler meg. Det er bare et pluss at han ser bra ut og at jentene vil han han.

Kanskje vi trengte en pause. Jace brukte pausen på å forandre seg, jeg brukte den på å hate han. Han er sikker på følelsene sine, jeg vet bare at det jeg føler er ekte.

Vi var to fremmede som måtte bli kjent på nytt. Han er kanskje en motbakke, men han er veien oppover. Jeg kan ikke si at følelsene mine er de samme som før han dro, fordi jeg har forelsket meg i en helt ny person. Å gud, jeg sa ordet. Forelsket.

Kanskje jeg burde snakke med han? Eller det er kanskje ikke et spørsmål ...

Problemet er bare det at Jace ikke er hjemme.

_________________
________________________________
*James Dash på bildet*

Utfordring til alle de vakre leserne mine: skriv navnene til alle karakterene i boka, jeg vil se hvor mange dere husker:)

Som sagt så skal jeg skrive en bok til etter denne. Og som jeg kommenterte så planla jeg den nye boka sammen med denne. Og som jeg spurt før; Hva tror/ønsker du den skal handle om?

Stem og kommenter hvis du synes det er verdt det:)

*
Her kommer spørsmålene dere har sendt inn (bare å sende inne flere, boka er ikke ferdig. Enda.)

Til forfatteren: Ønsker du å bli en skikkelig forfatter en dag, som karriere liksom?
Svar: Jeg elsker tanken på å leve av å skrive. Leve av hobbyen min. Jeg tviler egentlig på at jeg vil klare det ... Men jeg har helt klart tenkt på det.

Til alle: Kjendiscrush?
Becca: Justin Bieber, eller Brent Rivera!
Bree: Shawn Mendes! Eller egentlig Percy Jackson! Men også Johnny Depp og Orlando Bloom. Og Hayden Chritensen.
James: Zack Efron. Haha, neeei, hun Cara Delevigne?
Malcon: Ariana Grande.
Camilla: Liam Hemsworth.
Avery: Tja ... Ian Somerhalder og Paul Wesley.

Til alle: Hvem er den personen dere hater mest av alle?
Becca: Tja ... Jeg hatet jo Jace ... Men nå "hater" jeg jo Malcon. Men jeg hater jo også Donald Trump ... så ja ...
Bree: Øh ... Afrodite?
James: Hater ikke noen.
Camilla: Blir nok Becca, Bree og Kenzie. De er så utrolig slemme.
Avery: Hater ingen ... men jeg kan ikke akkurat si at jeg liker Becca og Bree.

Til alle: Hvem var deres første?
James: Mener du ... kjæreste?
Becca: Vi sier det. Jeg har egentlig ikke hatt en ordentlig kjæreste.
James: Ikke jeg heller.
Bree: Niks.
Camilla: Jeg vet ikke om jeg kan kalle det ordentlig.
Avery: Jeg hadde en. Han het Maguns, han var bare såå ...
Alex: Det var i barnehagen, Avery.

Til Camilla og Avery: Aner dere hvor mye et stereoanlegg koster? Dere bør betale tilbake, sånn seriøst.
Camilla: Vi trenger ikke å betale noe.
Avery: Ikke det at vi ikke kan det for det kan JEG. Men har ikke hørte noe om det heller da.