//Beccas pov.//
BLIKKET JACE GA meg i morges hjemsøker meg enda. Det var som om de blå øynene hans boret seg inn i sjela mi. Okei, ikke så dypt ... Han var sint, oppgitt og irritert på en gang. I tillegg så var han forvirret, såret og skuffet. Hva har jeg gjort han?
Jeg satt på Starbucks i Stillburg og ventet på Kaylee Martinez. Jeg kjente jeg var litt nervøs, tenk hvis vi ikke fant på noe å snakke om? Kleine stillheter er noe av det verste som finnes. Vi kjenner hverandre så vidt! Sist gang vi så hverandre var hos William for snart en måned siden. Jeg har vært her mellom da, men jeg har ikke fått truffet henne. Jeg trodde ikke veddemålet var en seriøs ting en gang.
«Hei!» Kaylee satte seg ned ved bordet.
Jeg smilte. «Hei. Hva har du gjort siden sist da?»
«Fikset komplisert-heten min, du da?» hun hevet øyenbrynene til meg.
Jeg lo. «Rotet det til enda mer.»
«Hva var det vi veddet om igjen?»
«En vanilla bean frappuccino med sjokolade,» nikket jeg. Det var litt rart at vi skulle fortelle om livene våre til en ukjent person. Men det var noe betryggende med det. «Vil du starte?»
Hun ristet på hodet. «Siden livet ditt er såå komplisert kan jeg ikke vente med å høre det,» ertet hun.
Jeg satte i gang med at jeg var forelsket i Jace, men at han ikke likte meg tilbake. Så videre til da han gikk uten å si noe forså å flytte. Han kom tilbake og alt ble forandret. Kranglene våre, Malcon Hauer, Camilla Lund og Bree som sa jeg var selvsentrert.
«Wow, ikke verst.» hun virket imponert, men likevel ikke. Plutselig så jeg likheten mellom henne og Kenzie. Sarkasmen. Den morsomme tonen de alltid har når de snakker, sarkasmen, blikkene og dansingen med øyenbrynene. Oi, glemte jeg sarkasmen?
«Fortell om ditt da.»
«Jeg kunne seriøst skrive en bok om det.» hun rynket pannen som om hun virkelig vurderte det.
«Er det så dramatisk?»
Hun hevet det ene øyenbrynet. «Du aner ikke.»
«Okei, hva er tittelen på boka?»
Hun tenkte seg om. «Jeg er den beste for deg.» [Spoiler alert (Hvis du har tenkt til å lese den andre boken min «Jeg er den beste for deg» bør du bla ned til spoileren er ferdig): Hun begynte historien med at kjæresten lå med bestevenninna. Så flyttet hun hit. Her møtte hun Cameron – han var en dust. På skolen krasjet hun i hans-hvis-navn-som-ikke-skal-bli-nevnt-Austin. Cameron var en player mens Austin var rake motsetningen. Så startet det et drama der Kaylee ble sammenliknet med en jente begge guttene hadde vært sammen med. Kaylee forandret seg og hun ble sammen med Austin. De hadde det bra sammen, men så plutselig forteller Cameron at han også har følelser for henne.
«Wow.» jeg fikk henne til å ta en pause sånn at jeg kunne fordøye det hun sa.
Hun lo. «Jeg er over halvveis nå.» hun fortsatte med at hun og Cameron og åtte andre vant en tur til Paris, og der skjedde det ting som gjorde at hun innså hun hadde følelser for Cameron også. Så dro de hjem og Kaylee slo opp med Austin pga dette. En måned senere var det juleball og Austin og Kaylee gikk sammen. Cameron sang en sang til henne og hun endte opp med å velge han.
«Å. Herre. Gud. Hvordan er det nå?»
Kaylee samlet seg litt. «Jeg er lykkelig med Cameron, han er den rette. Austin kom forresten hjem uken etter festen til William. Vi ... vi jobber med det. Han er såret, men jeg tror han liksom nesten, på en måte, er over det. Før jeg dro så lo vi av en vits.» Spoiler ferdig]
«Hvordan klarte du deg egentlig? Hva med Cameron og Austin?»
«Jeg er egentlig ikke helt sikker ... jeg bare holdt følge på en måte. Vel ... de bor i samme hus og jeg tror ikke de dreper hverandre, men ...»
«Bor i samme hus?»
«Ja? Faen, glemte jeg å si det?» hun så på det uforstående uttrykket mitt. «De er brødre. Tvillinger faktisk.»
«ER DU SERIØS?» jeg holdt på å velte av stolen. Tvillinger?!
Hun kremtet. «Ja ... jeg vet det er litt, ehm, rart ...»
Jeg sukket. «Hvor mye koster en vanilla bean frappuccino med sjokolade?»
Hun lo, lettet. «Hvordan går det med deg egentlig?»
«Bra ... jeg og Jace er ikke venner lengere. Jeg er redd Camilla. Bree og jeg er sure på hverandre. Og jeg holder på med Malcon Hauer. Livet går på skinner.»
«Wow, visste ikke at du hadde ironi i deg.»
Jeg bikket på hodet. «Hva?»
«Ikke for å være en creep eller noe, men jeg leser personer veldig fort. Du er den typen som ler hysterisk hvis du eller noen andre glir og detter, ikke sant?»
Det var skremmende hvor mye Kaylee minte meg om Kenzie.
«Du liker heller ikke å skille deg ut og du er redd for at folk snakker stygt om deg.»
Jeg sukket. Jada, jada.
«Men du er full av energi og sprer glede overalt. Du elsker å gjøre ting og du vil oppleve verden.»
Jeg så på henne. «Hvor gammel er du? Sånn egentlig?»
Hun lo igjen. «Det vil ordne seg. Men Jace virker som en kul person, sikker på at du ikke skal snakke med han?»
Jeg nikket. «Malcon har rett, han fortjener det ikke.»
Hun nikket, men det var tydelig at hun ikke var helt enig.
Det var som om det var Kenzie som satt foran meg, ikke Kaylee. Jeg klarer ikke helt å beskrive det, men de er så like. Jeg og Kaylee har snakket sammen bare en gang før, og allerede får jeg følelsen av at hun allerede kjenner meg. Sånn er det med Kenzie også. Av og til virker det som at hun kjenner folk bedre enn de kjenner seg selv.
«Hvordan er Malcon da? Har du et bilde?»
Jeg tok opp mobilen. «Malcon er ... Malcon. Han er morsom og lett å forstå. Her.» jeg snudde mobilen mot henne.
«Ikke verst.» hun blunket til meg.
Jeg sukket. «Men det er ingen som liker han. De sier han er klengete, irriterende og innbilsk.»
«Huff da.»
Jeg trakk på skuldrene. Jeg bryr meg ikke om hva andre synes om han.
_________________
________________________________
Siste kapittel for i dag! Tror det er igjen ca. Tre kapitler.
- av maratonet.
Hva er yndlingsfargen din?
Min er svart, hvis du lurte!
Gi kapittelet en stemme hvis du syns det er verdt det:)
Jeg dedikerer alle kapitlene til ALLE dere som leser! Elsker dere!
Men dette kapittelet skrev jeg fordi Sjokoladeboller minte meg på en ting angående Austin:) Takkkkkk<3
YOU ARE READING
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
