//Beccas pov.//
Å GUD, HODET mitt verker noe så forferdelig.
Jeg kan ærlig innrømme at det ikke er første gangen, heh, men i natt må jeg ha drukket veldig mye. Tankene mine vil ikke slå seg til ro, noe som gjør meg svimmel og ukonsentrert. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg må ha trykket på ti-sekunder-knappen på Netflix fordi jeg ikke har klart og fulgt med.
Mamma lar meg ligge i sengen, ikke det at hun akkurat er begeistret for at jeg har tidenes hangover. Hun liker ikke at jeg drikker heller, men hun vet det ikke er noe hun kan gjøre noe med. Dessuten så stoler hun på meg. Jeg får greie karakterer, har ingen anmerkninger, så det er ikke noe å klage på.
«Hvordan går det med fylliken?»
Jeg himlet med øynene. «Jævlig!» ropte jeg som svar.
Jace lo. «Hvor mange ganger har jeg sagt at du ikke burde drikke så mye, du tåler det ikke.»
Etter mye stønning og pauser sto jeg ved vinduet og trakk inn den friske lufta. Jace satt i vinduskarmen med mobilen. Solen fikk håret hans til å skinne, og øynene hans lyste litt ekstra.
Han så opp på meg. «Wow, du burde legge deg igjen.»
«Jo takk, hvordan kan du være så munter i dag?» stønnet jeg og presset på tinningen min.
«Det er en vakker dag.»
«Wow, når ble du så poetisk?»
Han himlet med øynene. «Blir du med ut senere i dag?» han flakket litt med blikket. «Jeg vil vise deg noe.»
Jeg bikket på hodet og gransket han. Spurte han meg ut? Bare oss to? Jeg begynte plutselig å smile. «Jeg er med, hvor? Når?»
Han smilte og øynene hans skinte enda mer. «Det er en overraskelse, jeg henter deg klokken åtte.»
Da Jace hadde gått rygget jeg vekk fra vinduet og i speilet til venstre for meg så jeg at jeg fortsatt smilte. Jeg tvang munnvikene ned, men da la jeg merke til hvor rød jeg var i kinnene. Det var jo ikke kaldt ute?
Jeg bikket ned i senga igjen og fortsatte på The Vampire Diares episoden jeg var på. Det virket som at Jace pønsket på noe. Han hadde sett ekstra lenge på meg og blikket hans var like ustødig som det var på ungdomsskolen. Der måtte jeg spole litt tilbake igjen, jeg hadde ikke en anelse om hva som nettopp hadde skjedd i episoden. Hva var det han ville vise meg tro? Og så sent? Jeg ga opp å se på Netflix, hjernen min ville ikke samarbeide.
-
Jace hentet meg ved å rope på meg fra rommet sitt. Jeg møtte han utenfor og han virket annerledes. Klærne var de samme, kanskje en ny genser? Han hadde dusjet også, lukten av han var behagelig. Sitrus og vanilje. Men han virket nervøs igjen. Hendene var puttet nedi bukselommene og hodet var ikke hevet slike det var den første gangen jeg så han etter at han flyttet tilbake. Wow, det er lenge siden nå. Nesten tre måneder. Tiden har gått utrolig fort med alt dramaet som har skjedd.
«Så, hvor er det vi skal?» spurte jeg da han ikke sa noe.
«Det tar fem minutter å kjøre, men som du vet ...»
Jeg lo. «Så er du ikke 18 enda.»
Han geipet til meg. «Det tar maks et kvarter å gå.»
«Bra, tror jeg trenger litt frisk luft.»
Han gjorde tegn til hvilken vei og vi begynte å gå langs veien.
«Men hvor er det vi skal?» spurte jeg igjen.
«Jeg sa jo det, du får ikke vite det før vi er der.»
«Men hvorfor?»
Han ristet på hodet. «Du er så utålmodig. En overraskelse er en overraskelse.»
«Så, hva har du gjort i det siste?» Spurte jeg etter en liten stillhet. Jeg skulle til å legge til at jeg har sett så lite til han på rommet, men fant ut det var best å la være. Jeg ville jo høre ut som den stalkeren.
Han strøk handen gjennom håret. «Jeg har vært mye nede ved jernbanen ... hva med deg?»
«Jernbanen? Ikke si at du henger med sørboerne?!» Jeg hadde hørt rykter om den nedlagte togstasjonen på sørkanten. Den er nedtagget og er omgjort til en boksering. Uten boksing og med bøller som denger hverandre for penger.
Han lo da han så hvor forskrekket jeg ble. «Jeg mente jernbaneundergangen ved Feliciter-senteret.»
Jeg pustet lettet ut. Jeg kan virkelig ikke se for meg Jace skade noen for penger. «Jeg har ikke akkurat gjort så mye, prøver å holde ut med Camilla og Avery.»
«Hvis det hjelper så begynner guttene å gå lei de, de snakker mer om deg og Bree. Senest i går, på festen, så hørte jeg noen sammenlikne dere. Deg og Bree mot Camilla og Avery.»
Jeg så fort på han. «Hæ?»
Han nikket og lo av reaksjonen min. «Dere har aldri trodd dere var noe bedre enn andre og dere var hyggelig mot alle. Det var derfor dere ble så godt likt. Camilla og Avery trodde de var dronninger over hele skolen og kunne herse med alle. Det funket en stund, men nå kommer folk tilbake til dere.»
Jeg smilte og kjente jeg ble varm inne i meg. Vi har gjort alt rett. Malcon og Camilla fortjente ikke alt hatet de fikk, men det de gjorde var slemt. Kanskje ting kan gå tilbake til sånn det var? Det som gjorde meg mest glad var at alle folkene rundt oss likte oss på ekte. Det var ikke en sånn klatre-etter-popularitet-greie liksom.
«Jentene snakker om deg også forresten.»
Jace rynket på brynene. «Hva mener du?»
Jeg bikket på hodet. «Kødder du eller? Du kom tilbake og er så kul.»
Han gliste. «Du glemte et ord. I går sa du jeg var jævlig kul.»
Jeg så forvirret på han. Hø? Jeg skulle til å protestere, men kom hvor full jeg var. «Javel, ok. Du er jævlig kul. Og jentene liker deg.»
Han trakk på skuldrene.
«Hva skal det bety?»
Han stoppet å gå og jeg stoppet med han. «Jeg bryr meg ikke.» han trakk på skuldrene og begynte å gå igjen.
Jeg hengte meg på han. «Du bryr deg ikke? Synes du ikke det er kult? Jeg hørte at Kim ... »
«Jeg bryr meg ikke om hvem som gjør det,» avbrøt han meg.
Hva er greia med oppførselen hans? «Hvorfor ikke det da?» likte han ikke Kim en stund da?
Han sukket. «Fordi jeg er forelsket i en annen.»
_________________
________________________________
*Avery Quetek på bildet*
Stem og kommenter hvis du synes kapittelet/boka er verdt det:)
Plz legg til boka i leselisten din (ikke biblioteket). Dette gjør at andre også kan finne den:)
Hvor lenge har dere vært her på wattpad?
Forresten; kommenter hvis dere vil jeg skal sjekke ut bøkene deres! Trenger inspirasjon og noe å lese!
***
Her kommer spørsmålene dere har sendt inn (bare å sende inn fler! Boka er ikke ferdig enda;)
Til Jace: Peneste jenta du vet om?
Jace: Hm Nina Dobrev kanskje?
Til Becca: Favorittårstid?
Becca: Må nok si sommeren!
Til forfatteren: Hvor lang blir denne boka?
Svar: Er ikke helt sikker enda, men rundt fem kapitler igjen. Tror jeg.
Til Becca: Visste du at dere var populære?
Becca: Det er det som er greia! Jeg visste ikke noe om det! Ja, vi har mange venner og sånn ... og når jeg tenker meg om så ble vi alltid invitert på fester og sånn, men det slo meg aldri at vi var populære. Det var jo det jeg likte med skolen vår, at det liksom ikke var en gjeng som var bedre enn andre.
أنت تقرأ
Det søte liv med nabogutten | ✔️
عاطفيةNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
