//Beccas pov.//
DET ER FREDAG og Jace har ikke vært her en eneste dag i denne uka. James fortalte meg at han er til Chase i Stillbug og at Sean er til bestemoren deres. Men det er vanlig skole ... hva er det som skjer?
Jeg har sendt Jace hundre meldinger der jeg har skrevet at jeg må snakke med han, men jeg har ikke fått noe svar. Jeg har prøvd å få tak i Chase også, men har sier at Jace ikke vil snakke. Åh, hva har jeg gjort? Hva var det jeg tenkte på? Ingenting. Jeg tenkte ikke på noe da jeg bare gikk fra han. Hvordan kunne jeg gjøre det samme jeg selv ble så såret av? Jeg trodde først at Jace var borte på grunn av meg, men at Sean også ikke er hjemme? Jeg vil så gjerne vite hva som skjer.
Jeg gløttet på plakatene som hang på alle oppslagstavlene. Det er bare to uker til Brentballet, noe som vi fikk vite i starten av uka. Som vil si at folk stresser rundt med å kjøpe kjole og å finne seg en date. Jeg og Bree kjøpte våre i går. Til tross for at jeg HATER kjoler så er jeg ganske fornøyd med min, og jeg gleder meg litt til å buke den. Min er rød, lange ermer og har blomstermønster på brystet. Brees er mørkelilla og stroppeløs.
«Ja, jeg satte melet der, men jeg skrev ikke de lappene.» jeg rundet hjørnet og så Bree stå ved siden av skapet til Avery sammen med Herr Teewer.
«Hvorfor tar du opp dette nå?»
«Jeg har nevnt det tusen ganger! Dette er bare første gangen du har hørt etter,» sukket Bree irritert. Jeg så flere i gangen legge merke til dem.
«Jeg vet du prøver å være ...» han mimet perfekt med munnen. «Og jeg skjønner du har press på deg ... men en gjensitting er ikke verdens undergang,» prøvde Teewer å forklare.
«Det er ikke verdens under gang, det er bare urettferdig. Og jeg kan bevise det.» Bree utstrålte selvsikkerhet. Hun pleier aldri å tiltrekke seg særlig mye oppmerksomhet, siden hun vil ikke at alle skal vite om pengene familien har. Hun er redd for at hvis folk vet om det så behandler de henne annerledes. Jeg har alltid beundret henne for det. Det er ikke det at hun gjør alt for å forhindre det, men hun roper det ikke ut liksom. Egentlig så ser jeg litt opp til Bree. Hun opptrer så myndig og vet når hun bør oppføre seg profesjonelt. For å være ærlig så er det en del ting jeg ikke vet om henne. Som f.eks. hva hun gjør når hun er hjemme, om hun har mye press på seg, hvor mange hun egentlig har kysset.
Det så ut som at Teewer interesserte seg først nå. Han så seg rundt på den stadig voksende flokken av elever. «Hvordan da?»
«Enkelt. Håndskriften vel.»
Jeg slo meg selv i pannen, inne i hodet mitt. At det går an. Hvorfor har vi ikke tenkt på det?
Herr Teewer rynket pannen. Enten fordi han synes det var dumt, eller for å skjule hvor dum han også var.
«Og jeg har sammenliknet håndskriften med Avery sin.»
«Mener du at Avery har skrevet lappene selv?» han så på henne som om hun var verdens dummeste menneske.
«Ja, bare se selv.» Bree rakte han en post it lapp og en bok som måtte tilhøre Avery.
Herr Teewer studerte lappen og boka med rynkede bryn. Fram og tilbake. «De likner ... ja ...»
«Og her er min.» Bree rakte han sin egen skrive bok.
Teewer studerte alle tre nøye. «Vi kan ikke være sikre på at det var Avery, men det ser ikke ut som at det var deg heller.» han så opp på henne. «Beklager Gabriella ... jeg skal stryke gjensittingen din nå med det samme.»
Bree smilte. «Takk.»
Herr Teewer nikket og gikk. Håndskriften må ha vært veldig forskjellig, Teewer virket bestemt.
ESTÁS LEYENDO
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
