//Beccas pov.//
Tirsdag.
STILLHETEN VAR FORFERDELIG på skolen.
Det føltes tomt ut. Skolen virket hul. Halvparten av oss sørget, den andre halvparten hadde ikke helt innsett hva som hadde skjedd. Men ingen sa noe.
Alle har hørt om den framtidige fotballstjernen Adam Craster. 15-åringen som pleier å være i avisen minst en gang i måneden. Alle skolene vil ha han til å spille for laget deres, og når han blir eldre står mange klubber med åpne dører for han. Når han skulle bli eldre. Jeg er en av dem som ikke helt har skjønt hva som egentlig har skjedd. Jo, jeg skjønner at han er død. Borte, finnes ikke mer. Men det er vanskelig å skjønne likevel.
Aiden er her ikke. Selvfølgelig er han ikke det. Jace fortalte meg at ingen har fått til å snakke med han. Ikke foreldrene en gang. Jeg vil ikke si at jeg skjønner han, for det kan jeg ikke. Men herregud, det var han som kjørte bilen. Han så broren sin dø. Han skylder på seg selv, klandrer seg selv for å ha drept broren sin.
I timene gjør vi ingenting. Vi må være på de faste rommene til fast tid, men lærerne lar oss sitte stille.
***
Onsdag.
«Har noen hørt noe som helst fra Aiden?» Bree hvisket så lavt at jeg knapt hørte henne.
Jeg ristet på hodet og pirket borti Jace foran meg. «Hørt noe fra Aiden?»
Han og James snudde seg og begge ristet på hodet.
I 10. klasse var Jace, James, Aiden og en som heter Nick en gjeng. Men da Jace flyttet skled de nok litt fra hverandre. James var mye hjemme, Aiden var på skolen, men ikke i timene våre og Nick dro på utveksling.
James så engstelig ut. «Jeg tror ikke noen kommer til å klare å roe han ned.» han strøk hånden fraværende på kjeven.
«Tror dere han er sint?» Bree så spørrende på dem.
De nikket samtidig. «Det er sånn Aiden er, han blir sint. Rasende, og mister ofte kontrollen.»
«Hvordan fikk dere til det sist gang? Å roe han ned, mener jeg.» jeg husket fra da James måtte gå med bandasjer rund hodet.
«Det er ingen metode. Han hører på de han bryr seg om. Det er definitivt ikke oss. Jeg snakket Nick, men han får heller ikke noe kontakt.»
«Hva med foreldrene?»
«Han mener han drepte sønnen deres.»
Vi ble stille.
***
Torsdag.
«Hei, Becca.»
Jeg snudde meg bort fra skapet og rett inn i Malcon Hauer.
«Hei.» det er en stund siden jeg og Malcon har snakket sammen ansikt til ansikt. «Du ser litt sliten ut.»
Han dro hånden gjennom håret. «Olivia skrek i hele natt, jeg satt oppe og holdt henne med selskap.»
Jeg la hånden foran munnen. Olivia er søsteren til Malcon, og bestevennen til Adam. «Å gud, hvordan går det med henne?»
Han trakk slitent på skuldrene. «Ikke så bra tror jeg. Hun ville ikke snakke med meg, men hun jaget meg ikke vekk heller.»
Jeg smilte så vidt. Malcon hadde sittet og passet på henne hele natten.
«Hvordan går det med deg da?» øynene hans var intense.
YOU ARE READING
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
