//Beccas pov.//
HERR TEEWER SÅ skuffet på oss.
«Hva er det som skal til for at ingen skal føle seg alene?» han møtte alles blikk, en etter en.
Mange av oss hadde ikke helt stil seg inn i skole-modus enda. Det er førstetimen og alle er trøtte. Pluss at det er iskaldt ute, og vi som måtte gå til skolen er fortsatt kalde. Okei, det er null grader ute, men det føles ut som tjue minus på grunn av vinden. I tillegg så snør det også. Jeg hadde håpet på at våren ville komme litt tidligere på grunn av det fine været i går. Det enste temperaturen i går førte til var at det ble glatt i dag, speilglatt. Det var nesten komisk utenfor inngangen, folk gled og datt overalt.
«Tom.» Teewer så på han.
«Hvis du har venner er du ikke alene.» Tom trakk på skuldrene.
Vi fikk nettopp vite at Oliver Stewart har flyttet fordi han følte seg alene, at han ikke hadde noen venner. Men sist jeg sjekket så hadde han minst tre. Alle her (elevene) vet at Oliver ikke var fornøyd over vennene sine fordi de ikke var "så populære", noe som gjorde at han ikke ble populær. Han har alltid vært oppmerksomhetssyk.
Med populær mener jeg de alle snakker om, de som liksom blir omtalt som en gjeng. Men dette vet jo ikke lærerne (de skjønner det ikke heller), så nå må vi sitte her og godta kjeft.
«Og hvem er det som har ansvaret for at en har venner?» blikket til Teewer landet på meg.
«Vi,» sa jeg stille.
«Litt høyere Becca.»
«Vi,» sa jeg litt høyere. Jeg vet ikke om du har merket det, men når det kommer til skole er jeg litt usikker. Jeg snakker lett med lærerne og elevene, og hvis jeg skal si noe som ikke er et svar eller en mening. Men når det kommer til å lese høyt, ha presentasjoner, komme med min mening unngår jeg det helst. Jeg elsker oppmerksomhet samtidig som jeg er redd for det. Hvis jeg har gjort noe bra vil jeg at alle skal få vite det, hvis det er negativt blir jeg stresset over hva folk kan si om meg.
Teewer nikket. «Nemlig.» «Så i dag skal dere lage en presentasjon som skal være ferdig til i morgen.»
Vi stønnet. Hva har det i det hele tatt noe med saken å gjøre?
«Det skal være en presentasjon om en annen her i klassen, jeg velger partneren deres.»
Jeg kan vedde hundre kroner på at jeg skal jobbe med Jace.
«Becca og Jace, dere er partnere.»
Hva var det jeg sa?
«Dere får resten av timen ...» skoleklokken ringte. «Det blir leksen for i dag til i morgen!»
Vi stønnet igjen.
-
Bree flyttet seg urolig på stolen «Hvorfor ser Avery sånn på oss?»
Jeg ventet fem sekunder før jeg snudde meg sakte, og tilfeldig, mot der Avery Quetek satt. Som Bree sa, hun stirret på oss.
«Hvorfor hater hun deg sånn bare for å søle på kjolen hennes?»
«To ganger. Husk det.»
Jeg så på henne.
«Ok, greit ... broren hennes kysset meg og ...»
«Wow, wow, wow. Wow! Ro ned litt her. Det har du aldri sagt noe om!»
«Vel, ok. Det skjedde i hagen hans hjemme i Stillburg. I åttendeklasse eller noe. Det betydde ingenting og det var det.»
ESTÁS LEYENDO
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
