//Beccas pov.//
Det virket som at rødtoppen la merke til meg først nå. Blikket hennes målte meg, fra beina og opp til ansiktet. «Er det kjæresten din?»
«Hva? Nei?» svarte jeg.
Munnvikene hennes gikk nedover. «Jeg spurte ikke deg.» «Har jeg sett deg før?»
Wow, bitch much? «Nei, tror ikke det.»
«Åja, nei. Beklager, jeg kjente bare igjen genseren din.» hun snudde seg bort fra meg og så på Jace igjen. «Her er nummeret mitt.» hun ga han en lapp og snudde seg mot Chase. «Du kan også ringe meg.» hun blunket så gikk hun.
«Hva fader var det?» spurte jeg irritert da hun hadde rundet svingen lengere nede. Den jenta der ville vært stjerneeksemplaret til de jentene Fru Utser kaller jenter uten verdighet. Hun spurte ikke om navnene deres en gang! «Hei!» jeg klappet foran ansiktene deres.
«Så du den rumpa?» gliste Chase.
Jace gliste tilbake.
«Herregud, dere er kvalme! Hva mente hun med genseren min? Er det noe galt med den?» jeg så ned på den for å finne en flekk eller noe.
«Jeg tror hun mente at ... nei, bare glem det.» Jace ombestemte seg.
Ok, hva skal det bety?
-
«Så hvor mange fikk dere?» Chase så på oss.
Etter lunsjen fortsatte vi med konkurransen, jeg tror han ene gutten jeg fikk snappen av var tolv ...
«Du får si de først.» jeg telte gjennom alle bildene med de forskjellige guttene en gang til.
Chase gliste. «25.»
«Hah! 26!» jeg smilte overlegent til han.
Jace lo. «32.»
Jeg og Chase så lynraskt på han. 32?!
«Få se.» Chase strakte ut hånden og Jace ga han mobilen sin.
Jeg fulgte nøye med på Chase som telte gjennom alle bildene og snap-kontaktene. 32? Seriøst? Jace har forandret seg utrolig mye. Nå kommer jentene å gir han nummeret liksom, når har det noensinne skjedd før?
Chase rakte mobilen tilbake. «Jeg går og vasker hendene mine, så de lukter minst mulig.»
Vi lo.
«Altså, hvor lenge må jeg ha handa nedi?» Chase trakk ermet sakte opp.
«Ti sekunder?» jeg så på Jace.
Jace så på meg. «Tjue.»
«Ok. Ok.» Chase hadde håndflaten sin ti centimeter over vannoverflaten.
«Vent litt, jeg må filme dette.» jeg tok opp mobilen og ga tommel opp til Chase da jeg sto klar.
«Okei,» pustet han ut. Pustet inn igjen, så ut. «En. To. Tre.» han stakk hånden nedi. Gud, han gjorde det faktisk.
Fiskene reagerte med en gang. Herregud.
«Chase ta opp hånden igjen,» sa jeg stresset.
«Tjue sekunder,» sa Jace.
Chase sto helt stivfrosset med hånden nedi akvariet. Blikket hans fulgte pirajaen som nærmet seg hånden hans.
«Chase.» jeg gikk mot han.
«Femten sekunder.» Jace holdt meg igjen.
Jeg så overrasket på han. «Jace.» ville han at Chase skulle miste hånden?
«Chase,» sa jeg igjen. Dette er farlig! Det er jo en grunn for at det henger et skilt som sier: ikke stikk hånden nedi til pirajaene!
«10.»
«Seriøst Chase!»
Ingen sa noe før Jace telte ned: «Fem, fire, tre, to, en.»
Hånden til Chase føk opp fra vannet. Han strekte ut fingrene for å forsikre seg om at de var der.
«Herregud,» pustet jeg lettet ut.
De så på meg, for så å se på hverandre. Så begynte de å le.
«Hva. Er. Det.»
«Pirajaer er ikke farlige.»
«Ikke farlige? De spiser kjøtt!» protestere jeg.
«Bare hvis de føler seg truet.» Jace klappet meg på skulderen for å begynne å le igjen.
«Du skulle ha sett ansiktet ditt.» Chase pekte på meg.
«Hva? Herregud jeg trodde du skulle miste hånden!»
De fortsatte bare med den teite leinga deres.
-
Jeg var på vei til å sette meg inn i bilen da Jace holdt meg igjen.
«Du, Becca.»
Hjertet mitt hoppet over et slag. Hva? Jeg ristet det av meg. «Ja?»
«Jeg ble avbrutt tidligere i dag, men jeg ville bare si at ...»
Jeg kjente jeg ble anspent. I dag har jeg ikke hatet han. Jeg har ledd og tullet med han. Den "hat-følelsen" har ikke vært der. Det har vært som om den kvelden i 10. klasse aldri har skjedd.
«Jeg vet jeg har såret deg, og jeg er lei for det. Da jeg fikk vite at vi skulle flytte tilbake hit ble jeg glad samtidig som jeg ble nervøs. Hvordan ville du reagere?»
Jeg lukket bildøren sakte. «Jace ... du trenger ikke ...»
«Du reagerte akkurat slik som det var forventet at du ville gjøre. Du hatet meg fortsatt.»
«Jeg hater deg ikke ...»
«Vi fikk ikke akkurat en god start. Det tok ikke lang tid før vi kjeftet på hverandre. Så, det jeg prøver å si er at jeg vil gjøre det bra igjen. I stedet for å starte der vi avsluttet, hva med å starte på nytt?» han pustet ut.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jace har aldri snakket så alvorlig, så voksent. Han er en helt ny person. Noe i Selfhill må ha forandret han. Eller så har han bare vokst opp. Uansett så har han blitt en person jeg har sansen for. En person jeg vil bli bedre kjent med.
Han klødde seg i bakhodet. «Var talen så ille? Jeg var sikker på at det var bra, jeg jobbet med den i hele natt.»
Jeg smilte. Gliste. «Det den beste talen du noensinne har sagt. Vi starter på nytt?» jeg rakte han hånden.
Han tok den. «På nytt.»
«Sorry for at jeg kjeftet sånn på deg forresten.»
Han dultet meg i skuldrene. «Jeg fortjente det sikkert.»
Jeg knuffet han tilbake. «Ja det gjorde du.»
_________________
________________________________
VOCÊ ESTÁ LENDO
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
