//Beccas pov.//
OK, SAMMENLIKNET MED William så var Cameron mye kjekkere.
Herregud, tenkte jeg nettopp det der?
Men selvfølgelig så hadde dødskjekke gutter alltid supervakre kjærester.
Noen sekunder senere åpnet døren seg på nytt og en lang, slank brunette kom inn i gangen. Hun kunne også seriøst ha vært modell. Jenta kom inn og hun presenterte seg som Kaylee Martinez.
Jeg så fasinert på Cameron og Kaylee. De satt sammen på enden av sofaen. De holdt ikke rundt hverandre, men bare på måten de var vendt mot hverandre viste at de virkelig likte hverandre. Likte hverandre på ordentlig liksom.
Chase lente seg mot meg «Bare for sikkerhetens skyld, sånn at du ikke roter til noe ... Ikke nevn navnet Austin foran Cameron og Kaylee.»
Jeg snudde meg mot han, men han lente seg allerede vekk.
Det ringte på og en gruppe på seks-sju jenter og gutter kom inn i gangen.
«Jeg sa dere skulle vente!» ropte Cameron.
I stedet for å svare skrålte de bare.
«Ok, hvorfor bare ikke begynne?» William reiste seg opp og gikk mot lysbryteren.
Det ble helt mørkt, så ble det opplyst i en lys blåfarge. Den blåe t-skjorten min glødet.
Neon party, notert.
Musikk ble skrudd på og vi reiste oss opp og begynte å danse.
Det strømmet på med folk, og det ble tettere og tettere. Jeg og Chase ble presset sammen.
«Hva var de greiene med Austin?» ropte-hvisket jeg.
«Ikke noe spesielt, bare ikke nevn han,» svarte han.
Jeg trakk på skuldrene og lot musikken styre meg. Jeg var ikke den personen som ble full og trengte å bli passet på, men jeg drakk en del. Jeg syntes det var befriende å være glad og ikke ha noen bekymringer i noen timer.
Noen dro meg i armen.
«Jentene sitter i sofaen, bli med!» ropte Mira, kjæresten til William.
Jeg fulgte etter henne til sofaen og satte meg ned mellom Kaylee og ei blondine jeg ikke visste navnet på.
«Ok, ok, hva er det drøyeste du har gjort?» spurte ei.
«Ligget med to forskjellige personer i samme uke,» var det ei som svarte.
«Seriøst?» hvinte alle jentene.
«Så, hvordan kjenner du Chase? Jeg heter Hannah forresten,» spurte, ja, Hannah.
«Han er søskenbarnet til en ... øh ... en jeg kjenner.» Hva skulle jeg si? At han var søskenbarnet til bestevennen min som ikke er bestevennen min lenger, fordi jeg likte han og han ikke likte tilbake på den måten, han sviktet meg og jeg stengte han ute, men ja jeg kjenner Chase.
«Han er søskenbarnet til en fyr hun kanskje har datet,» sa Grace, hun hadde vært der da William hadde sagt det.
«Jeg datet han ikke!» protesterte jeg, igjen.
«Hva med deg og Chase da, har dere noe på gang? Han er jo egentlig ganske kjekk.»
«Hva nei?! Jeg har ikke sett han på to år, sett bort ifra to uker siden.» hun hadde faktisk rett, han var egentlig ganske kjekk.
«Og denne personen han er søskenbarnet til, hvem er det?»
Dette er jo rene avhøret! Og ikke for å være frekk, men jeg hadde ikke lyst til å diskutere Jace med noen ukjente jenter. «Øh ... han heter Jace, 17 år ... øh, naboen min.»
Grace fisket opp mobilen fra baklommen. «Griffo?»
Jeg nikket.
«Wow, han er jo kjekk! Kjekkere enn Chase!» utbrøt hun.
«Få se!» Alle jentene lente seg mot henne.
Jada, han var kjekk. Kjekkere enn Chase. Det irriterte meg fortsatt hvordan han kunne gå igjennom en så vå voldsom forandring mens jeg bare vokste noen centimeter.
«Så, det var Becca, ikke sant? Hvor gammel er du?» spurte Kaylee mens de andre fant frem flere bilder av Jace.
«Jeg blir 17 i mars, hva med deg?»
«17, hvor kommer du fra?»
«Jeg bor i Brenttown, men faren min bor her.»
«Kult, du må være her oftere. Kan ikke huske å ha sett deg,» smilte hun. Jeg merket at hun ikke hadde rørt noe av drikken. Hun flyttet blikket mot stuen og smilte.
«Å, faren min bor på vestkanten så ... Hva ser du på?» spurte jeg.
«Hæ? Å, jeg så bare på Cameron.» munnen hennes trakk seg opp i et smil. «Holder bare øye med han, hvis du skjønner,» lo hun.
Det var så fascinerende å se på henne. Øynene hennes skinte litt ekstra når hun sa navnet hans. Det var så vakkert. Klisje.
«Hvor lenge har dere vært sammen?» spurte jeg.
«Ikke så lenge, litt over en måned.»
«Dere er heldige,» sa jeg stille.
Hun smilte og nikket. Så bleknet smilet.
«Sa jeg noe galt?» spurte jeg. Sa jeg noe galt? Tenkte jeg stresset.
«Hva? Nei, jeg ... det har bare vært litt komplisert ...»
«Hei, jeg er på tiende level i komplisert.» jeg tenkte på Jace-dramaet.
Hun lo. «Jeg er på tjuende.»
«Skal vi vedde?» det kunne vel ikke ha vært så innviklet med det forholdet, de passet jo perfekt sammen. Vent, kanskje det hadde noe med han Austin å gjøre?
«Jeg er med, hvis jeg vinner spanderer du en starbucks neste gang du er her på besøk.»
Jeg gliste. «Jeg vil ha en vanilla bean frappuccino med sjokolade.»
«Kom igjen, vi må få brent av noen kalorier!» hoiet en av jentene og vi reiste oss opp og gikk til dansegulvet.
Lysene blinket i takt med musikken. Musikken dundret i hele kroppen, og jeg var sikker på at gulvet svaiet. Koppene høyt hevet, glisene på plass. Ingen hørte tekstene på sangene, bare bassen som dunket. Jeg registrerte bare bruddstykker, som om lyset ble slått av og på.
Jeg kjente noen gripe meg i armen, over albuen. Jeg snudde meg og ble overrasket over at det var Chase. Han lo og jeg lot han dra meg med litt unna jentegjengen.
Vi beveget oss tett sammen og lit kroppene våre følge takten av musikken. Hendene hans var rundt midjen min, og mine på skuldrene hans. Lysene reflekterte seg i de blå øynene hans. Det var helt fascinerende.
Han var desidert ikke søskenbarnet mitt.
_________________
________________________________
YOU ARE READING
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
